Redigerer Beleiringen av Kalmar (1611) (avsnitt)

==Sjøkrigen i Kalmarsund==
Opptrappingen mot [[slaget om Kalmar]] begynte kort etter inntakingen av byen etter Karl IX mindre enn en uke senere hadde kommet til traktene omkring Kalmar. Fremrykningen var sent, at kongen ikke nådde Ryssby langs kysten fra nord før den 8. juni 1611. 

Karl IX vil sende hjelp til de beleirede i slottet med den svenske flåten, det ble sendt ut ordre om å seile ned i Kalmarsund. En kamp om herredømmet over Kalmarsund tok seg til mens et oppgjør mellom de to konger var underveis. Den 18. juni angrepet et par båter Kvarnholmen der et batteri var anlagt for to kanoner som ble nøytralisert, kort etterpå var en kompani overført til holmen med en slått skipsbro fra fastlandet der leiren lå. Fra Öland gikk flere båter til angrep om natt med overlegne styrker. Etter å ta tatt holmen forfulgte de kompaniet på landet hvor de ble stoppet av ryttere. I panikk tvunget svenskene seg tilbake på broen som brast under vekten, mange druknet i natten til 22. juni. Kampene om Kvarnholmen var begynnelsen på en sjøkrig.

Man hadde innsett at admiral Urne måtte få forsterkninger snarest mulig, med dette i minne ble det sendt bud til en eskadre. Eskadren hadde blitt forberedt for å støtte hovedflåten som blokkerte den svenske handelen utenfor [[Gotland]]. Eskadren på fem krigsskip under Godske Lindenew ved 25. juni sluttet seg til Urne. Samtidig var admiral Bielkenstierna på vei fra Stockholm langs kysten med 6 storskip og 5 mindre krigsskip. Han sluttet seg til en andre eskadre på fem skip fra [[Nyköping]] så han hadde en styrke på 11 krigsskip. 

I forveien hadde et sjøslag funnet sted 30. juni 1611 mellom den svenske skjærgårdsflåten og den danske Kalmareskadren på farvannet mellom Ryssby og Kalmar. Sjøslaget sluttet med at de svenske galeiene og skjærbåter trukket seg tilbake til Svinö og Jutnabben der et batteri var oppkastet. Ute av stand til å ødelegge den svenske skjærgårdsflåten bak disse øyene måtte danskene vendte om tilbake til deres base.

8. juli slo Bielkenstierna for en svak vestlig vind fra Skägganäs ned i sundet der Urne lå med fire skip ved Kvarnholmen sammen med Lindenew som lå med fem skip ved Stensö. Under svak vind måtte Urne retirert forbi slottet for å slutte seg til Lindenew som kunne ikke krysse mot vinden. Uten motstand hadde Bielkenstierna tatt herredømmet over Kalmarsundet, og det ble opprettet forbindelse mellom slottet og den svenske hæren. Med galeier ble forsyninger og menn fraktet til slottet, og de sårede, syke og kvinner og barn ble fraktet vekk i sikkerheten.

Mens [[slaget om Kalmar]] fant sted den 17. til 19. juli var danskene opptatt med å ruste seg for et oppgjør med deres 9 krigsskip ved Stensö etter det ventede angrepet på sjøsiden uteble. Den danske hovedflåten ved Gotland hadde dratt ut under admiral [[Mogens Ulfeldt]]. Om morgen den 20. juli nådde Ulfeldt Ölands nordre odde og seilte inn i sundet. Med sin flåte på ti krigsskip hvorav flere storskip truet han svenskene ved Skägganäs. Urne som fikk melding om Ulfeldts ankomsten, dro ut for å drive vekk 4 svenske skiper fra slottet. Det var et sjansespill ettersom han ønsket å avskåre forbindelsen mellom Öland og Kalmar mens Bielkenstierna lå ved Skägganäs. Under dobbel ild gikk et skip på grunn der det ble alvorlig skadet.

Bielkenstiernas flåte på 11 skiper var nå fanget fra nord og sør. Et stort sjøslag i Kalmarsund synes å ta seg opp. Men i ly av mørket i natten til den 22. juli 1611 tok vinden seg opp i sydvestlig retning, med denne kunne svenskene kutte over deres ankertauer for å slå nordover forbi den danske hovedflåten ved Ölands nordre odde. Utrolig nok klarte svenskene å ta seg ut siden Ulfeldt våget ikke å forlate hans ankerplassen i ukjent farvann. Danskene måtte skyte på måfå etter svenskene som mistet et mindre skip, «Mjölkepigan» med 24 kanoner som gikk på grunn. Den ble tatt av danskene.

Igjen var Kalmar Slott kuttet av fra kontakt med den svenske hæren. Urne tok en svensk galei og en boiert som hadde kanonstykker ombord som var trolig hevet fra de fem senkede skipene i havnen. Disse skipene var senket etter Kalmar bys fall. Ulfeldt og Urne truet den svenske hæren med landgangsoperasjoner fra sjøen i ledd med de danske planer om å tvinge vekk hæren fra Kalmar.