Redigerer Borgerkrigstiden (avsnitt)

=== Haraldsønnenes kongedømme ===
Delingen av makten mellom Haralds sønner, [[Sigurd Munn]] og [[Inge Krokrygg]], fungerte så lenge som de begge var mindreårige. I [[1142]] kom det derimot enda en gang en påstått kongssønn til Norge fra vest over [[Nordsjøen]]. Denne gangen var det [[Øystein Haraldsson]] som hevdet å være sønn av Harald Gille. Øystein krevde sin farsarv, og ble gitt kongsnavn og en tredjedel av kongedømmet Norge. De tre brødre styrte sammen, tilsynelatende i fred, fram til [[1155]].

I henhold til sagaene la Sigurd Munn og Øystein planer om avsette sin bror Inge Krokrygg og dele hans tredjedel av riket. Etter sterkt påtrykk fra sin mor, [[Ingrid Ragnvaldsdatter]], og den innflytelsesrike lendmannen [[Gregorius Dagsson]] besluttet Inge å slå til først. På et møte mellom de tre kongene i Bergen ble Sigurd Munn angrepet av Inges menn før Øystein Haraldsson hadde kommet til byen. Inge og Øystein oppnådde deretter en spinkel enighet, men forholdene mellom dem forverret seg raskt til åpen krig som endte med at Øystein ble tatt til fange og drept i [[Båhuslen]] i [[1157]].

Om Inge hadde gitt ordre om at brødrene skulle drepes eller ikke synes å ha vært diskutert i samtiden. De som hadde fulgt Sigurd Munn og Øystein Haraldsson var ikke villige til å underkaste seg Inge Krokrygg, men fant seg isteden et nytt kongsemne, Sigurd Munns unge sønn [[Håkon Herdebrei]]. Denne utviklingen har blitt sett på som det første tegnet på et nytt vendepunkt i borgerkrigen. De krigførende partiene sprang ikke lenger opp rundt en konge eller tronpretendent, men holdt sammen selv etter at lederen var falt og valgte deretter en ny gallionsfigur. Det opprettholdt formasjonen av en tett organisert krigerfraksjon.

En gallionsfigur var alt unge Håkon kunne være i 1157 da han var kun ti år gammel, men fraksjonen hans fikk ham valgt til konge og fortsatte kampen mot Inge Krokrygg. I [[1161]] maktet de å overvinne og drepe Inge Krokrygg på den islagte fjorden utenfor [[Oslo]] i [[slaget ved Ekeberg]].<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 16-17</ref>