Redigerer Blond (avsnitt)

== Folkeminne, kultur og antropologi ==

[[Fil:013MA Blonde boy.jpg|thumb|De såkalte «Blonde Kouros-hode», fragment av en statue av en ungdom fra [[oldtidens Hellas]], ca. 490–480 f.Kr. Det er funnet malingsrester av brunblond farge på marmoren. I dag i Acropolismuseet i [[Athen]].]]
[[Fil:The Gold Hair that Loki Made.jpg|thumb|Etter at den vakre Siv fikk klipt av seg håret måtte den listige Loke i [[norrøn mytologi]] skaffet nytt av rent gull.]]

I løpet av den første perioden av [[Romerriket]] ble blondt hår assosiert med [[Prostitusjon|prostituerte]] som da bar blonde [[parykk]]er eller farget håret sitt. I den senere perioden ble blondt hår mer sosialt akseptabelt og ønskelig, selv i de høyere samfunnsklassene.<ref name="sherrow" /> Eksempelvis er den fysiske framtoningen til keiser [[Nero]], som nedstammet fra en [[aristokrati]]sk familie, beskrevet av historikeren [[Sveton]] som «...hans hår var lys blondt,... hans øyne var blå...»<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Nero*.html#51 «Suetonius • Life of Nero»]. ''Penelope.uchicago.edu.''</ref> I henhold til forskeren Francis Owens beskrev romerske nedtegnelser et meget stort antall velkjente romerske personligheter som var blonde.<ref name="owens"> Owen, Francis (1993): [http://books.google.com/books?id=WEqPGQAACAAJ&dq=The+Germanic+people ''The Germanic people; their Origin Expansion & Culture''], Barnes & Noble Books ISBN 0-88029-579-1, ss. 49.</ref> I tillegg er det nedtegnet rundt 250 personer med navnet ''Flavius'', som betyr blond, og det er mange navn som ''Rufus'' og ''Rutilius'', som betyr henholdsvis [[Rødt hår|rødhåret]] og rødaktig hårfarge. De følgende romerske gudene skal etter sigende ha blitt beskrevet med blondt hår: [[Eros|Amor]], [[Apollon|Apollo]], [[Aurora (gudinne)|Aurora]], [[Dionysos|Bacchus]], [[Ceres (gudinne)|Ceres]], [[Diana (gudinne)|Diana]], [[Jupiter (gud)|Jupiter]], [[Mars (gud)|Mars]], [[Merkur (gud)|Mercury]], [[Minerva]] og [[Venus (gudinne)|Venus]].<ref name="owens" />

I [[middelalderen]] ble blondiner ofte assosiert med en forførerske; eksempelvis ble ''[[Bibelen]]''s [[Adam og Eva|Eva]] fram til slutten av [[1300-tallet]] vanligvis framstilt som blond, mens [[jomfru Maria]] ble framstilt som brunette.<ref name="sherrow" />

I [[norrøn mytologi]] ble [[Tor]]s hustru [[Siv (mytologi)|Siv]] beskrevet som blondine.<ref>Byock, Jesse (overs.) (2006): ''The Prose Edda'', Penguin Classics. ISBN 0-14-044755-5: ss. 92.</ref> Siv ble regnet for å være svært vakker, og hennes hår ble sammenlignet med [[gull]]. ''[[Skaldskaparmål]]'' fortelles det hvordan [[Loke]] skar av Sivs hår, men da Tor oppdaget dette, tvang han Loke til å love at han skulle erstatte Sivs tapte lokker med et nytt hår av gull. Loke holdt løftet ved å få noen [[Dverg (mytologi)|dverger]] kalt ''Ivaldis sønner'' til å smi et [[magi]]sk hår av gull. «Sivs hår» ble også en [[kjenning]] for gull i skaldediktningen. 

I eddadiktet ''[[Rigstula]]'' i ''[[Den eldre Edda]]'' er den blonde mannen Jarl framstilt som stamfar til krigerklassen. I nordeuropeisk [[folkeminne]] verdsatte [[Fe (eventyr)|feer]] og [[alv]]er blondt hår hos mennesker. Spedbarn med blondt hår var mer utsatte for å bli stjålet og erstattet av byttinger, og unge blonde kvinner var mer utsatt for å bli lurt av sted til alvenes land.<ref>Briggs, Katharine (1978): ''An Encyclopedia of Fairies, Hobgoblins, Brownies, Boogies, and Other Supernatural Creatures'', «Golden Hair», Pantheon, ISBN 0-394-73467-X. ss. 194.</ref>

[[Fil:Franciszek Żmurko - Blonde head.jpg|thumb|left|upright|''Głowa blondynki'' eller «Blondt hode», maleri på kartong av Żmurko Franciszek (1859–1910)]]
I europeiske folkeminner om alver ble blondt hår ofte tilskrevet [[helt]]er og heltinner. Det kan framstå i teksten, som i [[Marie-Catherine d’Aulnoy]]s ''La Belle aux cheveux d'or'' («Fortellingen om vakre Gullokk»), eller i illustrasjonene som fulgte fortellingene.<ref>Warner, Marina (1996): ''From the Beast to the Blonde: On Fairy Tales And Their Tellers'', Farrar, Straus and Giroux, ISBN 0-374-15901-7. ss. 362–366</ref> Et kjent unntak er [[eventyr]]et om [[Snøhvit]] som på grunn av sin mors ønske er «rød som blod, hvit som snø, og sort som ibenholt»,<ref>Brødrene Grimm (1812): [http://en.wikisource.org/wiki/Little_Snow-White «Little Snow-White»]. ''Grimm's Fairy Tales''.</ref> og således har sort hår.<ref>Warner, Marina (1996): ''From the Beast to the Blonde: On Fairy Tales And Their Tellers'', Farrar, Straus and Giroux, ISBN 0-374-15901-7. ss. 365</ref> Denne tendensen opptrer også i mer formell litteratur, eksempelvis i [[gresk mytologi]]. Afrodite er kjærlighetsgudinnen og hadde «gyllent hår» i henhold til manuskriptet ''[[Oxyrhynchus Papyri]]'' tilskrevet den greske poeten [[Ibykos]], og [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' og senere hos [[Coluthos]]' ''Helenas voldtekt''.

I [[Miguel de Cervantes]]' ''[[Don Quijote]]'' er idealskjønnheten Dulcinea, og hennes «hår er som gull». I [[John Milton]]s dikt ''[[Det tapte paradis]]'' har edle og uskyldige Adam og Eva «krøller av gull»,<ref name="milton"> Milton, John (1674): [http://books.google.com/books?id=kbO9UPxIyVAC&pg=PR40&lpg=PR40&dq=in+paradise+lost+is+adam+blonde&source=web&ots=lZ0mbGzjYy&sig=hHJtSzuIwni2_e9mhejPsEqgjLI#PPA93,M1 ''Paradise Lost: A Poem in Twelve Books'']. Google Books</ref><ref>Milton, John (1674): «Book IV». ''Paradise Lost''. «Her unadorned golden tresses wore»</ref> Kvinneforføreren og hovedpersonen i [[Guy de Maupassant]]s roman ''Bel Ami'' (1885) som «minnes helten fra populære romanser» har «lett rødlig, kastanjeblondt hår», mens mot slutten av [[J.R.R. Tolkien]]s verk ''[[Ringenes herre]]'', ble det særskilt fordelaktige året som fulgte krigen om ringen uttrykt i en helligdom av et særskilt høyt antall blonde barn.

[[Fil:Bundesarchiv Bild 119-5592-14A, Gruppe von HJ-Jungen.jpg|thumb|Blonde [[Hitlerjugend]]-gutter [[1933]] fotografert av [[Rassenpolitisches Amt der NSDAP|rasepolitisk byrå]] i [[NSDAP|det tyske nazistpartiet]] som eksempler på «karakterhoder». {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
I [[rasebiologi]]en, spesielt den som ble bedrevet i [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazityskland]], ble blonde mennesker i nazipropagandaen framstilt som mer «[[Ariere|ariske]]» og av den grunn «bedre» mennesker enn andre «raser», til tross for at flere framstående nazister ikke selv framsto som spesielt blonde, blant annet [[Adolf Hitler]].

[[Fil:Marilyn Monroe and Jane Russell at Chinese Theater 2.jpg|thumb|Skuespillerne Marilyn Monroe og Jane Russell fotografert i 1953, i forbindelse med premieren på filmen ''Gentleme prefer blondes''. Monroe framstilte den blonde hovedpersonen i filmen, og Russell spilte hennes brunhårede venninne.<ref name="sherrow" />]]
I samtidens [[populærkultur]] er det ofte blitt en klisjé at menn generelt synes at blonde kvinner er mer tiltrekkende enn kvinner med annen hårfarge. Forfatteren [[Anita Loos]] populariserte dette i sin muntre roman ''[[Herrer liker blonde piker (roman)|Herrer liker blonde piker]]''; romanen ble utgitt i [[1925]] og filmatisert for første gang i [[1928]]. I 1949 hadde en [[Gentlemen Prefer Blondes (musikal)|musikal]] basert på boken premiere, og [[Herrer liker blonde piker|en ny film hadde premiere i 1953]] med blant annet [[Marilyn Monroe]] i hovedrollen som den blonde kvinnen.<ref name="sherrow" />

I populærkulturen har det også blitt hevdet at blondiner har det morsommere enn andre kvinner; reklamen for hårproduktet [[Clairol]] er et eksempel på dette, med spørsmålet «Er det sant at blondiner har det morsommere (enn andre)?» som en fast overskrift. En del kvinner som har bleket håret har rapportert at andre da forventer at de er mer opptatt av lettvint og enkel moro. Den blonde stereotypien er også assosiert med det å være mindre seriøs og mindre intelligent.<ref name="sherrow" /> Den feilaktige slutningen at blonde kvinner skal være mindre intelligente enn gjennomsnittet, og derfor må klare seg ved hjelp av sitt utseende, kommer blant annet til uttrykk i de såkalte [[blondinevits]]ene.<ref>[http://www.blondinevitser.net/ Blondinevitser - Morsomme vitser om blondiner!] {{Wayback|url=http://www.blondinevitser.net/ |date=20110315211625 }}</ref> Det er antatt at opprinnelsen til «den dumme blondine» var en blond, fransk prostituert ved navn Rosalie Duthe fra [[1700-tallet]] som hadde rykte på seg for å være vakker, men mindre intelligent, noe som ga en dramatiker inspirasjon til å skrive et skuespill om henne, kalt ''Les Curiosites de la Foire'' (Paris 1775).<ref name="sherrow" />

Det har blitt laget en rekke filmer som spiller på denne [[stereotypi]]<nowiki/>en, og skuespillerne [[Marilyn Monroe]], [[Judy Holliday]], [[Jayne Mansfield]] og [[Goldie Hawn]] har ofte blitt tildelt roller i denne sjangeren. Filmregissøren [[Alfred Hitchcock]] foretrakk å ha blonde kvinner i sentrale roller, fordi han mente at de var de siste som publikum ville mistenke, og sammenlignet dem med «jomfruelig snø som blodige fotspor vises enda tydeligere i» (engelsk: «virgin snow that shows up the bloody footprints»). Dette har avledet begrepet «Hitchcock-blondine».<ref>Allen, Richard (2007): ''Hitchcock's Romantic Irony''. Columbia University Press. ISBN 978-0-231-13574-0.</ref> Denne stereotypen har ført til en motfortelling om blondiner som gjør de (lave) forventningene til skamme; ett eksempel er filmen ''[[Lovlig blond]]'' (2001) hvor hovedpersonen, den tilsynelatende overfladiske blondinen framstilt av [[Reese Witherspoon]], lykkes på Harvard til tross for at omgivelsene hennes tror at hun som er blond og vakker, ikke kan være intelligent eller akademisk anlagt.<ref name="sherrow" />