Redigerer Bondetogene 1818 (avsnitt)

== Etterspill ==
Alt før det andre bondetoget hadde regjeringen oppnevnt en forhørskommisjon, ledet av justitiarius [[Jens Christian Berg|J. C. Berg]], for å lede forhørene av de arresterte bøndene. 300 bønder ble brakt inn til forhør på [[Akershus festning]]. Disse ble sendt hjem etter hvert, unntatt fem som ble mistenkt for å være ledere. Lederne ble dømt til både [[straffarbeid]] og store bøter, men ble senere benådet til kortere straffer.<ref name=NH_Sandvik/> 

Da forhørskommisjonen avsluttet arbeidet i desember, ble den avløst av en undersøkelseskommisjon, opprettet ved kongelig resolusjon av [[19. januar]] [[1819]], med [[J. Wulfsberg]] og [[H. C. Smith]] som medlemmer. Disse ble igjen avløst av en domskommisjon som skulle granske 17 menn utpekt av undersøkelseskommisjonen. Blant disse var Halvor Hoel.

I domskommisjonen satt sorenskriver [[Christopher Weidemann]] og [[J. C. Preus]]. De felte dom i sakene [[17. juli]] [[1821]]. Hoel og an annen ble frifunnet, mens to andre ble dømt til to års festningsarbeid, og atter andre til ned til fem års fengsel. Dommene ble anket til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], som avsa endelig dom [[14. mars]] [[1826]]. Denne gang ble Hoel dømt til ett års festningsarbeid, tre fikk tre års festningsarbeid, én ble frikjent og resten fikk dommen stadfestet.

Regjeringens harde reaksjon kan forklares med den vanskelige økonomiske og politiske situasjonen i 1818. Norge var på randen av [[konkurs]], og kong [[Carl Johan]] prøvde å svekke Stortingets makt. Det var derfor viktig for Stortinget og regjeringen å vise styringsdyktighet.<ref name=NH_Sandvik/>