Redigerer Bernhard Stempfle (avsnitt)

=== Spørsmålet om de ansvarlige for mordet på Stempfle, og motivene bak ===
I litteraturen består det også uenighet om motivene bak mordet på Stempfle. [[Konrad Heiden]],<ref>Konrad Heiden: ''Adolf Hitler. Das Zeitalter der Verantwortungslosigkeit. Eine Biographie'', 1936, s. 455. Heiden antyder kraftig at  Stempfle skulle ha hatt «dypt» innblikk i «Hitlers private anliggender».</ref> George Creel,<ref>George Creel: ''War Criminals and Punishment'', 1944, s. 230. Creel påberoper seg Heidens beretning om at Stempfle ble drept på grunn av hva han visste.</ref> [[Heinz Höhne]],<ref>Heinz Höhne: ''The Order of the Death's Head. The Story of Hitler's S.S.'', 1969, s. 115. «[Stempfle] knew too many of Hitler's secrets». I den tyske versjon tales det om  Stempfle som «Mitwisser privater Hitler-Geheimnisse» (Höhne: ''Orden unter dem Totenkopf'', 1967, s. 110.)</ref> [[Helmut Heiber]],<ref>Helmut Heiber: ''Adolf Hitler. A Short Biography'', 1972, S. 56. Heiber mener at Stempfle «om mulig forspilte sitt liv» på grunn av sin «intime innsikt» i Hitlers mest private - «Privatissimen».</ref> [[Renate Riemeck]],<ref>Renate Riemeck: ''Mitteleuropa. Bilanz eines Jahrhunderts'', 1981, s. 112.</ref> [[Bernt Engelmann]],<ref>Bernt Engelmann: ''Im Gleichschritt Marsch. Wie wir die Nazizeit erlebten 1933-1939'', 1982, S. 65. Engelmann skriver at Stempfle ble drept for han tilførte slike som «viste for meget fra Hitlers fortid og privatliv».</ref> [[Karl Dietrich Bracher]]<ref>Karl Dietrich Bracher: ''Die deutsche Diktatur. Entstehung, Struktur, Folgen des Nationalsozialismus'', 1979, s. 139. Bracher går ut i fra at Stempfles ble tatt av dage for «en alt for fortrolig tjeneste» for Hitler.</ref> og [[Hans-Ulrich Thamer]]<ref>Hans-Ulrich Thamer: ''Verführung und Gewalt. Deutschland 1933-1945'', 1986, s. 72. Thamer mener kort at Hitler forordnet Stempfles død.</ref> går ut fra at Stempfle ble drept etter ønske fra Hitler, ettersom han visste for meget om Hitlers fortid og privatliv. Roger Manvell og [[Heinrich Fraenkel]]<ref>Roger Manvell/ [[Heinrich Fraenkel]]: ''Hermann Göring'', 1968, s. 95.</ref> Chris Bishop og Michael Williams,<ref>Chris Bishop/ Michael Williams: ''SS. Hell on the Western Front'', 2003, s. 19. De anfører at Stempfle ble myrdet fordi han «var kjent med sannheten om Hitlers relasjon til sin niese Geli» («die Wahrheit über Hitlers Beziehung zu seiner Nichte Geli gekannt habe.»)</ref> og Norbert Schaffeld<ref>Norbert Schaffeld: ''Die Darstellung des Nationalsozialistischen Deutschland im Englischen Roman'', 1987, s. 117. Schaffeld taler om Pater Stimpfles viten om «Hitlers æffære med sin niese».</ref> argumenterer i samme retning, men er mer presise om den intime kunnskap det særlig dreide seg om, og som fikk Hitler til å kvitte seg med ham: De viser til det rykte at Stempfle skulle ha visst for meget om Hitlers niese [[Geli Raubal]]s død (og antydningsvis om at Hitler var forviklet i den). Werner Maser skriver derimot i ''«Hitlers Mein Kampf - Geschichte, Auszüge, Kommentare»'', at Hitler ikke hadde gitt noen befaling om Stempfles død, og senere lot [[Schutzstaffel|SS]] skyte dem som hadde myrdet Stempfle.<ref>Werner Maser: ''Hitlers Mein Kampf - Geschichte, Auszüge Kommentare'', Bechtle Verlag, 7. Auflage 1983, ISBN 3-7628-0409-5, s. 31.</ref>

Hitler-biografen [[Ian Kershaw|Kershaw]] går i sin behandling av saken ut fra at Stempfle ble drept som offer for en misforståelse, og ser ingen grunn til å gå ut fra at det var et mordoppdrag utgått fra Hitler.

For at Hitler ikke hadde vært forviklet i Stempfles død taler blant annet utsagn fra Hitlers adjutant [[Julius Schaub]] og hans livfotograf [[Heinrich Hoffmann (fotograf)|Heinrich Hoffmann]] i etterkrigstiden: Schaub erklærte ifølge en nedtegnelse av IfZ-medarbeideren Franz om hans avhør av Schaub den 26. juli 1951, at ''«blant dem som ble myrdet i München og som Hitler beklaget aller sterkest, [...] må fremfor alt nevnes den tidligere presten Stempfle, som Hitler hadde vært sammen med nesten daglig.»''<ref>IfZ. ZS Schaub, Bl. 5: ''Unterredung von mit Herrn Julius Schaub mit dem IfZ-Mitarbeiter Franz'', 26. juli 1951 ([https://www.ifz-muenchen.de/archiv/zs/zs-0137.pdf Digitalisat]).</ref> Hoffmann skrev i sine erindringer: ''«Da jeg første gang etter katastrofen stod overfor Hitler, grep han meg i armen og sa dypt rystet: 'Hva sier De til det, Hoffmann, at de svina også har tatt livet av min gode pater Stempfle!' Da jeg senere en gang ville forhøre meg om tragediens sammenheng, avskar Hitler meg med en brysk håndbevegelse: 'Intet ord mer om dette!' da han i en tone som ikke tålte noen motsigelse. Og slik skulle det forbli gjenom alle de år.»''<ref>Heinrich Hoffmann: ''Hitler, wie ich ihn sah'', [https://books.google.de/books?id=YAIBAAAAMAAJ&q=schweine s. 71 f. books.google]</ref>

[[Bruno Brehm]] gjør byråden [[Christian Weber (politiker, 1883)|Christian Weber]] i München ansvarlig for Stempfle-mordet, og viser til Stempfles polemikk mot Weber: Weber drev et [[bordell]] i Münchens ''Senefelderstraße'', noe Stempfle anså var en «[[Alter Kämpfer]]» uverdig, og derfor forhånet som «Senefeldmarskalken». Weber skulle ha dette så ille opp at han i forbindelse med drapsbølgen den 30. juni hadde benyttet anledningen til å gjøre opp sitt regnskap med Stempfle. Dermed hadde Weber, ifølge Brehm, egenmektig og uten at Hitler visste noe om det, ha fått Stempfles navn oppført på Münchens eksekusjonskommandos dødslister.<ref>Bruno Brehm: ''Das zwölfjährige Reich'', 1963, s. 71.</ref> Denne oppfatning deles også av [[Wilhelm Hoegner]].<ref>Wilhelm Hoegner: ''Der Politische Radikalismus in Deutschland, 1919-1933'', 1966, s. 236. „Sich mit Weber angelegt“.</ref>