Redigerer
Blåhval
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utbredelse == [[Fil:Blauwal01.jpg|thumb|300px|[[Nordlig blåhval]] ved [[Azorene]] {{Byline|Frank Wirth}}]] Før hvalfangsten begynte fantes den største populasjonen av blåhval (trolig mellom 202 000 og 311 000 dyr) i Antarktis, men i dette området antar man at det i dag kun finnes noen få hundre dyr igjen. På den sørlige halvkule er det heller ikke registrert noen stigende trend i populasjonene. I 1998 ble det estimert at det fantes 11 ulike populasjoner av blåhval rundt om i verdenshavene,<ref>Fiedler, P.C., Reilly, S.B., Hewitt, R.P., Demer, D., Philbrick, V.A., Smith, S., Armstrong, W., Croll, D.A., Tershy, B.R. and Mate, B.R. 1998. «Blue whale habitat and prey in the California Channel Islands». Deep-Sea Research II. 45:1781-1801.</ref> 1998. Disse fordelte seg på fire regioner: Det nordlige Stillehavet; Nord-Atlanteren; det nordlige Indiahavet; og den sørlige halvkule.<ref>Mizroch, S.A., Rice, D.W., and Breiwick, J.M. 1984. «The blue whale, ''Balaenoptera musculus''». Marine Fisheries Review. 46(4):15-19.</ref> Den totale bestanden av blåhval er imidlertid vanskelig å estimere, men man regner gjerne at den på ligger på mellom fem og tolv tusen dyr. I det nordlige Stillehavet finnes den største konsentrasjonen av blåhval utenfor [[California]]- og [[Mexico]]kysten. Dette er den største konsentrasjonen av blåhval i hele verden. Populasjonen har dessuten vist en stigende trend den siste tiden, men denne trenden ser ikke ut til ha noen betydning for strøkene rundt [[Japan]] og i [[Beringstredet]], der disse dyrene tidligere var tallrike. Også rundt Canada finnes det blåhval, både nord i Stillehavet og nord i Nord-Atlanteren. [[Norsk Polarinstitutt]] estimerer totalbestanden til cirka seks tusen dyr, hvorav cirka 1 000 dyr<ref>Pike DG, Víkingsson GA, Gunnlaugsson Th & Øien N. 2009. A note on the distribution and abundance of blue whales (Balaenoptera musculus) in the Central and Northeast North Atlantic. NAMMCO Sci. Publ. 7: 19-29</ref> i det nordøstlige Atlanterhavet (helst rundt [[Azorene]] og [[Island]]).<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/havforskningsinstituttet-sjodyr/hvor-mange-blahvaler-finnes-det-i-norge/1121183|tittel=Hvor mange blåhvaler finnes det i Norge?|besøksdato=2022-09-14|dato=2018-03-23|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Kun deler av bestanden (kanskje noen få hundre dyr) oppsøker norske farvann, i tider av året. I Atlanteren vet man at blåhvalen vandrer så langt [[nord]] som til [[Baffinbukta]] i [[vest]] og [[Spitsbergen]] i [[øst]] om [[sommer]]en, men ellers vet man lite om vandringsrutene, annet enn at den vandrer [[sør]]over om [[vinter]]en. Den islandske stammen har vist en stigende tendens, men ellers er det ikke tegn til en økning i denne bestanden. I Indiahavet ble det i 1996 estimert at det fantes omkring 400 pygméblåhvaler i et område sør for [[Madagaskar]], men det finnes fortsatt ingen sikre estimater for den totale populasjonen. Noen mener også at det finnes en stamme av pygméblåhval i områdene rundt [[Sri Lanka]], [[Maldivene]] og langs kysten av [[Oman]], men det finnes ingen estimater. Likeledes finnes det en stamme av arktisk blåhval i Indiahavet. Det er dessuten vanskelig å skille pygméblåhval fra ikke fullt utvokst sørlig blåhval i Indiahavet og sønnenfor, noe som vanskeliggjør arbeidet med å bestemme størrelsene på totalbestanden (Cetacean Specialist Group). Populasjonen av blåhval i Antarktis er usikker. Estimatene varierer fra noen få hundre dyr til omkring {{formatnum:8000}}, ofte fordelt 50/50 mellom arktisk blåhval og pygméblåhval. [[Verdens naturvernunion]] (IUCN) angir per februar 2018 at arten befinner seg innenfor farvannene til disse landene/områdene på regulær basis:<ref name=IUCN/> [[Angola]], [[Argentina]], [[Australia]], [[Bahamas]], [[Bangladesh]], [[Benin]], [[Bermuda]], [[Brasil]], [[Canada]], [[Chile]], [[Colombia]], [[Cookøyene]], [[Costa Rica]], [[Elfenbenskysten]], [[Djibouti]], [[Ecuador]], [[El Salvador]], [[Ekvatorial-Guinea]], [[Eritrea]], [[Falklandsøyene]], [[Færøyene]], [[Frankrike]], [[De franske sørterritorier]], [[Gabon]], [[Ghana]], [[Gibraltar]], [[Hellas]], [[Grønland]], [[Grenada]], [[Guatemala]], [[Island]], [[India]], [[Indonesia]], [[Iran]], [[Irland]], [[Japan]], [[Jemen]], [[Kamerun]], [[Kapp Verde]], [[Kenya]], [[Kina]], [[Kokosøyene]], [[Komorene]], [[Madagaskar]], [[Malaysia]], [[Maldivene]], [[Marshalløyene]], [[Mauritania]], [[Mauritius]], [[Mexico]], [[Marokko]], [[Mosambik]], [[Myanmar]], [[Namibia]], [[Ny-Caledonia]], [[New Zealand]], [[Nicaragua]], [[Nigeria]], [[Nord-Marianene]], [[Norge]], [[Oman]], [[Pakistan]], [[Palau]], [[Panama]], [[Peru]], [[Filippinene]], [[Pitcairnøyene]], [[Portugal]], [[Réunion]], [[Russland]], [[St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha]], [[Saint-Pierre og Miquelon]], [[São Tomé og Príncipe]], [[Senegal]], [[Seychellene]], [[Somalia]], [[Sør-Afrika]], [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene]], [[Spania]], [[Sri Lanka]], [[Taiwan]], [[Tanzania]], [[Thailand]], [[Togo]], [[Storbritannia]], [[USA]], [[Uruguay]], [[Vest-Sahara]] og [[Øst-Timor]]. === Blåhval i norske farvann === Blåhvalen var tidligere tallrik langs [[Norge|norskekysten]], men er nå sjelden. I dag regner forskerne med at cirka 2 % av den globale bestanden oppholder seg regelmessig i norske farvann i deler av sin års-/livssyklus. Mest vanlig er den i området rundt [[Jan Mayen]]. I perioden 1967-1989 ble gjort 11 observasjoner av blåhval i kystnære norske farvann. Under et telletokt på [[vågehval]], i store deler av [[Norges økonomiske sone]], i 1989 ble det kun observert fire blåhvaler ved Spitsbergen (Eugen Gravningen Sørmo, 2003). [[Fil:Blue Whale (Balaenoptera musculus) (16108163937).jpg|miniatyr|Halefinnen til blåhval. ]] Blåhvalen har vært oppført som ''nær truet'' (NT) i [[Norsk rødliste for arter]] for 2010, men for den nye rødlista for 2015 er den foreslått oppført som ''sårbar'' (VU) i henhold til D1 kriteriet. ''Sårbar'' er den laveste graden for arter som regnes som truet av utryddelse (altså en oppskalering av trusselbildet).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon