Redigerer Blåhval (avsnitt)

== Utbredelse ==
[[Fil:Blauwal01.jpg|thumb|300px|[[Nordlig blåhval]] ved [[Azorene]] {{Byline|Frank Wirth}}]]
Før hvalfangsten begynte fantes den største populasjonen av blåhval (trolig mellom 202&nbsp;000 og 311&nbsp;000 dyr) i Antarktis, men i dette området antar man at det i dag kun finnes noen få hundre dyr igjen. På den sørlige halvkule er det heller ikke registrert noen stigende trend i populasjonene.

I 1998 ble det estimert at det fantes 11 ulike populasjoner av blåhval rundt om i verdenshavene,<ref>Fiedler, P.C., Reilly, S.B., Hewitt, R.P., Demer, D., Philbrick, V.A., Smith, S., Armstrong, W., Croll, D.A., Tershy, B.R. and Mate, B.R. 1998. «Blue whale habitat and prey in the California Channel Islands». Deep-Sea Research II. 45:1781-1801.</ref> 1998. Disse fordelte seg på fire regioner: Det nordlige Stillehavet; Nord-Atlanteren; det nordlige Indiahavet; og den sørlige halvkule.<ref>Mizroch, S.A., Rice, D.W., and Breiwick, J.M. 1984. «The blue whale, ''Balaenoptera musculus''». Marine Fisheries Review. 46(4):15-19.</ref> Den totale bestanden av blåhval er imidlertid vanskelig å estimere, men man regner gjerne at den på ligger på mellom fem og tolv tusen dyr.

I det nordlige Stillehavet finnes den største konsentrasjonen av blåhval utenfor [[California]]- og [[Mexico]]kysten. Dette er den største konsentrasjonen av blåhval i hele verden. Populasjonen har dessuten vist en stigende trend den siste tiden, men denne trenden ser ikke ut til ha noen betydning for strøkene rundt [[Japan]] og i [[Beringstredet]], der disse dyrene tidligere var tallrike. Også rundt Canada finnes det blåhval, både nord i Stillehavet og nord i Nord-Atlanteren.

[[Norsk Polarinstitutt]] estimerer totalbestanden til cirka seks tusen dyr, hvorav cirka 1&nbsp;000 dyr<ref>Pike DG, Víkingsson GA, Gunnlaugsson Th & Øien N. 2009. A note on the distribution and abundance of blue whales (Balaenoptera musculus) in the Central and Northeast North Atlantic. NAMMCO Sci. Publ. 7: 19-29</ref> i det nordøstlige Atlanterhavet (helst rundt [[Azorene]] og [[Island]]).<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/havforskningsinstituttet-sjodyr/hvor-mange-blahvaler-finnes-det-i-norge/1121183|tittel=Hvor mange blåhvaler finnes det i Norge?|besøksdato=2022-09-14|dato=2018-03-23|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Kun deler av bestanden (kanskje noen få hundre dyr) oppsøker norske farvann, i tider av året. I Atlanteren vet man at blåhvalen vandrer så langt [[nord]] som til [[Baffinbukta]] i [[vest]] og [[Spitsbergen]] i [[øst]] om [[sommer]]en, men ellers vet man lite om vandringsrutene, annet enn at den vandrer [[sør]]over om [[vinter]]en. Den islandske stammen har vist en stigende tendens, men ellers er det ikke tegn til en økning i denne bestanden.

I Indiahavet ble det i 1996 estimert at det fantes omkring 400 pygméblåhvaler i et område sør for [[Madagaskar]], men det finnes fortsatt ingen sikre estimater for den totale populasjonen. Noen mener også at det finnes en stamme av pygméblåhval i områdene rundt [[Sri Lanka]], [[Maldivene]] og langs kysten av [[Oman]], men det finnes ingen estimater. Likeledes finnes det en stamme av arktisk blåhval i Indiahavet. Det er dessuten vanskelig å skille pygméblåhval fra ikke fullt utvokst sørlig blåhval i Indiahavet og sønnenfor, noe som vanskeliggjør arbeidet med å bestemme størrelsene på totalbestanden (Cetacean Specialist Group).

Populasjonen av blåhval i Antarktis er usikker. Estimatene varierer fra noen få hundre dyr til omkring {{formatnum:8000}}, ofte fordelt 50/50 mellom arktisk blåhval og pygméblåhval.

[[Verdens naturvernunion]] (IUCN) angir per februar 2018 at arten befinner seg innenfor farvannene til disse landene/områdene på regulær basis:<ref name=IUCN/>

[[Angola]], [[Argentina]], [[Australia]], [[Bahamas]], [[Bangladesh]], [[Benin]], [[Bermuda]], [[Brasil]], [[Canada]], [[Chile]], [[Colombia]], [[Cookøyene]], [[Costa Rica]], [[Elfenbenskysten]], [[Djibouti]], [[Ecuador]], [[El Salvador]], [[Ekvatorial-Guinea]], [[Eritrea]], [[Falklandsøyene]], [[Færøyene]], [[Frankrike]], [[De franske sørterritorier]], [[Gabon]], [[Ghana]], [[Gibraltar]], [[Hellas]], [[Grønland]], [[Grenada]], [[Guatemala]], [[Island]], [[India]], [[Indonesia]], [[Iran]], [[Irland]], [[Japan]], [[Jemen]], [[Kamerun]], [[Kapp Verde]], [[Kenya]], [[Kina]], [[Kokosøyene]], [[Komorene]], [[Madagaskar]], [[Malaysia]], [[Maldivene]], [[Marshalløyene]], [[Mauritania]], [[Mauritius]], [[Mexico]], [[Marokko]], [[Mosambik]], [[Myanmar]], [[Namibia]], [[Ny-Caledonia]], [[New Zealand]], [[Nicaragua]], [[Nigeria]], [[Nord-Marianene]], [[Norge]], [[Oman]], [[Pakistan]], [[Palau]], [[Panama]], [[Peru]], [[Filippinene]], [[Pitcairnøyene]], [[Portugal]], [[Réunion]], [[Russland]], [[St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha]], [[Saint-Pierre og Miquelon]], [[São Tomé og Príncipe]], [[Senegal]], [[Seychellene]], [[Somalia]], [[Sør-Afrika]], [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene]], [[Spania]], [[Sri Lanka]], [[Taiwan]], [[Tanzania]], [[Thailand]], [[Togo]], [[Storbritannia]], [[USA]], [[Uruguay]], [[Vest-Sahara]] og [[Øst-Timor]].

=== Blåhval i norske farvann ===
Blåhvalen var tidligere tallrik langs [[Norge|norskekysten]], men er nå sjelden. I dag regner forskerne med at cirka 2 % av den globale bestanden oppholder seg regelmessig i norske farvann i deler av sin års-/livssyklus. Mest vanlig er den i området rundt [[Jan Mayen]]. I perioden 1967-1989 ble gjort 11 observasjoner av blåhval i kystnære norske farvann. Under et telletokt på [[vågehval]], i store deler av [[Norges økonomiske sone]], i 1989 ble det kun observert fire blåhvaler ved Spitsbergen (Eugen Gravningen Sørmo, 2003).
[[Fil:Blue Whale (Balaenoptera musculus) (16108163937).jpg|miniatyr|Halefinnen til blåhval. ]]
Blåhvalen har vært oppført som ''nær truet'' (NT) i [[Norsk rødliste for arter]] for 2010, men for den nye rødlista for 2015 er den foreslått oppført som ''sårbar'' (VU) i henhold til D1 kriteriet. ''Sårbar'' er den laveste graden for arter som regnes som truet av utryddelse (altså en oppskalering av trusselbildet).