Redigerer Bergen Mekaniske Verksted (avsnitt)

=== «Verkstedsaken» og støtte fra stat og kommune ===
13. juli 1936 besluttet [[Stortinget]] å bemyndige [[Haakon VII|kongen]] til å garantere for et lån på inntil kr 3.600.000 til A/S BMV. Betingelsene var at statens garanti for moderniseringen ikke oversteg 60 % av kapitalen. De resterende 40 % ble forutsatt «skaffet av BMV og evt. Bergens kommune».<ref>Mappe 1406/1938, omslag merket «1», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref> I desember 1937 ble det opprettet et utvalg bestående av adm. direktør Einar Engelsen<ref>[https://skipshistorie.net/Bergen/BRG534JLMowinckel/Tekster/BRG53400000000001%20historie.htm Einar Engelsen, adm. direktør i Mowinckels rederi]</ref> fra [[J. Ludwig Mowinckels rederi]], ingeniør [[Georg Vedeler]] som var medlem av styret for BMV, og postekspeditør [[Mons Lid]] som var formann i [[Bergen kommune]]s tiltaks- og plankomité. Ingeniør Per Bjørn-Røli var [[sakkyndig]]<ref>Mappe 1406/1938, omslag merket «10», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref> i det som ble referert til som «verkstedssaken». I referat fra 28. oktober 1938 blir noen av problemene tydelige, da [[borgermester]] [[Asbjørn Stensaker]] uttalte at «jeg anser saken så viktig at jeg mener byens skjebne i ikke liten grad vil bero på hvordan denne industri vil utvikle seg. Jeg kan ikke se saken bare ut fra et [[aksjonær]]syn. Vi synes de ofre som er tilbudt av stat og kommune, er ganske betydelige...Jeg hadde håpet at BMV hadde tatt vår innstilling som et grunnlag for videre arbeide, og at BMV hadde fremlagt et positivt forslag og en teknisk plan som var bedre enn vår. Jeg er bedrøvet over at formannen i BMVs styre er så lite positiv og ikke kan si oss noe om en slik plan.» BMVs representant svarte at de ikke opplevde seg som negative, «men vi kan ikke forstå at vi skal bli tvunget til å bruke det vi tjener på reparasjonsarbeide i Laksevåg, for å holde gående en ulønnsom virksomhet i Viken. [[Rosenberg Verft|Rosenberg]] var innstilt på å få støtte også for reparasjonsarbeide. Dette gjør det selvsagt verre for oss å konkurrere.»<ref>Mappe 1406/1938, omslag merket «9», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

BMV ble gjennomgripende modernisert etter [[andre verdenskrig]]. Beddingene ble kraftig utvidet og verftet kunne nå bygge langt større skip. I 1950- og 60-årene var BMV blitt et av Norges største verft med totalt ca. 2.300 ansatte. Det var stor aktivitet ved BMV frem til midten av 1970-årene. Fra da av gikk det gradvis nedover med tradisjonelle norske skipsverft. I 1991 ble BMV Solheimsviken nedlagt, og i dag er det få spor igjen etter det tradisjonsrike verftet.

[[Arkiv]]et etter Bergens Mekaniske Verksted er oppbevart ved [[Bergen byarkiv]].