Redigerer Bergen Telefonkompani (avsnitt)

==Installasjon og drift ==
Selskapets styre ivaretok det formelle forholdet til kommunen og arbeidet med å få tegnet flere aksjer, skaffe abonnenter og å få oversikt over og bestille alt det tekniske materiellet som trengtes til de første hundre abonnentene. Særlig den nye teknologien var vanskelig å forholde seg til for styret<ref name="Martens"/>{{tr}}, og derfor ble Hr. Hopstock etter en tid ansatt for å avhjelpe direksjonen.<ref name="Martens"/>{{tr}} Det ble også avertert etter en inspektør for ledninger og apparater.<ref name="Martens"/>{{tr}} Et egnet lokale for telefonsentralen ble funnet i «kjøbmann Emil Petersens eiendom, hjørnet mellom Strandgaden og Torvet».<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/oARyn0/da-telefonen-kom-til-bergen «Da telefonen kom til Bergen»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 26. september 2020</ref> Abonnementsinnbydelse ble utferdiget og bekjentgjort 9. september 1881.<ref name="Martens"/>{{tr}}
[[Fil:Bergen Telefoncompagni's sentral i 1881.jpg|thumb|Bergens Telefoncompagnis første sentral holdt til i huset til høyre.]]
[[Fil:Bergens_telefonkompagni.jpg|thumb|Sentralen i Store Markevei 1.]]
På den tekniske siden ble det omsider bestemt å bruke L.M. Ericssons system, og to «centralapparater» à 50 abonnenter samt et 100-talls telefonapparater ble bestilt telegrafisk den 4. oktober. Med to måneders leveringstid regnet man med å være i drift litt etter årsskiftet 1881/82. De ansatte på linjesiden hadde planlagt, og begynte å bygge ledningsnettet fra Centralstasjonen og utover slik at de fleste abonnentene skulle ha ledningsnettet fremført innen telefonmateriellet ankom. Det var imidlertid så hektisk aktivitet på utbyggingssiden i hele Europa at leveransen fra Ericsson ble forsinket og måtte deles i to, ett sentralbord skulle leveres ved årsskiftet og det neste ca. 2 måneder senere.<ref name="Martens"/>{{tr}} Denne leveringstakten klarte Ericsson, og de første abonnentene ble tilknyttet Centralstasjonen i slutten av januar 1882.<ref name="Martens"/>{{tr}}

Arbeidet med å utdanne sentralbordbetjeningen gikk for fullt, og på styremøtet 20. februar 1881 ble det informert om at atten abonnenter var tilknyttet så langt, og at driften offisielt var satt i gang fra 17. februar 1882. Dermed fikk Bergen som den femte norske by installert telefoni. Antall abonnenter var 73 midt i mars, 181 i juli, og 236 abonnenter ved utgangen av 1882. Det akkumulerte antall telefonsamtaler i 1882 hadde nådd nesten 16 000.

Sentralstasjonen ble flyttet inn i et nybygg i [[Torgalmenningen]] 15 i april 1887, og utvidet inn i nabobygget nr 17 i 1896.<ref name="Martens"/>{{tr}} En ny, halvautomatisk sentral ble åpnet i Veiten 1 i 1915.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424349 «Telenor» ''Bergen byleksikon]</ref> Alt dette brant ned i [[Bergensbrannen 1916|den store bybrannen]] den 15. januar 1916, og kun en del av dokumentarkivet ble reddet.<ref name="Martens"/>{{tr}} Organisasjonen var imidlertid intakt og begynte umiddelbart å lete etter utstyr som kunne få i gang en provisorisk løsning. Det ble skaffet til veie utrangerte sentralbord fra [[Stavanger]] og [[Tønsberg]], og en enkel manuell sentral for 1 000 abonnenter ble satt i drift 4. februar, bare 3 uker etter brannen.<ref name="Martens"/>{{tr}} Kort tid senere ble den utvidet til 2 200 abonnenter.<ref name="Martens"/>{{tr}}