Redigerer Beleiringen av Leningrad (avsnitt)

== Sivilbefolkningens situasjon ==

De to og en halv til tre millioner menneskene som befant seg innenfor den militære jernringen som tyske og finske styrker sluttet i september 1941, ble utsatt for en målrettet, folkemorderisk utsultingsstrategi hvis like knapt er bevitnet i historien. Beleiringen avskar byens kommunikasjonslinjer slik at forsyninger ikke kom inn og mennesker ikke slapp ut. Byen ble samtidig utsatt for et drepende bombardement fra bakke og luft som ikke bare rev i stykker mennesker på gaten, men som også ødela infrastruktur som vann- og kloakkanlegg og strømnett. Boligblokker, sykehus, bakerier og trikkeholdeplasser var blant de tyske artilleristenes mål.

Vinteren 1941-1942 var blant de kaldeste i manns minne, med temperaturer ned mot 40 minusgrader. Hitler og hans generaler ga ordre om at en eventuell kapitulasjon skulle avvises og at sultende flyktninger som forsøkte å ta seg ut av byen skulle stoppes med alle midler. Vinteren 1941-1942 døde opp mot én million mennesker av sult, kulde, utmattelse og tyske artilleri- og luftangrep. Det samlede antall sivile ofre for beleiringen er vanskelig, om ikke umulig, å beregne nøyaktig, men antas å ligge mellom 1,1 og 1,3 millioner. En sovjetisk historiker beskrev den beleirede byen som «en gigantisk utryddelsesleir».<ref>S. P. Knjazev, ''Na zasjtsjite nevskoj tverdyni: Leningradskaja partijnaja organizatsija v gody Velikoj otetsjestvennoj vojny'', Lenizdat, Leningrad 1965</ref>

=== Mat ===

[[Fil:Leningrad bread ration stamp.jpg|miniatyr|[[Rasjoneringskort]] for brød]]
2. september 1941 ble rasjonene redusert: Kroppsarbeidere fikk 600 gram brød daglig, offentlig ansatte 400 gram, mens barn og andre fikk 300 gram. Store lagre av [[korn]], [[mel]] og [[sukker]] ble ødelagt 8. september etter tysk bombardement. Likevel var det mulig å spise på noen restauranter flere dager etter at beleiringen hadde begynt, der gikk det med 12 % av hele fettforbruket og 10 % av kjøttforbruket i byen. 12. september ble det beregnet hvor lenge forsyningene for sivile og militære ville vare:
{|
| korn og mel
| 35 dager
|-
| gryn og makaroni
| 30 dager
|-
| kjøtt (også levende dyr)
| 33 dager
|-
| fett
| 45 dager
|-
| sukker og søtsaker
| 60 dager
|}

Samme dag ble rasjonene ytterligere redusert: Arbeidere fikk 500 gram brød, ansatte og barn 300, og andre 250. Kjøtt- og grynrasjonene ble også redusert, mens de gikk opp for sukker, søtsaker og fett. Hæren og marinen hadde noen nødrasjoner, men de var ikke tilstrekkelige. Båtene på Ladoga var dårlig utstyrt og ble bombet av tyske fly, flere [[lekter]]e med korn ble senket i september. Mye av det våte kornet ble hentet opp igjen av dykkere og brukt til brødbaking. Da det ble tomt for malt, brukte man erstatninger som [[cellulose]]. [[Havre]] beregnet for hestene ble også brukt, mens hestene fikk løv.

Da 2&nbsp;000 tonn med sauetarmer ble funnet i havnen, laget man en [[gelatin]] av det. Senere ble kjøttet byttet ut med gelatinen og med stinkende kalveskinn. I løpet av beleiringen var det fem reduksjoner i matrasjonene, 2. september, 10. september, 1. oktober, 13. november og 20. november. De strenge rasjonene ble lettet noe ved at det ble anlagt grønnsakhager på de fleste åpne plassene i byen.

=== Strøm og energi ===
På grunn av manglende strømforsyning, ble mange fabrikker stengt og i november stoppet det offentlige transportnettet (våren 1942 ble noen [[trikk]]elinjer satt igang igjen, men [[T-bane]] og [[buss]]er startet ikke før på slutten av krigen. Bruk av strøm var forbudt, unntatt i hovedkvarteret til [[generalstab]]en, [[Smolny]], distriktskomiteer, baser for luftforsvaret og i noen andre institusjoner. Ved utgangen av september var det ikke mer olje og kull igjen. Eneste energikilden var trær, 8. oktober bestemte [[eksekutivkomité]]en for Leningrad at man skulle begynne å felle trær i noen av byens utkanter. 24. oktober hadde man bare klart å iverksette 1 % av planen.