Redigerer Belgia (avsnitt)

=== Statsoverhode og føderal regjering ===
[[Fil:Sophie Wilmès crop.jpg|miniatyr|upright|[[Sophie Wilmès]] ([[Mouvement Réformateur|MR]]) har vært [[Liste over Belgias statsministre|Belgias statsminister]] siden oktober 2019.|lenke=Special:FilePath/Sophie_Wilmès.jpg]]

[[Liste over Belgias monarker|Den belgiske monarken]] er landets [[statsoverhode]]. [[Albert II av Belgia|Kong Albert II]], som etterfulgte broren [[Baudouin I av Belgia|Baudouin I]] i 1993, abdiserte 21. juli 2013 til fordel for sin sønn, [[Philippe, hertug av Brabant|Filip]].<ref>[http://www.deredactie.be/cm/vrtnieuws/troonsafstand/130721_Troonsafstand_Akte «Koning Albert ondertekent Akte van Troonsafstand»], ''deredactie.be'', 21. juli 2013.</ref> Kongens offisielle tittel er «belgiernes konge». Kongen har i hovedsak en seremoniell rolle i belgisk politikk, men har det formelle ansvaret for å utpeke regjeringen og undertegne nye lover. Kongen er også øverstkommanderende for de væpnede styrker.

[[Den utøvende makt]] på føderalt nivå ligger hos den belgiske regjeringen, som ledes av en [[Liste over Belgias statsministre|statsminister]]. Statsministeren utpekes av monarken etter råd fra en såkalt ''informateur'', en kongelig utpekt politiker som har som oppgave å sondere det politiske landskapet etter et valg for å finne et styringsdyktig flertall. Selv om grunnloven legger opp til at kongen også har ansvaret for å utpeke regjeringsmedlemmene er dette noe som i praksis gjøres av den nye statsministeren. Regjeringen kan maksimalt ha 15 medlemmer, og grunnloven krever at halvparten skal være franskspråklige og halvparten nederlandskspråklige. Belgia praktiserer såkalt [[Parlamentarisme|positiv parlamentarisme]], noe som vil si at den nyutnevnte regjeringen trenger parlamentets tillit før den kan tiltre.

[[Yves Leterme]] ([[Christen Democratisch en Vlaams|CD&V]]) hadde stillingen som statsminister frem til valget i 2010. Valget i juni 2010 endte med at det ikke sto igjen noen klar vinner, hvilket førte til politisk kaos i det belgiske parlamentet, og at landet stod uten regjering.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7499359</ref> Den 6. desember 2011 ble [[Elio Di Rupo]] satt inn som Belgias statsminister etter at regjeringsforhandlingene hadde vart i 540 dager.<ref>[http://nrk.no/nyheter/verden/1.7903431 «Ny regjering i Belgia til slutt»], ''NRK'', 5. desember 2012.</ref>

Ved valget i 2014 fikk [[Nieuw-Vlaamse Alliantie]] 33 plasser i [[Belgias representantkammer]] og ble med det representantkammerets største parti. [[Philippe av Belgia|Kong Philippe]] ga i mai 2014 partileder [[Bart De Wever]] i oppgave å finne grunnlag for ny regjering.<ref>[http://www.lalibre.be/actu/politique-belge/bart-de-wever-nomme-informateur-par-le-roi-53846ca33570af48fcf53a16 La Libre - ''Bart De Wever nommé informateur par le Roi''], besøkt 27. mars 2018.</ref> Etter fem måneder med forhandlinger ble en sentrum-høyre-koalisjon med fire partier enig om å danne regjering, med [[Charles Michel]] som statsminister. Koalisjonen besto av CD&V, [[Vlaamse Liberalen en Democraten]], [[Mouvement Réformateur]] og Nieuw-Vlaamse Alliantie.

27. oktober 2019 ble [[Sophie Wilmès]] ([[Mouvement Réformateur|MR]]) Belgias statsminister. Hun ble 1. oktober 2020 etterfulgt av [[Alexander De Croo]].