Redigerer Bibelen (avsnitt)

=== Den hebraiske bibel ===
Den hebraiske bibel ([[hebraisk|hebr.]] {{Hebraisk|תנ"ך}} ''tanakh'') inneholder 39 skrifter og er nesten identisk med Det gamle testamentet. Tekstene er opprinnelig skrevet på hebraisk og hovedsakelig av og til hebreere. Tanakh (TaNaKh) er et [[initialord]] for de tre delene i den hebraiske bibelen: [[Tora]] (''Loven''), Nebiim (''Profetene'') og [[Ketuvim]] (''Skriftene''). Teksten var opprinnelig hele den kristne bibel, og blir flere steder i Det nye testamentet referert til som «skriften» eller «skriftene».<ref>For eksempel 2 Tim 3,15 og Rom 15,4</ref> Den hebraiske bibelen er en viktig kilde til det [[teologi]]ske studiet av Bibelen, og teologistudenter undervises i hebraisk for å kunne studere teksten på originalspråket.

Der skriftene i den jødiske Tanakh inndeles i de tre hovedinndelingene, Loven, Profetene og Skriftene, har man i kristen tradisjon arrangert Det gamle testamentets skrifter i overensstemmelse med [[Septuaginta]] (LXX), som i stedet deler Bibelens bøker i historiske skrifter, visdomsskrifter og profetiske skrifter. Dette kan sies å gi et mer [[eskatologi]]sk preg som peker frem mot en fremtidig forløsning, idet samlingen dermed slutter med den [[Messias|messianske]] profetien sist i [[Malakis bok]] – i motsetning til Tanakh som slutter med oppfordringen til å bygge et nytt tempel i slutten av [[Andre krønikebok]].

I den jødiske tradisjonen delte man rundt 400-tallet f.Kr. de fem Mosebøkene inn i 54 ukentlige avsnitt som leses høyt som [[toralesning]] hver [[sabbat (jødisk)|sabbat]]. Syklusen ender ved den jødiske [[Løvhyttefesten]] og begynner på nytt. Disse inndelingene tilsvarer dog ikke de nåværende kapitler.

==== Torah ====
[[Fil:Torah (The S.S. Teacher's Edition-The Holy Bible - Plate X).jpg|thumb|250px|Torarull på hebraisk, åpnet så den viser 2. Mosebok 15,1-19.]]
Toraen, eller «loven» forstått som «instruksjon», er grunnlaget for de religiøse jødiske regler og forskrifter. Den består av:

{| class="wikitable"
! Skrift || Hebraisk || Hebraisk || Gresk || Gresk || Latin 
|-
| [[Første Mosebok]] || {{Hebraisk|בראשית}} || Bereshit || Γένεσις || Génesis || Genesis
|-
| [[Andre Mosebok]]  || {{Hebraisk|שמות}} || Shemot || Έξοδος || Éxodos''|| Exodus
|-
| [[Tredje Mosebok]] || {{Hebraisk|ויקרא}} || Vayikra || Λευιτικόν || Leuitikón|| Leviticus
|-
| [[Fjerde Mosebok]] || {{Hebraisk|במדבר}} || Bamidbar || Άριθμοί || Arithmói||  Numeri
|-
| [[Femte Mosebok]] ||  {{Hebraisk|דברים}} || Devarim, || Δευτερονόμιον || Deuteronómion'' || Deuteronomium
|-
|}

Den hebraiske tittelen kommer fra det første ordet i den respektive boken, bortsett fra fjerde Mosebok, hvor det er det femte ordet. Bøkene inneholder 613 ''mitzvot'' eller bud fra Gud, noe som danner basis for den religiøse jødiske loven ([[Halakha]]).

Torahen beskriver tre perioder i forholdet mellom Gud og mennesker. Første Mosebok 1-11 beskriver menneskehetens generelle historie med [[skapelsen]], [[syndefallet]] og menneskets forfall etter dette. Heretter følger de siste 39 kapitlene i første Mosebok, hvor [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] blir utvalgt til stamfar for et tallrikt folk hvorigjennom verden skal velsignes.<ref>1 Mos 12,1-3</ref> Så blir Abraham kalt av Gud til å dra til [[Kanaan]], hvor løftet blir gjentatt til hans etterkommere, [[Isak]], [[Jakob (stamfar)|Jakob]] og [[Josef (stamfar)|Josef]]. I de siste fire bøkene fortelles historien om [[Moses]], som levde i Egypt flere hundre år etter patriarkene. De forteller om [[israelitter|israelittenes]] utvandring fra Egypt, ørkenvandringen og fornyelsen av pakten med Gud ved [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]]. Toraen slutter med at Moses dør.

==== Nebiim ====
[[Nebiim]], eller «profetene», innbefatter også noen av de skriftene man ofte henviser til som de historiske skriftene i Bibelen. Bøkene beskriver [[dommertiden]], opprettelsen av det israelittiske monarki, delingen i to kongeriker og profeter som, på Guds vegne, advarer og dømmer kongene og folket i Israel. Skriftene slutter med [[babylon]]ernes erobring av [[Juda]]. Ifølge jødisk tradisjon blir Nebiim inndelt i åtte bøker, en inndeling som normalt ikke følges i norske bibler:

{| class="wikitable"
! Skrift || Hebraisk || Hebraisk || Merknad
|-
| [[Josva]] || {{Hebraisk|יהושע}} || ''Yehoshua'' ||
|-
| [[Dommernes bok|Dommerne]] || {{Hebraisk|שופטים}} || ''Shoftim'' ||
|-
| Samuel || {{Hebraisk|שמואל}} || Shemuel || Inkluderer de to [[Samuelsbøkene]]. 
|-
| Kongene || {{Hebraisk|מלכים}} || Melakhim || Inkluderer de to [[kongebøkene]] 
|-
| [[Jesaja]] || {{Hebraisk|ישעיהו}} || Yeshayahu ||
|-
| [[Jeremia]] || {{Hebraisk|ירמיהו}} || Yirmiyahu ||
|-
| [[Esekiel]] || {{Hebraisk|יחזקאל}} || Yekhezkel ||
|-
| Tolvprofetboken || {{Hebraisk|תרי עשר}}  || Tre Asar ||Inkluderer de tolv små profetene: [[Hoseas bok|Hosea]], [[Joels bok|Joel]], [[Amos (bok)|Amos]], [[Obadjas bok|Obadia]], [[Jonas bok|Jona]], [[Mikas bok|Mika]], [[Nahums bok|Nahum]], [[Habakkuk (bok)|Habakkuk]], [[Sefanja (bok)|Sefania]], [[Haggai (bok)|Haggai]], [[Sakarjas bok|Sakarja]] og [[Malaki (GT)|Malaki]]
|-
|}
==== Ketuvim ====
[[Ketuvim]], eller «skriftene» på norsk, er elleve bøker skrevet av forskjellige forfattere. Innholdet er israelittisk visdomslitteratur: poesi, filosofiske refleksjoner over livet og profetenes og andre israelittiske lederes liv under det [[babylonske fangenskap]]. Det ender med det persiske dekretet som tillater jødene å vende tilbake til [[Jerusalem]] og gjenoppbygge [[Templet i Jerusalem|templet]].

{| class="wikitable"
! Skrift || Hebraisk || Hebraisk || Merknad
|-
| [[Salmene]] ||  {{Hebraisk|תהלים}} || Tehillim ||
|-
| [[Ordspråkene]] || {{Hebraisk|משלי}} || Mishlei ||
|-
| [[Job]] ||  {{Hebraisk|איוב}} || Iyyov ||
|-
| [[Høysangen]] ||  {{Hebraisk|שיר השירים}} || Shir ha-Shirim ||
|-
| [[Ruts bok|Rut]] ||  {{Hebraisk|רות}} || Rut ||
|-
| [[Klagesangene]] ||  {{Hebraisk|איכה}} || Eikhah || Også kalt קינות, Kinot
|-
| [[Forkynneren]] ||  {{Hebraisk|קהלת}} || Kohelet ||
|-
| [[Esters bok|Ester]] ||  {{Hebraisk|אסתר}} || Ester ||
|-
| [[Daniels bok|Daniel]] ||  {{Hebraisk|דניאל}} || Daniel ||
|-
| [[Esras bok|Esra]] || {{Hebraisk|עזרא}} || Ezra || Inkluderer [[Nehemjas bok|Nehemja]].
|-
| Krønikeboken || {{Hebraisk|דברי הימים}} || Divrei ha-Yamim || Inkluderer de to [[krønikebøkene]].
|-
|}

Ifølge rabbinsk tradisjon er mange av Salmene skrevet av [[Kong David|David]]. Kong [[Salomo]] formodes å ha forfattet Høysangen i sin ungdom, Ordspråkene ved midten av sitt liv og Forkynneren i sin alderdom. Ruts bok er den eneste bibelske bok som omhandler en ikke-jøde.

Fem av bøkene, kalt «De fem skriftruller» (Megilot), blir lest opp under de jødiske festene: Høysangen ved [[Pesach|påske]], Ruths bok ved [[Sjabuót|shavuot]], [[Klagesangene]] ved [[tisha b'av]], Forkynneren ved [[Løvhyttefesten]] og Esters bok ved [[purim]]. 

Etiopiske jøder aksepterer også [[de deuterokanoniske bøker]] som del av den jødiske bibelen.

I det 3. århundre f.Kr. laget jødiske lærde en oversettelse av [[mosebøkene]] til gresk, kjent som Septuaginta. Septuaginta ble senere utvidet til også å inkludere de øvrige deler av den hebraiske bibelen og de deuterokanoniske bøker, og er rettesnor både for den [[den katolske kirke|katolske]] og den [[den ortodokse kirke|ortodokse]] versjonen.