Redigerer Blindern Studenterhjem (avsnitt)

== Historie ==

=== Grunnleggelsen ===
[[Fil:Blindern Studenterhjem OB.Y3022.jpg|thumb|Blindern Studenterhjem i 1927. Hybelhuset og bofellesskapet like ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] på [[Blindern]] ble tegnet av arkitekt [[Nicolai Beer]] i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] formspråk og reist 1922–1926. Bygningene ble [[fredet]] av [[Riksantikvaren]] i 1997.{{byline|[[Anders Beer Wilse]] / [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Blindern Studenterhjem A-10002 Ua 0003 025.jpg|thumb|Blindern Studenterhjem sett fra [[Blindernveien]] i 1939.{{byline|Anders Beer Wilse / Oslo Museum}}]]
Medisineren og filantropen [[Alette Schreiner]] tok i 1917 initiativ til opprettelse av et hjem for mannlige studenter. Forholdene for studenter rundt [[første verdenskrig]] var vanskelige på grunn av høye varepriser (såkalt [[dyrtid]]) og generelt prekære boligforhold i hovedstaden<ref name=Fot03 /><ref name=Fot04 />. De dårlige boligforholdene gikk ut over rekrutteringen til Universitetet. Samtidig hadde en rekke skipsredere og aksjespekulanter («[[jobbetid|jobbere]]») tjent seg søkkrike ved å utnytte Norges nøytralitet under verdenskrigen. Schreiner tok derfor til orde for at de mange «løse pengene» som fantes burde brukes til å bedre studentenes kår gjennom et studenthjem. Hun kontaktet en rekke privatpersoner og ba om større eller mindre bidrag. I alt ble det samlet inn ca. 1,8 millioner kroner, inkludert betydelige bidrag fra staten og kommunene [[Oslo]] og [[Aker]].<ref name=Fot05 />

Etter å ha vurdert tomter på [[Bygdøy]], [[Smestad]] og [[Tøyen]] valgte til slutt byggekomiteen en tomt på Blindern, som på den tiden nærmest var ubebygd. Dette var før det var vedtatt å flytte universitetet til området. Arkitekt [[Nicolai Beer]] fikk oppdraget å tegne «Studenterhjemmet på Blindernbakken» som var arbeidstittelen på prosjektet.<ref name=Fot06 /> Byggearbeidene tok til i 1922, men bygget sto ikke ferdig før i 1926. De første studentene flyttet imidlertid inn høsten 1925, så dette regnes som studenthjemmets åpningsår.

=== 1925–1940 ===
Under den offisielle innvielsen i 1926 avsluttet Alette Schreiner sin tale med å si: {{Sitat|Det er Blindern Studenterhjems hensikt og mål å samle studentene uansett deres sosiale opprinnelse og religiøse og politiske anskuelse, uansett også i størst mulig grad deres økonomiske stilling. I dette siste fyller stedet ikke helt sin oppgave, men vi stoler på at det skal komme etter hvert.|Eilertsen, Ivar (red.), ''Blindern Studenterhjem 1975-2000''<ref name=Fot07 />}} Schreiner kastet her lys på det som skulle bli studenthjemmets byrde den første tiden – den svært høye husleien. Byggekostnadene hadde sprengt alle rammer; de totale omkostningene var på 2,8 millioner, en million mer enn budsjettert. Det ble derfor nødvendig å sette husleien til 195 kroner per måned i stedet for den planlagte summen på 65 kroner per måned. 195 kroner i måneden var en svimlende sum for den alminnelige student på denne tiden, så kun økonomisk privilegerte studenter hadde råd til å flytte inn. Studenthjemmet høstet til dels kraftig kritikk for dette. I [[Dagbladet]] omtalte for eksempel skribenten [[Paul Gjesdahl|Pueblo]] Blindern Studenterhjem som «studenter-paladset».<ref name=Fot05 />

==== Studentmiljøet de første årene ====
[[Fil:Studenterhjemmet Blindern - no-nb digifoto 20160229 00213 NB NS NM 08175.jpg|thumb|Beboere i [[studenterlue]]r utenfor [[hybelhus]]et på Blindern på 1920-tallet. Hjemmet var forbeholdt menn fram til 1976. Blindernguttene var utpreget [[borgelig]]e og [[konservativ]]e, med overvekt av [[Candidatus juris|juss-]] og [[Candidatus medicinæ|medisinstudenter]].{{byline|Narve Skarpmoen/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Studenthjemmets sosiale miljø ble preget av de høye losjiprisene og må kunne betegnes som relativt homogent. [[Candidatus juris|Juss-]] og [[Candidatus medicinæ|medisinstudenter]] var i flertall, og blindernguttene framsto som [[borgerlig]]e og [[konservativ]]e hva angår politisk ståsted. Den venstreradikale bevegelsen [[Mot dag]] som hadde en viss oppslutning blant studenter og [[intellektuelle]] på 1920- og 1930-tallet, fikk ingen medlemmer på studenthjemmet.<ref name=Fot08 /> Man kan imidlertid ikke hevde at blindernbeboerne levde et utpreget [[luksus]]liv. Det ble lagt an til mest mulig økonomisk drift, blant annet sto det i reglementet at det var forbudt å brenne leselampe og taklys samtidig. I tillegg var reglementet strengt når det gjaldt damebesøk. Det var forbudt med kvinnelige besøkende etter et visst klokkeslett og aldri uten forhåndstillatelse.

=== 1940–1945 ===
[[Fil:8462 Oslo. Studenterhjemmet. Blindern - no-nb digifoto 20151203 00182 bldsa PK10066.jpg|thumb|Gammelt [[postkort]] med flyfoto av anlegget. [[Villa Eika]] øverst til høyre i bildet var bolig for husfaren ved studenthjemmet, men huser i dag blant annet Studentparlamentet og Velferdstinget.{{byline|K. Harstad / Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:2169 Oslo. Universitetet., Studenterhjemmet. Blindern - no-nb digifoto 20151203 00174 bldsa PK10035.jpg|thumb|«Oslo. Universitetet., Studenterhjemmet. Blindern.» Universitetsområdet ble bygd ut fra 1930-tallet og framover. Farmasi-, kjemi- og fysikkbygningene på Nedre Blindern kom først. Øvre Blindern var jorder til 1960-tallet. {{byline|K. Harstad / Nasjonalbiblioteket}}]]

Få dager etter [[angrepet på Norge|invasjonen i 1940]] krevde den tyske okkupasjonsmakten studenthjemmets vestfløy, og i løpet av mai samme år flyttet [[Gestapo]] inn. Hjemmet ble dermed delt i en studentfløy og en Gestapo-fløy. Det hersket en isfront mellom studentene og tyskerne. De spiste samtidig, men satt adskilt uten å veksle ord. Oppholdsrommet ble delt med en skillevegg. Blant studentene ble det ble organisert enkelte illegale grupper og i kjelleren til husfar [[Jan B. Jansen|Jan Jansen]], Villa Eika øst for studenthjemmet, ble motstandsavisa ''[[Bulletinen]]'' redigert.<ref name=Fot05 /> Isfronten tok slutt i mars 1942 da husfar ble avsatt, de ansatte sa opp og samtlige studenter flyttet ut.<ref name=Fot09 /> Okkupasjonsmakten ([[Organisation Todt]]) disponerte dermed hele anlegget ut krigen, og lederen , SS-Standartenführer Willi Henne (1907-77), satt på kontoret fra april -42 til mai -45 og administrerte derfra nazistenes byggearbeider i hele Norge, med det reelle hovedansvaret for at ca 17.000 slavearbeidere, særlig russere, serbere og polakker, omkom på norsk jord under umenneskelige forhold, bl.a. under arbeidet med jernbanen i Nord-Norge.

I [[vestibyle]]n i hovedbygget henger en minnetavle for de 20 blindernguttene som mistet livet under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Sentrale ledere av den sivile [[Hjemmefronten]] som [[Alf Sanengen]], [[Magnus Jensen]] og [[Jan B. Jansen|Jan Jansen]], hadde bakgrunn fra Blindern Studenterhjem.
Spor etter det tyske nærværet kan erfares den dag i dag i form av skriblerier på tysk på enkelte kjellervegger og et markert søkk i gulvet i inngangspartiet til matsalen. Dette stammer fra gjentatt tramping av tyske støvelhæler når de gikk opp i rett på vei inn for å spise.<ref name=Fot10 />

Det aller mest markante sporet etter tyskerne er [[bunker]]en som er anlagt under vestfløyen og områdene rundt (se eget avsnitt). Den 30. juni 1945 ble Kompani Linge dimittert i en seremoni mellom fløyene på Studenterhjemmet.

=== 1945–1976 ===
Etter krigen ble den alminnelige driften på studenthjemmet tatt opp igjen. Den store gjelden etter byggingen begynte å avta, og det ble et mål å forsøke å holde losjiprisene nede. Det sies blant annet at ledelsen skrøt av at kostprisen lå under [[botsfengselet]]s.<ref name=Fot11 /> Studenthjemmet ble imidlertid fortsatt ansett for å være dyrt, og snobbestempelet stedet hadde hatt siden starten ble værende. Dette kunne være gjenstand for både ergrelse og munterhet blant beboerne. Under diverse arrangementer synges fremdeles revysangen fra 1950 «Kjære Universitas» som ble skrevet som en satirisk reaksjon på [[Universitas (avis)|studentavisas]] påstander om det snobbete miljøet. Sangen inneholder strofer som: {{Sitat|Nei, Blindern er’kke stedet nå,<br />som våre fedre bodde på.<br />Snart er det blitt en allmenn skikk,<br />å bruke trikk.<br />På veggen har vi Munch og no’,<br />men vi ha’kke Michelangelo.<br />Det viser jo at vi kan bo,<br />som andre folk.|«Kjære Universitas», fra ''Ha det lurt'' (1950)}}

Likevel må det understrekes at studenthjemmet i denne perioden gradvis fikk beboere fra nye sosiale grupper og med økt variasjon innen studieretning. Dette hang sammen med at husleien relativt sett var lavere enn hva den hadde vært de første årene, og naturligvis også med at større deler av befolkningsmassen begynte å ta høyere utdanning. Studenter ble rekruttert fra flere sosiale sjikt.

==== Universitetet vokser seg nærmere ====
På 1960-tallet foregikk det en storstilt utbygging av universitetet på Blindern, noe som førte til at universitetet vokste nærmere og nærmere studenthjemmet. Dette medførte både fordeler og ulemper for studenthjemmet. En opplagt fordel var at beliggenheten, vegg i vegg med brorparten av universitetet, var svært gunstig for den enkelte student. Spesielt var dette en fordel når det gjaldt tilgangen til lesesalsplasser som det var stor mangel på, og enorm rift om, blant 1960- og 1970-tallets studenter. Beboerne på studenthjemmet kunne nærmest spasere bort på lesesalen i tøfler og morgenkåpe, holde av en plass, gå tilbake og spise frokost, for deretter å begynne dagens leseøkt.

En ulempe ved utbyggingen av universitetet var at Blindern Studenterhjem måtte leve med en overhengende fare for [[ekspropriasjon]] av hele anlegget. Universitets- og høgskolekomiteen av 1960, den såkalte Kleppekomiteen etter lederen [[Per Kleppe]], foreslo at studenthjemmets arealer skulle benyttes til å utvide universitetsområdet. Komiteen uttalte i 1963: «Det er dog komitéens forutsetning at man snarest mulig søker å gjøre den resterende del av Blindern Studenterhjems område bebyggelig for universitetsformål.»<ref name=Fot12 /> Krefter ved studenthjemmet mobiliserte for bevaring, og etter flere runder med forhandlinger med universitetet og myndighetene, ble det vedtatt å leie ut idrettsplassen nord for hovedbygget. Den er i dag parkeringsplass for universitetet.

1960-tallet var også preget av forandringer til nytte for studentvelferden blant beboerne. Det minimalistiske festlokalet Valhall, som befinner seg i østfløyens kjeller, ble åpnet i 1965, mens studenterhytta Småbruket i [[Bærumsmarka]] ble skaffet til veie i 1967.

==== Politisk tendens ====
Slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene var preget av konflikter som sto i nær sammenheng med [[Sekstiåtterne|68-eropprøret]] og den generelle radikaliseringen av studentmiljøet. Studenthjemmet og dets beboere måtte forholde seg til endringene i samfunnet rundt. Syv av beboerne ved hjemmet har vært formenn i [[Det Norske Studentersamfund]] i perioden 1947–1972; seks av dem har representert [[Den Konservative Studenterforening]] (DKSF). Ved valget til styret i Studentersamfunnet i 1967 ble det flertall til DKSF, og tre av studenthjemmets beboere ble innvalgt i styret. Valgseieren over det røde alternativet ble angivelig sikret gjennom busslaster som fraktet Blindern-gutter til valglokalet.<ref name=Fot05 /><ref name=Fot13 />

I takt med avpolitiseringen av studentlivet har den politiske konformiteten ved Blindern Studenterhjem avtatt siden 1970-årene.<ref name=Fot05 />

==== Damesaken ====
Den største omveltningen i studenthjemmets historie skjedde i 1976 da det ble åpnet for at også jenter skulle kunne flytte inn. I sine første 50 år hadde Blindern Studenterhjem vært et rent guttehjem, men tidlig på 1970-tallet ble det stilt spørsmål ved denne praksisen. I november 1973 ble det ved et allmannamøte reist spørsmål om studenthjemmet kunne åpnes for kvinnelige studenter. Det ble deretter nedsatt en «damekomité» med mandat «å utrede praktiske spørsmål i forbindelse med «damer på Bruket»». Komiteen leverte to utredninger, blant annet med forslag til endringer i statuttene og diverse nødvendige utbedringer. Ved allmannamøtet [[29. oktober]] [[1974]] stemte 66,2 prosent av beboerne ja til spørsmålet: «Bør kvinner bli leietagere ved Blindern Studenterhjem?» I februar året etter vedtok styre og råd at ordet «mannlig» skulle tas ut av studenthjemmets statutter for inntak. Det ble bestemt at kvinnelige studenter skulle kunne tas inn fra og med høsten 1976. Den høsten flyttet 36 jenter inn på Blindern Studenterhjem. Siv Hunstad var den aller første kvinnelige blindernbeboeren.<ref name=Fot14 />

Den viktigste årsaken til at kvinner ble gitt adgang til studenthjemmet var økonomi. Studenthjemmet kunne ikke ta seg råd til å overse en potensielt stor gruppe betalende studenter. Av andre vektige argumenter for, kan man trekke fram likestillingsaspektet og at man anså det som fordelaktig for miljøet med jenter til stede. Blant dem som var mot jenters adgang var det redsel for at tradisjoner skulle utvannes. Det ble i tillegg ytret skepsis til om boforhold slik som toalettfasiliteter kunne tilpasses til en overkommelig kostnad.

=== 1976 til 2000 ===
Det viste seg raskt at det var vellykket å la jenter bo på studenthjemmet. Hele 1970-tallet var likevel preget av økonomiske utfordringer, og man innførte derfor [[dugnad]], etter en avstemning blant beboerne. Dugnadsordningen, som fortsatt eksisterer, går ut på at alle beboere to ganger per semester blir satt til å utføre ulike kostnadsbesparende oppgaver. De første årene omfattet ordningen blant annet oppussing av rom, men dette sluttet man med på 1990-tallet etter flere episoder med misnøye med det utførte arbeidet. Dugnaden har etter hvert blitt vridd i retning av forefallende arbeid slik som postsortering, toalettvask, raking og plukking av sneiper. Andre kostnadsbesparende tiltak som kom på 1970-tallet var å la studentene forsyne seg med mat selv og vaske sine egne rom.

I 1987 ble biljardrommet i kjelleren gjort om til festlokale og bar. Billa, som baren heter, er senere modernisert flere ganger.

==== Fredning ====
I 1992 foreslo studentsamskipnaden å reise et Studentenes hus på Blindern Studenterhjems tomt, og på omtrent samme tid ønsket Oslo kommune å legge Blindernveien i ny trasé over parkanlegget. Det var tydelig at studenthjemmets arealer fremdeles var truet. Det ble derfor startet arbeid for å få anlegget fredet. I 1995 kom den første innstillingen om fredning fra [[riksantikvaren]],<ref name=Fot15 /> og i 1997 ble både bygningene, store deler av innboet (inkludert [[pissoar]]et i kjelleren) og hele parkanlegget vedtatt fredet.<ref name=Fot16 />

=== 2000 til 2012 ===
[[Kvalitetsreformen]] som ble innført ved universitetene i 2003 har fått en viss innvirkning på bomønsteret på studenthjemmet. Et sentralt element i reformen var kortere og mer intensive studier. Dette har gjort at den gjennomsnittlige botid for beboere på Blindern Studenterhjem har blitt kortere. Da reformen trådte i kraft, ble det uttrykt en viss skepsis til om studentene ville være i stand til å opprettholde det høye aktivitetsnivået på studenthjemmet. Denne frykten har imidlertid vist seg å være ubegrunnet. Studenthjemmet har i denne perioden hatt et miljø som kan sies å speile student- og ungdomsmiljøet omkring seg både politisk, sosialt og økonomisk. Det har vært stor variasjon av studier blant beboerne. Fra å være utrolig kostbart i sine første år, ble Blindern Studenterhjem på 1990- og tidlig 2000-tall ansett som et relativt billig alternativ blant studenter.

==== Oppussingsarbeid ====
I 2007 ble det satt i gang et svært omfattende oppussingsarbeid. Det ble installert nytt brannvarslings- og [[sprinkleranlegg]] og det ble påbegynt utbedring og oppussing av samtlige rom og bad. Oppussingsarbeidet, som fremdeles foregår, har medført en markant husleieøkning. I 2009 var det en konflikt mellom beboerne og styret/administrasjonen etter en varslet økning av husleien på åtte prosent fra og med høsten 2010. Våren og sommeren 2012 var vestfløyen stengt for beboere på grunn av oppussingen.

I 2009 fikk studenthjemmet to millioner fra regjeringens sysselsettingstiltak i forbindelse med [[Finanskrisen 2007–2010|finanskrisen]]. Bevilgningen, som kom svært uventet, var øremerket oppussing av bygningens fasade.<ref name=Fot17 /> Fasadearbeidet ble påbegynt i april 2010. Våren 2012 ble alle vestfløyens beboerrom med dusjrom totalfornyet, det samme skjedde i østfløyen våren 2017.