Redigerer Beringhavet (avsnitt)

== Økosystem ==
Der [[Beringhavsokkelen]] skråner ut i dyphavet er det et område med stor produktivitet i Beringhavet.<ref name="Springer">Springer, A.M., C.P. McRoy og M.V. Flint. 1996. The Beringhavet green belt: shelf-edge processes og ecosystem production. Fisheries Oceanography 5, 205-223.</ref> Denne sonen der den grunne kontinentalsokkelen stuper ned til [[det aleutiske basseng]] blir også kalt «Det grønne belte». Her får man [[oppstrømning]] av kaldt vann fra det aleutiske basseng, som blander seg med vannet fra kontinentalsokkelen, og dette gir en konstant produksjon av [[planteplankton]].

Det andre pådraget på produktiviteten i Beringhavet er havisen som er med på å utløse planktonveksten om våren. Issmeltingen fører til mindre saltvann på sokkelen og en lagdeling av vannlagene. Dette gir igjen hydrografiske effekter som påvirker produktiviteten.<ref name="Schumacher">Schumacher, J.D., T. J. Kinder, D. J. Pashinski og R. L. Charnell. 1979. ''A structural front over the continental shelf of the eastern Beringhavet''. Journal Physical Oceanography 9: 79-87. </ref> I tillegg til å påvirke selve havet, er isen i seg selv et substrat for algevekst. Denne produktiviteten som havisen skaper er i fare for å forsvinne på grunn av [[global oppvarming]], siden dette fører til mindre is i Beringhavet. 

Man har funnet spor på at det alt er skjedd endringer i økosystemet i Beringhavet. Varmt vann i Beringhavet sommeren 1997 førte til en massiv vekst av planteplankton med lav energi (Stockwell et al. 2001). Man har lange tidsserier med målinger av karbonisotoper fra [[barde|bardene]] til [[grønlandshval]].<ref name="Schell">Schell, D. M. 2000. ''Declining carrying capacity in the Beringhavet: isotopic evidence from whale baleen.'' Limnol. Oceanogr. 45(2): 459-462. </ref> Senere målinger av karbonisotopene har vist at produktiviteten i havet i snitt har minket med 30-40 % de siste 50 åra.<ref name="Schell"/> Dette har ført til at bærekraften til Beringahavet er langt mindre enn før.