Redigerer Bjørnerot (avsnitt)

== Bruk ==
[[Ove Arbo Høeg]] lister opp en rekke planter som kan ha blitt innført til landet i klostertiden, og blant dem nevner han ''Meum athamanticum'' under navnet «mesterrot».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 31}}</ref> Utover denne korte omtalen er den ikke behandlet nærmere i Høegs ''Planter og tradisjon'', noe som tyder på at det ikke er noen utbredt tradisjon knyttet til den.<ref name="adb rano"/> Andre regner den også blant «klosterplantene», for eksempel [[Unni Dahl Grue]],<ref> {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Ta vare på gamle prydplanter | forlag = Det norske hageselskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022305108 | side = 24}} </ref> og Fægri. Den ble trolig dyrket med tanke på medisinsk bruk, som duftplante eller til bruk i krydder.<ref name="adb rano"/><ref name = Fægri />
Friske blader kan brukes som smakstilsetting i salat, supper, omeletter, og fiskeretter. Til medisinbruk ble den nyttet ved blant annet hoste, og oppblåst mage.{{tr}} Den er også nyttet som prydplante i hagebedet, og i buketter.