Redigerer Bob Dylan (avsnitt)

=== Religion ===
Ettersom han vokste opp i Hibbing, var Dylan og hans foreldre en del av områdets lille jødiske samfunn, og i mai [[1954]] hadde Dylan sin [[Bar mitsva]].<ref>Ifølge Robert Shelton, var Dylans lærer Rabbi Reuben Maier fra den eneste synagogen i området, Hibbing's Agudath Achim Synagogue". Se Shelton, ''No Direction Home'', sidene 35–36.</ref> En periode sent på [[70-tallet]] og tidlig på [[80-tallet]], er preget av Bob Dylans kristne tro, etter at han i januar 1979 ble en «gjenfødt» kristen. Fra januar og frem til april [[1979]] deltok Dylan i bibelstudieklasser på [[Association of Vineyard Churches|Vineyard School of Discipleship]] i Reseda, Sør-California. 

Flere medlemmer av Dylans band ([[Steven Soles]] og [[David Mansfield]]) hadde på dette tidspunkt allerede blitt kristne eller «født på ny», og sluttet seg til [[Vineyard-bevegelsen]]. Én av Dylans tidligere kjærester, Mary Alice Artes, tilhørte også Vineyard-menigheten. På et av menighetens møter tok Artes kontakt med pastor Kenn Gulliksen, fordi hun opplevde at Dylan hadde behov for åndelig veiledning. Pastor Gulliksen gjenforteller det slik: «Larry Myers og Paul Emond dro over til Bobs hus og holdt preken for han. Han svarte ved å si: 'Ja, han ville faktisk ha Kristus inn i livet sitt.' Og han ba den dagen og mottok Herren.».<ref>Heylin, ''Bob Dylan: Behind the Shades Revisited'', p. 494.</ref><ref>Gray, ''The Bob Dylan Encyclopedia'', pp. 76–80.</ref>

Dylan forteller selv i et intervju i 1980 at han, da han ble oppfordret til å delta på bibelkurset Vineyard School of Discipleship – et kurs som pågikk fire dager i uken over en periode på tre måneder – i første omgang reagerte negativt: «Jeg kan på ingen måte bruke tre måneder på dette. Jeg må snarest mulig gjenoppta turnévirksomheten. Men en dag da jeg våknet og satte meg opp i sengen kl. 07.00 om morgenen, følte jeg meg helt enkelt drevet til å stå opp, for så å sette meg i bilen og kjøre av gårde til bibelskolen.»

Ifølge pastor Gulliksen var det et ganske intenst kurs om Bibelen, med vekt på Jesu liv, [[Bergprekenen]], hva det innebærer å være en Jesu disippel og hvordan dele troen med andre.

Med sin jødiske bakgrunn var Dylan godt kjent med mange av de gammeltestamentlige bibelske fortellingene. I et intervju fra 1985 uttrykte Dylan det slik: «Det jeg lærte på bibelskolen var bare…en forlengelse av hva jeg hadde trodd på hele veien, men som jeg ikke hadde vært i stand til å sette ord på.»{{tr}}

Dylans omvendelse skapte stor oppstandelse, samt en god del motvilje, blant hans jødiske venner og slektninger, også hos hans egne barn som var oppdratt i den jødiske tro. Plutselig slo en skokk journalister seg ned utenfor huset deres, og fotfulgte faren når han begav seg til Vineyard-menigheten, i håp om å få bilder av ham på vei inn i en kristen kirke, forteller Howard Sounes i sin Dylan-biografi.<ref>Howard Sounes, Fortellingen om Dylan, s 324, N.W. Damm & Søn A.S., 2001, ISBN 82496-0077-0</ref>

Noen av Dylans artistkolleger reagerte negativt på hans nyvunne tro. Kort tid før [[John Lennon]] ble drept i desember 1980 lanserte Lennon sangen «Serve Yourself», som en negativ respons på Dylans «Gotta Serve Somebody».{{tr}} [[Leonard Cohen]] ble rystet da Dylan i 1979 erklærte at han var omvendt til kristendommen.<ref>{{Kilde bok|ref=refSimmons2013|tittel=I'm your man : Leonard Cohens liv|etternavn=Simmons|fornavn=Sylvie|etternavn2=|utgiver=Cappelen Damm|andre=Oversatt av [[Håvard Rem]]|år=2013|isbn=9788202410476|utgivelsessted=Oslo|sider=334|kapittel=|sitat=}}</ref>

Siden Dylans trilogi med kristne album har hans religiøse tro etter hvert blitt et stadig tilbakevendende emne for gransking. I [[1997]] fortalte han [[David Gates]] fra ''[[Newsweek]]'':
{{Sitat|Her er saken med meg og den religiøse greia. Dette er sannheten: Jeg finner religiøsiteten og filosofien i musikken. Jeg finner den ikke annetsteds. Sanger som «Let Me Rest on a Peaceful Mountain» eller «[[I Saw the Light]]» — det er min religion. Jeg er ikke påvirket av rabbinere, forkynnere, evangelister og alt det der. Jeg har lært mer fra sangene enn jeg har lært av den slags ting. Sangene er mitt leksikon. Jeg tror på sangene.|Dylan til David Gates i ''Newsweek'' 1997<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.newsweek.com/id/97107/output/print
 |tittel=Dylan Revisited
 |forfatter=Gates, David
 |besøksdato=2010-01-21
 |utgiver=Newsweek
 |utgivelsesdato= 1997-10-06
}}</ref>}}

I et intervju publisert i ''[[The New York Times]]'' den [[28. september]] [[1997]], meldte journalist [[Jon Pareles]] at «Dylan sier han nå ikke tilhører noen organisert religion.».<ref>Dylan Interview with Jon Pareles, ''The New York Times'', 28.september 1997; også utgitt i J. Cott, ''Dylan on Dylan: The Essential Interviews'', pp. 391–396.</ref>

Dylan har blitt beskrevet, i de siste 20 årene, som en tilhenger av [[Chabad-Lubavitch]]-bevegelsen<ref>Fishkoff, ''The Rebbe's Army: Inside the World of Chabad-Lubavitch'', s. 167.</ref> og har offentlig og privat blitt sett delta i jødiske religiøse arrangementer, inkludert sine sønners [[bar mitsva]]er. Senere har jødiske nyhetstjenester rapportert at Dylan har «dukket opp» et par ganger på jødisk nyttårsfeiring (De Høye Helligdager) i forskjellige Chabad-menigheter.<ref>{{Cite news
 | first = News Service
 | last = Shmais
 | title = Bob Dylan @ Yom Kippur davening with Chabad in Long Island
 | publisher = Shmais News Service
 | date = 2005-10-13
 | url = http://www.shmais.com/pages.cfm?page=archivenewsdetail&ID=24447
 | accessdate = 2008-09-11
 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080406162202/http://www.shmais.com/pages.cfm?page=archivenewsdetail&ID=24447
 | url-status = dead
 }} {{Kilde www |url=http://www.shmais.com/pages.cfm?page=archivenewsdetail&ID=24447 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-03-06 |arkiv-dato=2008-04-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080406162202/http://www.shmais.com/pages.cfm?page=archivenewsdetail&ID=24447 |url-status=yes }}</ref>
For eksempel deltok han i Menigheten Beth Tefillah, i [[Atlanta, Georgia]] den [[22. september]] [[2007]] ([[Jom Kippur]]), og ble kalt opp til [[Torah]]en for den sjette aliyah.<ref>{{Cite news| first=Arutz| last=Sheva | title = Day of Atonement Draws Dylan to the Torah | publisher = Arutz Sheva—Israel National News | date = 2007-09-24 | url = http://www.israelnationalnews.com/News/Flash.aspx/133709| accessdate = 2008-09-11}}</ref>

Dylan har likevel fortsatt å spille sanger fra sitt gospelalbum under konserter, og av og til coverversjoner av tradisjonelle religiøse sanger. Han har også kommet med tilfeldige referanser til sin religiøse tro – som i et intervju fra 2004 med ''[[60 Minutes]]'', hvor han fortalte [[Ed Bradley]] at «den eneste personen du må tenke deg om to ganger om å lyve til er enten deg selv eller Gud». Han forklarte også sin konstante turneplan som en del av et røverkjøp han gjorde for lenge siden med «sjefskommandøren – på denne jorden og i en verden vi ikke kan se».<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.cbsnews.com/stories/2004/12/02/60minutes/main658799.shtml%20"
 |tittel = Dylan Looks Back
 |besøksdato = 2009-02-25
 |forfatter = Leung, Rebecca
 |utgivelsesdato = 2005-06-12
 |utgiver = CBS News
}}</ref>

Det er på det rene at mange av Dylans senere tekster, på samme måte som hans tekster fra 1960- og 1970-årene, inneholder en rekke referanser til bibelske fortellinger, både fra Det gamle og Det nye testamente, uten eksplisitt å gi uttrykk for hans personlige tro. I boka ''Restless Pilgrim: The Spiritual Journey of Bob Dylan'' mener forfatterne Scott M. Marshall og Marcia Ford å finne belegg i Dylans tekster for at han som jøde fortsatt tror på Jesus som Messias.<!--Fjernet død referanse, men ny trengs -->