Redigerer Bispegata (Oslo) (avsnitt)

===Allmenningen fra 1624 til 1900===
Etter storbrannen i 1624 ble det bygget opp en ny by på vestsida av Bjørvika etter kong [[Christian IV|Christian IVs]] befaling. Gamlebyens branntomter ble overdekket med jord og gjort til ladegård for [[Garnison|garnisonen]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Biskopsallmenningen med Gamlebyens sentrale markedsplass Oslo torg, fikk ligge i fred. Dessuten ble bispeboligen liggende igjen i Gamlebyen. St. Hallvardskatedralen ble videreført som Oslo bispedømmets hovedkirke i drøyt tretti år etter Christian IV beordret Oslo-borgerne over til Christiania. Også Bispebrygga ble opprettholdt.{{Sitat|Etter byens flytting i 1624 ble bryggen for enden av Bispeallmenningen opprettholdt og tjente som overfartssted til Christiania for landeveis ferdsel fra sør og øst, samt for bebyggelsen i Oslo, ikke minst for biskopens residens. Gaten kan følges opp gjennom historien i en rekke kartfremstillinger fra 16-, 17- og 1800-tallet og har ikke endret trasé i nevneverdig grad. På kart fra sent 1600-tall, 1700-tallet og 1800-tallet er den tilnærmet rett. Derimot er bryggen for enden av gaten blitt endret og dreiet mot sør som et tiltak for å opprettholde båttrafikken under den økende tilslammingen i Bjørvika (Molaug 2002). Det er denne bryggen som har sin fortsettelse i Bispekaia på utsiden av «Grundingen», det innerste området som ble utfylt på begynnelsen av 1800-tallet.|''Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum'', NIKU 2007}}
[[Fil:Bispe-Gaden i Oslo, boligsalgsannonse fotografert fra Norske Intelligenssedler 1769.12.06.jpg|venstre|miniatyr|Eiendomssalg i ''Bispe-Gaden'' i 1769: «... Gaard beliggende i Opslo udi Bispe-Gaden, bestaaende af en Dagligstue, en Stoerstue og et Sangekammer, som aller ere betrukne, med Kiøkken til, og tvende Overværelser ...». Annonsen er hentet fra ''[[Norske Intelligenz-Seddeler|Nordske Intelligenz-Sedler]].'']]
====1600-tallets kuppelsteinsgate====
Trolig var gateløpet uendret på 1600-tallet, bortsett fra at det kanskje var litt utrettet. Ifølge arkeologiske utgravninger ved Cato Enger i 1954, var gatebelegningen kuppelstein. Rundt år 1600 oppstod tettstedet ''Stranden'' allerede rundt år 1600. Stranden vokste seg etter hvert oppover langs begge sider av den gamle Biskopsallmenningen.[[Fil:Gamlebyen_Oslo_1860.jpg|venstre|miniatyr|På [[J. W. G. Næser|Næsers]] Christiania-kart fra ca. 1860 er Bispegata inntegnet som ''Strandgaden''. Middelalderens ''Nordre strete'' (Oslo gate), som hadde søndre endepunkt i Oslo torg, er forlenget over torget og fram til ''Graver Gaden'' (Konows gate). Middelalderens trekanttorg kan anes som en [[Trakt|traktformet]] utvidelse av ''Strandgata'' opp mot Oslo gate.]]

==== 1700-tallets tre navn ====
* På et kart fra 1742 er Biskopsallmenningen navnsatt ''Gaden Fra Gamelbys Brygge''. På nordsida av gata ligger ''Opslo Lade Gaards Nordre Eng'' ([[Nordenga]]), på sørsida ''Opslo Lade Gaards Søndre Eng'' ([[Sørenga]]). Middelalderbyens Nordre strete (dagens Oslo gate nord for Oslo torg) er forlenget sørover – over øvre delen av Gamlebyens torg og fram til foten av [[Ekebergskrenten|Ekeberg]] (jamfør dagens Oslo gate sør for Oslo torg).
* I en boligannonse fra 1769 er en eiendom til salgs i ''Bispe-Gaden''. Navnet kan være en videreføring av middelaldernavnet (Biskopsallmenningen). Gården som  er til salgs består blant annet av bolighus med kjeller, dyrehus samt «tvende Store Urte-Haver med alle Slags rare Frugt-Træer i».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17691206_7_49_1|tittel=Norske Intelligenssedler 1769.12.06|etternavn=|fornavn=|dato=1769-12-06|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=Christiania|sider=2|kapittel=|sitat=}}</ref>

* Fra slutten av 1700-tallet omtales gata som ''Strandgaden'' (ev. ''Opsloe/Oslo Strandgade'') etter tettstedet ''Stranden''. Gata ble etter hvert sjømennenes gate: «Gata var nærmest til Bispehavna, hvor de hadde sine små båter som de rodde ut i når det kom skip som skulle loses til havn. Folketellingen i 1801 nevner to loser blant de nærmere syv hundre innbyggerne i Gamlebyen. Antallet skulle snart stige, og i ligningsprotokollen for 1860 er hele fjorten av de 54 skatteyterne i gata faste loser. I tillegg kommer tre reserveloser, tolv skippere, en skipskaptein, en maskinist, en styrmann og en fergemann.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3953.htm|tittel=Bispegata - Losenes gamle gate|besøksdato=|forfattere=Leif Thingsrud|dato=1995|etternavn=|verk=www.oslo.kommune.no|forlag=|sitat=}}</ref>
[[Fil:1273._Kristiania._Bispegaten_-_no-nb_digifoto_20131127_00039_bldsa_PK00165.jpg|miniatyr|Øvre del av Bispegata sett fra øst mot vest. Den øvre delen av gata inklusive murbygårdene skriver seg fra slutten av 1800-tallet, og er bygd oppå St. Hallvardskatedralens kirkegård.]]

==== 1800-tallets utvidelser og forlengelser ====
* På 1860-tallet ble gateløpet gjort bredere, på bekostning av Ladegårdshagens søndre del.
* Fra 1879 ble Bispegata som til da hadde stoppet ved Bispebrygga, forlenget vestover bordtomtene. (Denne delen av gateløpet heter i dag [[Dronning Eufemias gate (Oslo)|Dronning Eufemias gate]].) Det ble i den forbindelse reist ei enkel jernbru over [[Akerselva]]. Brua fikk navnet Bispebrua og åpnet for allmenn ferdsel i 1887.
* På 1880-tallet ble gata ført østover fra Oslo torg, over middelalderens St. Hallvardskirkegård og fram til St. Halvards gate. Bispegatas østforlengelse er visualisert på ''Kart over Kristiania 1887''.