Redigerer Berserk (avsnitt)

== Norrøn litteratur ==
[[Fil:Rolfs sidste kamp - Louis Moe (17009) - cropped.png|thumb|«Rolfs siste kamp» viser den danske sagnkongen [[Rolf Krake]] og [[Bodvar Bjarke]] som ifølge ''[[Gesta Danorum]]'' og ''[[Rolf Krakes saga]]'' kjempet som en bjørn (eller i [[varbjørn|bjørneham]]) inntil han ble vekket av sin våpenbror Hjalte. Rolf og alle hans tolv krigere og berserker falt i kampen. Kongen ble drept av svogeren Hjarvard, en skånsk jarl. {{byline|type=Tegning|[[Louis Moe]], 1898}}]]
Den tidligste kjente referanse til begrepet berserk er i ''[[Haraldskvadet]]'' (''Haraldskvæði''), et [[skaldekvad]] av [[Torbjørn Hornkløve]], diktet på slutten av [[800-tallet]] til ære for [[Harald Hårfagre]]. Kvadet gjengis i [[Snorre]]s ''[[Heimskringla]]'' og ''Sagaene om de norske kongene''. I ''Haraldskvadet'' beskrives en gjeng berserker i kong Haralds hær som slåss under hans banner i [[slaget ved Hafrsfjord]]. I kvadet kalles de ''ulfheðnar'' («ulveskinn»). Det gir en forbindelse mellom bjørn og [[ulv]] i norrøn krigerkultur, og grunn til å anta at ordet «berserk» i seg selv har sin opprinnelse fra menn som bærer dyreskinnsklær. I sagnet om [[Nekromantiker#Hjadningekampen|hjadningekampen]] bortføres [[valkyrie]]n Hild av sjøkongen Hedin. Navnet hans tilsvarer det norrøne ordet ''hedinn'' (= skinn, [[pels]]) som i ''ulfhedinn'', flertall ''ulfheðnar'' - Harald Hårfagres kjernetropper. Ordet «hjadning» er avledet av navnet Hedin, et språklig fenomen som i seg selv viser at sagnet må være eldgammelt, og står svært nær [[myte]]n om Odins [[einherjer]] som også gjenoppstår hver morgen til fornyet kamp.<ref>Olav O. Aukrust: ''Dødsrikets verdenshistorie'', bind 2 (s. 165)</ref>

Snorre Sturlasson nevner berserker også i ''[[Ynglingesagaen]]'' (kap. 6): 
:''Odin kunne gjøre det slik i slag at uvennene hans ble blinde eller døve eller fulle av redsel, og våpen beit ikke mer enn kjepper, men hans egne menn gikk brynjeløse og var gale som hunder og varger, de beit i skjoldene, var sterke som bjørner eller stuter; de drepte alle mennesker, og verken ild eller jern beit på dem; det heter berserkergang.''<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Ynglinge-saga ''Ynglingesagaen'' kap. 6]</ref>

Berserker nevnes også i stort antall i andre sagaer og skaldekvad inkludert ''[[Rolf Krakes saga]]'', og beskrives som grådige [[barbar]]er som herjer, plyndrer og dreper vilt om seg.

I ''[[Egils saga]]'' er berserk nærmest en genetisk lidelse eller en tvilsom gave, ettersom berserkergangen går i arv over minst tre [[generasjon]]er. Egils farfar het Ulv, men ble kalt for Kveldulv ettersom han ble sur og innesluttet utover dagen og farlig om kvelden. Egils far, [[Skallagrim Kveldulvsson|Skallagrim]], var som sin far brå og voldelig. Den ene tok sitt liv, og den siste drepte sitt eget avkom. Voldsomhet og grusomhet er den tragedie som følger berserkene i [[Islendingsaga|de islandske sagaer]].