Redigerer Berge Furre (avsnitt)

===Stortingsrepresentant og landbrukspolitiker===
Furre var [[stortingsrepresentant]] for [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV) fra [[Liste over stortingsrepresentanter 1973-1977|1973 til 1977]],
<ref name="stbio" />. Finn Gustavsen var den eneste av SVs 16 representanter som hadde erfaring fra Stortinget. Arbeiderpartiet var avhengig av deres støtte for å få flertall, men de «hadde få ideer om hva vippeposisjonen skulle brukes til - og hvordan.»<ref>[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.167</ref> Gustavsen ble [[parlamentarisk leder]], og [[Torild Skard]] ble [[lagtingspresident]]. Berge Furre ble formann for [[landbrukskomiteen]]. Han var også medlem av den [[Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité|utvidede utenriks- og konstitusjonskomité]] og [[Stortingets valgkomité|valgkomitéen]].<ref name=stbio /> Furre overtok som parlamentarisk leder i 1975 fram til [[Reidar T. Larsen]] overtok i 1976.<ref name="Rosstabell">[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] tabell, «Partiets ledelse»</ref>

Furre hadde allerede i 1961 skrevet et kapittel om «Full jamstilling for jord- og skogbruk» til SFs første partiprogram. Kravet var at «dei som har jord- og skogbruk til hovudnæring får full økonomisk og sosial jamstelling med andre næringsgreiner».<ref>[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.53 Siden dette kapittelet var skrevet av Furre alene var det på nynorsk i motsetning til resten av partiprogrammet.</ref> Gudleiv Forr mener likevel at «det var den akademiske tilnærmingen til landbruket som gjorde Berge Furre til landbrukspolitiker»<ref name=nbl /> og viser til hans hovedoppgave i historie fra 1968, «Mjølk, bønder og tingmenn».<ref>[[#Furre1971|Furre (1971)]] Hovedoppgaven fra 1968 ble utgitt som bok i 1971</ref>

Kravet om jamstilling var på plass også i Valgforbundets program for 1973-75. Det ble støttet av sentrumspartiene, og også Høyre var villige til å være med på det. Arbeiderpartiet var imidlertid mot.<ref name ="Rossavik216">[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.216.</ref> [[Kåre Willoch]] skriver at Furre som formann i landbrukskomiteen «ga kravene om kroner og øre til næringen en ideologisk overbygning, som ga dem ytterligere gjennomslagskraft».<ref>[[#Willoch1992|Willoch (1992)]] s.69</ref> Furre klarte ved hjelp av næringsorganiasjonene og samtaler med de andre partiene å legge press på landbruksminister [[Torstein Treholt]] og finansminister [[Per Kleppe]], og [[Norges Bondelag]] skrev brev med krav om «opptrapping til industriarbeiderlønn». Natten mellom 1. og 2. desember fattet Stortinget «det historiske jamstillingsvedtaket».<ref>[[#Rossavik2011|Rossavik (2011)]] s.216. Også kjent som «opptrappingsvedtaket».</ref>

Forr beskriver dette som «den nye landbrukspolitikken som Furre ble en drivende kraft bak i Stortinget».<ref name=nbl /> Det vedtatte målet om jamstilling med industriarbeiderlønn ble erklært nådd i 1982 og sto seg helt til [[Gunhild Øyangen]]s tid som landbruksminister på 1990-tallet.<ref name="Rossavik216" /> Furre sa selv i 1999 at han trodde dette vedtaket «gjorde det mogeleg for jordbruket å overleva Gunhild Øyangen».<ref name=DT231299 /> Furre mottok i 1996 «Norges Bondelags jubileumspris for godt bondevett»<ref name=stbio /> og ble i 2011 æresmedlem i [[Norsk Bonde- og Småbrukarlag]].<ref name=Helg071111 /> Tidligere leder i Norges Bondelag [[Harald Milli]] har omtalt ham som «en helt for norsk landbruk».<ref name=Rossavik216/>