Redigerer
Bellona
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Russland === [[Fil:Txp24.jpg|thumb|Fabrikk Kola GMK Pechenganickel i i Nikel]] Fra nedgravde gifttønner i Norge, ble atomavfall i nordlige Russland en aktuell problemstilling. Bellonas arbeid i [[Russland]] begynte i [[1989]] da Bellona demonstrerte sammen med innbyggere fra [[Pasvik]] i [[Finnmark]] ved grensen til [[Sovjetunionen]] mot svovelutslippene fra nikkelverkene i byen [[Nikel]] på [[Kolahalvøya]]. Året etter demonstrerte Bellona mot [[Prøvesprengning|atomprøvesprengninger]] ved [[Novaja Semlja]], kun 90 km fra Norge. Bellona seilte nordover med skipet M/S «Genius», og la seg som levende skjold mot flere sprengninger. Det endte med arrestasjon og bortvisning, men kun én sprengning ble foretatt i området etter dette.<ref name="30aar"/><ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/P39x45/tre-nye-atomtester-paa-novaja-zemlja «Tre nye atomtester på Novaja Zemlja»], ''VG'' 25. februar 2003</ref> Med [[Sovjetunionen]]s [[Oppløsningen av Sovjetunionen|sammenbrudd]] i 1991 ble en rekke miljøspørsmål akutte. Bellona begynte deretter å kartlegge kilder til [[radioaktiv]] forurensing i Russland. Dette arbeidet vakte stor internasjonal oppmerksomhet, spesielt da Bellona i 1994 tok seg gjennom et usikret gjerde rundt et av verdens største atomanlegg i [[Tomsk]] i [[Sibir]] for å dokumentere den dårlige sikringen.<ref>[https://www.globalsecurity.org/wmd/world/russia/tomsk-7_nuc.htm «Tomsk-7 / Seversk: Combine 816 / Siberian Chemical Combine»], ''GlobalSecurity.org''</ref> I 1994 avslørte Bellona for første gang deponiet av atomavfall i [[Andrejevbukta]], en sovjetisk militærbase der 23 000 brukte brenselsstaver fra atomdrevne ubåter og atomisbrytere ble lagret, noen av dem under svært kritiske forhold. Bellona bidro til å gi stor oppmerksomhet, og ble leder av sekretariatet for en interparlamentarisk arbeidsgruppe mellom Russland og dets internasjonale partnere som Norge, EU og flere [[G7|G7-land]].<ref name="om-bellona"/><ref>Vidal, Florian (11 November 2022): [https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-031-12459-4_13 «Bellona and the Environmental Policy in the Barents Region: A Pivotal Facilitator»], ''Non-state Actors in the Arctic Region'', Springer, s. 283–304</ref> Selve oppryddingen i Andreyevabukta startet i 2017 da den første forsendelsen av brukte brenselsstaver ble sendt fra basen for lagring og de siste brenselsstavene skal etter planen fjernes i 2025/2026.<ref> Trellevik, Amund (17. juni 2017): [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/na-starter-oppryddingen-av-verdens-verste-atomavfallsplass-1.13557411 «Nå starter oppryddingen av verdens verste atomavfallsplass»], ''NRK</ref> Også i 1994 etablerte Bellona kontor i [[Murmansk]], og opplevde stadig nye vanskeligheter med det russiske sikkerhetsbyrået [[FSB (Russland)|FSB]]. En rekke rapporter har blitt presentert av Bellona om atomproblemene, spesielt i de nordvestlige delene av Russland. Og Bellona arrangerte flere møter om problemene mellom politikere fra [[Russland]], [[EU]], [[USA]] og [[Norge]], og høringer om emnet i Brussel. Det er fortsatt store risikoer knyttet til usikret atomavfall i Russland. [[Aleksandr Nikitin]] begynte å jobbe for Bellona i [[1995]], og 6. februar året etter ble han arrestert av russisk etterretning og siktet for [[høyforræderi]] i form av [[spionasje]]. Arrestasjonen startet en lang prosess mot den tidligere ubåt-kapteinen som var medforfatter av Bellona-rapporten ''Den russiske Nordflåten. Kilder til radioaktiv forurensing''.<ref>Nilsen, Thomas Kudrik, Igor Nikitin, Aleksandr (1996): [https://www.akademika.no/realfag/astronomi/den-russiske-nordflaten/9788202162122 ''Den russiske nordflåten, kilder til radioaktiv forurensning''], Bellona rapport nr. 2-1996, Cappelen, ISBN 9788202162122</ref> Rapporten ble forbudt i Russland, og Nikitin-saken ble gjenstand for enorm internasjonal oppmerksomhet.<ref>[https://www.hrw.org/news/1998/10/14/alexander-nikitin-russias-most-prominent-political-case-goes-trial «Alexander Nikitin: Russia's Most Prominent Political Case Goes to Trial»], ''HUmanRightsWatch'' 14. oktober 1998</ref><ref>[http://edition.cnn.com/TECH/science/9810/21/nikitin.yoto/index.html «Spy trial begins for Russian environmentalist»] {{Wayback|url=http://edition.cnn.com/TECH/science/9810/21/nikitin.yoto/index.html |date=20240204144233 }}, ''CNN'' 21. oktober 1998</ref> I mange år gikk nesten alle Bellonas ressurser med på å kjempe for Nikitins frihet i det russiske rettssystemet, og i [[1999]] ble han endelig frikjent i russisk høyesterett. Det var første gang noen hadde vunnet over sikkerhetspolitiet [[FSB (Russland)|FSB]] i russisk høyesterett. Nikitin jobber i dag med saker relatert til Russland fra Bellonas kontor i Oslo.<ref>[http://gadfly.igc.org/russia/seu-law.htm «State Security and the Environment: The Cases of Alexander Nikitin and Grigory Pasko»], ''The Online Gadfly''. Sitat: «Working for the environment has become a risky business these days»</ref> Med det kjølige politiske klimaet som fulgte president [[Vladimir Putin]]s politikk, særlig fra og med [[Krigen i Ukraina|den russiske invasjonen]] i [[Ukraina]] i 2014 ble det fra vanskelig til umulig for Bellona å arbeide i Russland. Bellona hadde kontorer i [[Murmansk]] og [[St. Petersburg]] fram til 2022.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/bellona-erklaert-uonsket-i-russland-1.16378084 «Bellona erklært uønsket i Russland»], ''NRK'' 18. april 2023</ref> Etter 30 år ble organisasjonen tvunget til å stenge sin kontorer i landet. Isteden ble det etablert et nytt kontor i [[Vilnius]] i [[Litauen]].<ref>Fardal, Signy (27. november 2022): [https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/2022-11-bellona-stenger-sine-russiske-kontorer «Bellona stenger sine russiske kontorer»], ''Bellona''</ref><ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/bellona-trekker-seg-ut-av-russland-1.16196953 «Bellona trekker seg ut av Russland»], ''NRK'' 27. november 2022</ref> I 2013 ble Bellona erklært uønsket av russiske myndigheter. Russiske medarbeidere ved Bellonas kontor i [[Vilnius]] utrykte frykt for hva som vil skje med deres nærmeste familie som fortsatt er i Russland.<ref>Kruse, Jan Espen; Nematpoor, Siamak (9. april 2023): [https://www.nrk.no/urix/russiske-bellona-medarbeidere-frykter-for-familien-1.16379813 «Russiske Bellona-medarbeidere frykter for familien»], ''NRK''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon