Redigerer Bløggebåt (avsnitt)

== Bløggebåt i Norge ==

Bløggebåter ble først tatt i bruk i Norge i 2008. Det norske rederiet [[Napier (rederi)|Napier]] var det første rederiet i Europa til å ta i bruk bløggebåter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/en-liten-revolusjon-er-pa-gang-i-laksenaeringen-laksen-svommer-rett-inn-i-spesialbygde-slaktebater/410614|tittel=En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter|besøksdato=2022-01-01|dato=2017-11-01|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/har-signert-ny-firearskontrakt-med-mowi-verdt-200-millioner-kroner-na-far-tauranga-et-loft/|tittel=Har signert ny fireårskontrakt med Mowi verdt 200 millioner kroner. Nå får "Tauranga" et løft|besøksdato=2022-01-09|dato=2020-11-06|fornavn=Stian|etternavn=Olsen|språk=nb-NO|verk=iLaks}}</ref> I 2006 besøkte rederiet  fiskeoppdrett i Canada. Der ble fisken bløgget før transport, noe som ikke var vanlig i Norge. Rederne i Napier så potensial i metoden, og ville utvikle en norsk bløggebåt. Sammen med [[Mowi]] gikk de i gang for å bygge om brønnbåten [[MS «Tauranga»]] til bløggebåt. I 2008 var skipet i drift, som Europas eneste bløggebåt. Fra 2009 til 2018 bløgget og fraktet fartøyet over 400 000 tonn laks. I 2022 eier og drifter rederiet totalt 4 bløggebåter.<ref>{{Kilde www|url=https://napier.no/flateoversikt/|tittel=Flåteoversikt|besøksdato=2022-01-01|språk=no-NO|forlag=napier.no|arkiv-dato=2021-12-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211231165706/https://napier.no/flateoversikt/|url-status=yes}}</ref> I 2018 var det rundt 60 operative brønnbåter, men bare 2 bløggebåter i Norge.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Me satsar på framtida|publikasjon=Prosessbåtar av design HFMV P Napier|url=https://www.fmvas.no/_extension/media/550/orig/Prosessba%CC%8At-brosjyre.pdf|via=fmvas.no|sider=s. 5}}</ref> I andre land hvor lakseproduksjonen er høy, blir bløggebåter mer brukt, men antallet bløggebåter i Norge har økt siden 2018, og vil fortsette å øke med flere fartøy i bestilling fra ulike verft.<ref name=":4" />[[Fil:9829083 Norwegian Gannet 2018 2.jpg|miniatyr|Norske [[MS «Norwegian Gannet»]] er verdens største bløggebåt, per 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://optimar.no/blog/skreddersyr-løsninger-for-bløggebåter|tittel=Skreddersyr løsninger for bløggebåter|besøksdato=2021-06-06|etternavn=Optimar|språk=engelsk|verk=optimar.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/bli-med-ombord-norwegian-gannet/|tittel=Bli med om bord i «Norwegian Gannet» - Kyst.no|besøksdato=2021-06-06|dato=2018-11-17|fornavn=Ole Andreas Drønen & Therese|etternavn=Soltveit|språk=nb|verk=www.kyst.no}}</ref> Skipet er den eneste som ikke leverer fisken til foredling, men gjennomfører hele prosessen selv, før fisken leveres ferdig pakket i [[Hirtshals]].{{Byline|Cavernia}}]]I Norge er det en økende trend i bruken av bløggebåter. [[Mattilsynet]] i Norge definerer bløggebåter som «fartøy som har godkjenning for å slakte (bedøve og avlive) oppdrettet fisk til konsum etter regelverket for næringsmiddelhygiene og slakteriforskriften.»<ref name=":2" /> I 2020 ble det kjent at bløggebåter blant annet blir brukt til beredskap ved merd, dersom det skulle bli behov for rask avliving av fisk under ulik behandling, blant annet i tilfeller hvor fisken får bivirkninger knytt til håndteringen. I 2020 gjennomførte [[Veterinærinstituttet]] en spørreundersøkelse for å finne ut hvor mange oppdrettere som hadde bløggebåter i slik beredskap under avlusning av fisk. Oppdretterene ble bedt om å vurdere hvor hyppig de brukte bløggebåter i slik beredskap på en skala fra én til fem, dere én betyr svært sjelden eller aldri, og fem betyr svært ofte. Av 70 oppdrettere som svarte, sa 49 prosent at de svært sjelden hadde bløggebåter i slik beredskap. Syv prosent sa at de hadde slik beredskap svært ofte, seks prosent var usikre. De resterende svarte at beredskapen med bløggebåt var fra to til fire, mellom svært sjelden og svært ofte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2021/fiskehelserapporten-2020|tittel=Fiskehelserapporten 2020|besøksdato=2022-05-24|forfattere=Sommerset, I; Bang, Jensen B; Bornø, B; Haukaas, A & Brun, E|dato=2021-03-10|side=38|verk=www.vetinst.no}}</ref> I 2021 gjennomførte instituttet samme undersøkelse, og av 78 svar, sa åtte prosent at de har slik beredskap svært ofte, det er en økning på én prosent fra 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2022/fiskehelserapporten-2021|tittel=Fiskehelserapporten 2021|besøksdato=2022-05-24|forfattere=Sommerset, I; Walde, C S; Bang, Jensen B; Wiik-Nielsen, J; Bornø, G; Oliveira, VHS; Haukaas, A & Brun, E|dato=2022-03-08|side=46|verk=www.vetinst.no}}</ref>

Verdens første [[Servicefartøy|servicekatamaran]] med muligheter for bløgging av fisk, er den norske {{ikkerød|MS «Volt Collector I»}}.<ref>{{Kilde www|url=https://salmonbusiness.com/the-worlds-first-stun-and-bleed-service-catamaran/|tittel=The world’s first “stun and bleed” service catamaran|besøksdato=2022-04-08|dato=2020-06-11|fornavn=Aslak|etternavn=Berge|språk=en-GB|verk=SalmonBusiness}}</ref> Skipet ble levert til Remøy Management i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://remoy-management.com/business-areas/aquaculture|tittel=VOLT Service - Aquaculture vessel - Stun&Bleed and Delousing|besøksdato=2022-04-08|verk=remoy-management.com}}</ref> Skipet bløgger fisken i en egen konteiner med bløggemaskin. Etter leveringen av servicekatamaranen, har flere servicefartøy, blant annet [[MS «Lovart Viking»]], fått bløggekontainer installert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fmvas.no/nyheter/lovart-viking-har-fatt-installert-bloggecontainer|tittel=Lovart Viking har fått installert bløggecontainer!|besøksdato=2022-05-26|språk=no|verk=www.fmvas.no}}</ref> Disse skipene er for eksempel gunstige å ha i beredskap for nødslakting, da de ofte utfører annet arbeid ved fiskeoppdrett.

[[Fitjar Mekaniske Verksted]] har blant annet i samarbeid med Napier utviklet en egen serie bløggebåter. Høsten 2021 leverte verftet sin åttende bløggebåt på en periode over tre år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fmvas.no/_extension/media/1238/orig/Brosjyre%202021.pdf|tittel=Fitjar Mekaniske Verksted AS|besøksdato=2022-03-31|dato=2021|side=2|forlag=fmvas.no}}</ref>