Redigerer Bohols historie (avsnitt)

==Tamblots oppstand, ''moro''-raid, spanjolene styrker sitt nærvær (1621&ndash;1743)==

To antispanske opprør fant sted på øya. Det første ble ledet av [[Tamblot]] i desember [[1621]]. Han var en ''bablayan'' (prest) som så forfedrenes tro truet av den nye tro som de spanske jesuittene bragte med seg. Mens de fleste jesuittene var fraværende, de var i Cebu for å feire jesuittmisjonæren [[Frans Xavier]], fikk han med seg rundt 2&nbsp;000 boholanoer på en oppstand. Da nyheten om opprøret nådde Cebu sendte borgermester Don Juan de Alcarazo en militærekspedisjon over til øya. Den [[1. januar]] [[1622]] begynte en styrke bestående av 50 spanjoler og over 1&nbsp;000 filippinere sin fremrykning på øya. I slaget som fulgte, utkjempet under et voldsomt skybrudd ved Malabago nær Cortes, ble borgermesteren såret og spanjolenes styrker tvunget til retrett. Seks måneder senere forsøkte de et nytt angrep, og ble igjen slått tilbake. Da lyktes det spanske snikmordere å trenge inn i Tamblots leir og drepe ham. Nå var opprøret uten leder, og det var lett for spanjolene å nedkjempe det.
[[Fil:Dauis watchtower.jpg|thumb|Tårnet på dette bildet fra Dauis på Panglao er typisk for de befestninger som spanjolene bygget på grunn av moro-raidene fra Mindanao. Folk flyktet inn i slike tårn for å unngå å bli drept eller tatt som slaver.]]
Etter dette utbygde og styrket spanierne sitt nærvær på Bohol. Det var ikke primært en urolig lokalbefolkning man fryktet, men de stadige ''[[moroer|Moro]]''-raidene fra Mindanao. Sultanatet Sulu sendte i [[1629]] ut en ekspedisjon på plyndringsferd blant de bosetningene spanjolene hadde bygget opp på halvøya [[Camarines]] og på øyene [[Samar (øy)|Samar]], [[Leyte]] og Bohol. I [[1632]] ble Sulus [[sultan Wasit]] og [[Maguindanao]]s [[Muhammad Dipatuan Kudarat|sultan Kudarat]] frender ved inngifte, og de to sultanatene dannet en sterkere allianse. Deretter, i [[1634]], mobiliserte de en styrke på 1&nbsp;500 og angrep blant annet Leyte og Bohol på nytt.

Det var i perioden som fulgte at en rekke av øyas kirker ble bygd ved hjelp av lokale arbeidere, blant den kirkene i Baclayon (men som den står nå er den resultat av endringer fra [[1724]]) og Loboc.

Frem til [[1733]] hadde jesuittene grunnlagt seks bosetninger (kalt ''reducciones''): Loboc, Baclayon, Jagna, Talibon, Inabanga og Maribojoc. Her måtte folket bo; her var det lettere å beskytte dem mot ''Moro''-raid, å kristne dem – og avkreve dem skatt.