Redigerer Bibelen i Norge (avsnitt)

=== Bibelselskapets norske bibler på dansk ===
[[Det Norske Bibelselskap]] ble stiftet i 1816 og så det som sin hovedoppgave å utgi bibler for det norske markedet. Man tenkte først og fremst på å revidere de danske utgaver som fantes. I 1820 kom deres første utgave, en revidert utgave av Det nye testamente. Denne ble kjent som «revisjonen av 1819» fordi det står «1819» på tittelbladet. Utgaven er bemerkelsesverdig, siden all tekst som antagelig ikke stod i grunnteksten ble markert med klammer. Man skiller seg også fra ''[[Textus Receptus]]'' på en del punkter, noe som var spesielt for samtiden.

Denne tradisjonen ble videreført i en utgave som kom ut i 1830, der enda flere avsnitt stod i klammer. Dette var svært uvanlig i forhold til andre kirkebibler, og ble etter hvert ansett som utålelig. I NT-utgaven som kom ut i 1848 var alle spor av tekstkritikk borte.

Det britiske bibelselskapet, som på denne tiden også opererte i Norge, gav ut to bibelutgaver for distribusjon i Norge på denne tiden. En i 1829 og en i 1834. Disse skilte seg fra de andre utgavene som ble brukt i Danmark og Norge ved at de hadde utelatt apokryfene. Lenge ble det solgt flere bibler fra det britiske enn det norske bibelselskapet i Norge.

'''''Bibelselskapets norske Bibel'''''. Det Norske Bibelselskap mente nå at de også måtte utgi en hel bibeloversettelse, og i 1854 kom deres norske bibel som tross navnet ikke var på norsk. Det var derimot den første norskproduserte utgaven av Bibelen. Det nye testamentet bygger på en versjonen av «den Resen-Svaningske», utgitt i 1830, mens Det gamle testamentet er etter en dansk versjon av «den Resen-Svaningske» fra 1740. Dette var den samme utgaven som det britiske bibelselskapet hadde brukt. Bibelen var, tross navnet, en dansk bibel, og fikk også stor popularitet i Danmark fram til det kom en ny dansk revisjon i 1871.

«'''Den skaarske revisjon'''» av Det nye testamentet utkom i 1873. Arbeidet er utført av presten [[Johannes Nilssøn Skaar]]. Versjonen er kjent for en sterk fornorsking av bibelspråket, og heller i en mer ''idiomatisk'' retning, altså mer fokus på betydningen av det som står i grunnteksten enn selve teksten. Man har også kuttet ut parentesene rundt ord som ikke stod i grunnteksten, men var nødvendige for å få fram meningen. <!--Oversettelsen var med i bibelutgavene fra den kom ut.-->