Redigerer Bergens historie (avsnitt)

== Grunnleggelse og middelalder ==
=== Grunnleggelsen ===

[[Fil:Scoleus.jpg|thumb|[[Scholeusstikket]] fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen]]
[[File:Bergens by nr 27- Bergen med omegn, 1907 takmark (cropped).jpg|thumb|Grensen for Bergens jurisdiksjon på [[Magnus Lagabøtes bylov|bylovens tid (1276)]] antydet med blå streker på kart fra 1907. Bybebyggelsen var på bylovens tid begrenset til et par husrekker langs østsiden av [[Vågen]] mellom [[Bergenhus festning|Holmen]] og [[Bergen domkirke|Olavskirken]]. Utenfor tettbebyggelsen lå blant annet [[Munkeliv kloster]] og Nonneseter kloster.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øye, Ingvild  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Middelalderbyens agrare trekk | isbn = 8290289758 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060508244 | side = }} </ref> ]]
Bergen (Bjørgvin) fikk rettigheter som [[kjøpstad]] av Olav Kyrre i 1070. Gitte Hansen kom i sin [[dr.art.]]-avhandling (2004) til at byen trolig ble grunnlagt som handelssted i 1020 eller 1030 av [[Olav den Hellige]] eller av [[Knut den Mektige]]. Ifølge Hansen var byen i årene før 1070 ingen suksess fordi de lokale stormenn nølte med å ta i bruk de tildelte plassene.<ref>{{Kilde www|url=https://pahoyden.no/bergen-femti-ar-for-olav-kyrre/345241|tittel=Bergen femti år før Olav kyrre|besøksdato=2020-02-27|dato=2004-06-08|fornavn=Silje|etternavn=Gripsrud|språk=no|verk=pahoyden.no|arkiv-dato=2020-02-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200227161449/https://pahoyden.no/bergen-femti-ar-for-olav-kyrre/345241|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/bergens-historie-ma-skrives-om-1.201637|tittel=Bergens historie må skrives om|besøksdato=2020-02-27|forfattere=|dato=2004-06-07|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=I avhandlingen argumenteres det for at Bergen ble grunnlagt som et handelsknutepunkt en gang på 1020- eller 1030-tallet enten av Olav Haraldsson (Den Hellige) eller av Knut den Mektige.}}</ref> I [[kong Øystein]]s regjeringstid ble byen bygget tidlig på 1100-tallet og aktiviteten i byen økte. I 1135 omtales den i utlandet som by. Handel og varebytte med utlandet var bakgrunn og motiv for bydannelsen. Utvidelsen av handelen med utlandet og med Nord-Norge på 1100-tallet ga Bergen en særstilling i Norge. Da Håkon Håkonsson i tillegg gjorde byen til hovedstad i 1250 og førte vestorientert politikk (mot øyene i Atlanterhavet) var Bergen klart etablert som Norges ledende by. Bergens rolle i utenrikshandelen ble styrket da tyske kjøpmenn i 1294 fikk forbud mot å drive handel nord for Bergen og i 1310 ble forbudet utvidet til alle utlendinger.<ref name="Hartvedt">{{ Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | side = 7, 30}}</ref> 

Byen overtok etter [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]] frem til [[1314]], da denne funksjonen ble flyttet til [[Oslo]]. På 1100-tallet var Bergen den folkerikeste byen i [[Norden]]. År [[1300]] regner man med at det kan ha vært ca. 7&nbsp;000 innbyggere i Bergen, ca. 3&nbsp;000 i Nidaros, ca. 2&nbsp;000  Oslo og ca. 1&nbsp;500 i [[Tønsberg]].<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref> [[Kåre Lunden]] oppgir folketallet i byen rett før svartedauden til 2500, da Oslo på samme tid hadde 1500 innbyggere og Tunsberg med Berget hadde 1500. Lunden mener at Bergens særstilling i folketall kom senere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lunden, Kåre  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norge under Sverreætten: 1177-1319 : høymiddelalder | isbn = 8202153174 | isbn = 8202153336 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808030 | side = }}</ref> På denne tiden hadde mellomstore byer i [[Europa]] 5&nbsp;000 – 10&nbsp;000 innbyggere, og Bergen var den eneste norske byen av slik størrelsesorden. [[London]] og [[Paris]] hadde omkring {{formatnum:25000}} innbyggere i 1050. [[Palermo]] i [[emirat]]et Sicilia og [[Córdoba (Spania)|Cordoba]] i [[al-Andalus]] var trolig de eneste europeiske byer med over {{formatnum:100000}} innbyggere omkring år 1000-1100.<ref>De Long, J. B., & Shleifer, A. (1993). Princes and merchants: European city growth before the industrial revolution. ''The Journal of Law and Economics'', 36(2), 671-7</ref> Den danske kulturhistorikeren Troels-Lund anser at den fremdeles på 1600-tallet var «afgjort Nordens største By». Han anslår at den hadde ca. 15 000 innbyggere, fulgt av [[København]] med 13&nbsp;000, mens Trondheim, Norges nest største by, hadde ca. 5&nbsp;000 innbyggere.<ref>Gustav Brosing: ''Bergen – en by i vekst'' (s. 21-22)</ref> I [[1814]] var Bergen storbyen som sendte fire representanter til [[Eidsvoll]], mens Christiania (Oslo), Trondheim og [[Kristiansand]] sendte to hver. Men to år senere passerte Christiania Bergen, både i folketall og innflytelse.<ref>Gustav Brosing: ''Bergen – en by i vekst'' (s.95)</ref>

{{utdypende|Olav III Kyrre}}

=== Byvåpenet ===

[[Fil:Bergens Byvåpen 1299.jpg|left|80px|Bergens byvåpen i 1299]][[Fil:Bergens Byvåpen 2 1299.jpg|right|80px|Bergens byvåpen i 1299]]
[[Fil:Bergens Byvåpen 1531.jpg|left|80px|Bergens byvåpen i 1531]][[Fil:Bergen komm.svg|right|80px|Bergens byvåpen i dag]]

Bergens [[byvåpen]] er basert på byens gamle [[segl]], regnet som Norges eldste og nevnt første gang i [[1293]]. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGEIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE», og den andre med et [[vikingskip]] omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.

Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på syv fjell i gull.

=== Bjørgvin bispedømme ===

[[Fil:Bergen mariakirken2.jpg|thumb|[[Mariakirken i Bergen]]]]

{{utdypende|Bjørgvin bispedømme}}

Bjørgvin bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer. Bispesetet ble opprettet på [[Selja]] på 1000-tallet og flyttet til Bergen i 1170. Bispedømmet omfatter i dag [[Vestland]] fylke. Sunnmøre ble en del av del nye [[Møre bispedømme]] i 1983.

Bergen domkirke er en langkirke fra 1150 som i dag fungerer som byens domkirke.

Kirken er en langkirke i stein med [[sideskip]] og [[skrudhus]]. Første gang en hører om den er i 1181, da den ble kalt Olavskirken i Vågsbunnen. Den var også viet til [[Olav den hellige]].

Mariakirken (eller Tyskekirken) er en [[langkirke]] fra [[1180]], som regnes som Bergens eldste kirke. Kirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den ligger bak den nordligste delen av [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] som [[Bybranner i Bergen|brant]] ned til grunnen i [[1955]]. Kirken var i lange tider bedre kjent under navnet Tyskekirken. Kirken er hovedsakelig bygd av [[kleberstein]]. Det er identifisert 5 ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk.  Klebersteinsbruddet [[Urda]] på [[Bømlo]] har levert to typer kleber.  Lyse klebersteinsbrudd har levert mye stein og noe fra Hana i Vaksdal. Kirken har 310 sitteplasser. Basilika med to [[vesttårn]], bygd 1140-80, romansk stil med gotisk kortilbygg

Kirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var dominerende i Bergen på 1100-tallet hvilket var klassisk [[romansk arkitektur|romansk]]. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og  [[Lund (by)|Lund]]. Kortypen finnes bl.a. i [[Lund domkirke]], som var Norges erkebiskopkirke ([[1104]]–[[1152]]) da  Mariakirken ble bygget.

=== Slaget i Bergen 1181 ===
{{Utdypende|Slaget i Bergen 1181}}
Etter å ha kommet til Bergen i slutten av juni 1180, overvintret Sverre og birkebeinerne i byen. Befolkningen ble tiltagende fiendtlig, og birkebeinerne måtte holde seg innenfor byens grenser. De visste derfor ikke stort om hva som foregikk rundt om på Vestlandet.

Den 24. februar 1181, i den andre uken av langfasten etter den eldre kalender (etter vår kalender mars 1181), oppdaget Sverres vakter i nattemørket langskip på vei inn i Vågen. Alarmen gikk, og birkebeinerne trodde at det var [[Magnus Erlingsson]] som kom med en hær. De forvirrede birkebeinerne var spredt rundt i byen, slik at Sverre var tvunget til å drar opp til Alrekstad for å finne sine menn. Der fikk han vite at det ikke var hærmenn, men en bondehær som var kommet til Bergen.

[[Jon Kurtiza]] hadde satset på et overraskelsesangrep for å drive vekk birkebeinerne uten å komme inn i harde kamper, men det mislyktes. I stedet for å toge inn mellom bygningene i byen, gikk deler av bondehæren på land ved [[Nordnes]], mens en del kom til Holmen på den andre siden av Vågen, der Kristkirken og kongsgården lå. Sverre besluttet nå å dra ned til byen og samle mennene ved kirkene.

Ved Allehelgenskirken i Vågsbunnen fylket Sverre birkebeinerne til en hær som rykket ut på vollene til Nordnes hvor størsteparten av bondehæren var. Jon Kurtiza hadde samlet [[voss]]inger, [[osterøy]]inger og nordhorder, kanskje så mange som opptil tusen mann, og åpenbart flere enn birkebeinerne.

Ved daggry gikk birkebeinerne til angrep med et voldsomt bombardement av piler og kastespyd som raskt satte skrekk i bøndene. De var ikke forberedt på et så plutselig utfall av Sverres menn. Birkebeinerne nærmest massakrerte bøndene. Mange hoppet i sjøen for å komme seg ut til skipene, og mange druknet underveis. Styrken på Holmen der Jon Kurtiza var kommet med sitt skip, ble også slått tilbake. Restene av bondehæren rodde ut av Vågen, etterlot seg kanskje hundrer av drepte, mens de overlevende etterhvert fikk [[grid (historie)|grid]] av Sverre. Han seilte kort tid etterpå rundt om i [[Hardanger]] og Hordaland for å tukte bøndene, men de fleste godtok ikke dette og rømte østover til [[Viken (historisk område)|Viken]]. Samtidig var Magnus Erlingsson kommet fra [[Danmark]] til Viken som fremdeles var under hans kontroll.

==== Byloven av 1276 ====
[[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] var en av de fire [[Fjerding|fjerdingene]] byen var delt i etter byloven av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: [[Bryggen]], Øvregaten, [[Vågsbunnen]] ([[Korskirken (Bergen)|Korskirkens]] kvarter) og [[Stranden]].<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257304859|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>