Redigerer Beiyanghæren (avsnitt)

==Beiyangklikken ved makten (1911–15)==
[[Fil:YuanShikaiPresidente1915.jpg|thumb|Yuan Shikai som Republikken Kinas president]]
I årene 1911–15 var Yuan Shikai den eneste mann som kunne holde Beiyanghæren samlet. Han og hans menn klarte å motstå ethvert forsøk fra [[Kuomintang]] (KMT) på å få inn utenforstående i deres kommandokjede. Mot Kuomintangs protester klarte de å forhandle frem for hæren et 25 millioner pund stort lån fra et bankkonsortium fra fem fremmedmakter. 

I [[1913]] utnevnte Yuan Shikai fire av sine mest trofaste menn til militærguvernører i sørlige provinser: [[Duan Qirui]] i [[Anhui]], [[Feng Guozhang]] i [[Jiangsu]], [[Li Shun]] i [[Jiangxi]] og [[Tang Xiangming]] i [[Hunan]]. Den forente [[Beiyangklikken]] utøvet med dette kontroll over sitt hittil største territorium: Hele Nordkina og ned til og med Yangtzeprovinsene. Gjennom 1914 støttet klikken Yuan i hans revisjoner av konstituasjonen slik at den sikret ham rett til å inngå traktater og føre krig, og dessuten betydelige unntakstidsfullmakter. 

I desember 1915 utropte Yuan seg selv til keiser av Kina. Nesten alle generaler og offiserer i Beiyanghæren reagerte negativt på dette, fra Duan Qirui og Feng Guozhang og nedover. Viktigere enn det var at ytre provinser som for eksempel [[Yunnan]] gikk åpent ut mot ham. Yuan Shikai ble tvunget til å oppgi sine planer. Både Duan og Feng nektet å støtte Yuan videre, og den eneste ledende Beiyanggeneral som forble ham tro var [[Zhang Xun]]. Yuan døde kort tid etter.

Etter Yuan Shikais død ble Beiyanghæren splittet i forskjellige militærklikker ledet av de viktigere av Yuans gamle protesjeer. Duan Qirui ledet Anhuiklikken, og Feng Guozhang grunnla Zhiliklikken, som etter Fengs død ble ledet av [[Cao Kun]] og [[Wu Peifu]]. Disse var de viktigste av klikkene.

Slik oppsplittet ble Beiyanghæren snart utfordret av provinshærer som [[Yan Xishan]]s styrker i [[Shaanxi]] og [[Zhang Zuolin]]s [[Fengtianklikken|Fengtianklikk]].