Redigerer Behaviorisme (avsnitt)

== Skinner og radikalbehaviorisme==
[[B.F. Skinner]], som hovedsakelig gjorde eksperimenter innen komparativ psykologi fra 1930-tallet frem til 1950-tallet, er fortsatt behaviorismens mest kjente teoretiker og den fremste eksponenten frem til sin død i [[1990]]. Han stod for en egen behavioristisk filosofi, som kalles [[radikalbehaviorisme]]. Han er også anerkjent for å ha grunnlagt en ny form for psykologisk vitenskap, som er kjent som atferdsanalyse (behavior analysis) eller eksperimentell atferdsanalyse (experimental analysis of behavior) fra tittelen på boken fra 1938 ''The Behavior of Organism: An Experimental Analysis Of Behavior''.

:''«Men act upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequences of their action».'' B.F. Skinner (1957) ''Verbal Behavior'', s. 1.<!--Hva med å oversette engelske sitat?-->

===Definisjoner===

Skinner hadde stor påvirkning på definisjonen av radikalbehaviorisme, en filosofi som danner grunnlaget for vitenskapelig analyse av atferd (eksperimentell atferdsanalyse, EA). Mens EA er annerledes enn andre tilnærminger til behavioristisk forskning, så er radikalbehaviorisme mest ulik ved at den godtar behandling av følelser, indre tilstander og introspeksjon (selv-rapportering) som eksisterende og vitenskapelig tilgjengelig. Dette kan gjøres ved å identifisere fenomenet som ikke-[[dualistisk]], med noen hendelser som kroppslige tilstander og andre som komplisert atferd. Men, radikalbehaviorisme godtar ikke følelser som årsak til atferd. Radikalbehaviorismen skiller seg også ut ved at den ikke aksepterer reflekser som en modell for all atferd, og den ser på atferdsvitenskap som komplimentær men uavhengig av fysiologi.

===Eksperimentelle og konseptuelle nyvinninger===

Denne essensielle filosofiske posisjon ble styrket ved suksessen til Skinners tidlige eksperimentelle arbeid med rotter og duer, bl.a. oppsummert i bøkene ''The Behavior of Organisms'' (1938),  ''Schedules of Reinforcement'' ([[1957]]), med '''C.B. Ferster''') og andre. Av særskilt betydning var hans konsept om [[operant betinging]]. En operant er en klasse av strukturelt forskjellige men funksjonelt ekvivalente responser. For eksempel kan en rotte trykke ned en spak med venstre fot, høyre fot eller halen, alle disse responsene opererer på verden på samme måte og har samme konsekvenser.

Skinners empiriske arbeid utviklet seg fra tidlig forskning på rotters atferd i labyrinter til undersøkelse av «frie operanter» (fordi dyret nå hadde mulighet til å respondere i sitt eget tempo) i «operant kammer» (også kalt «Skinner boks»). Med denne metoden gjorde Skinner grundige eksperimentelle undersøkelser av effekten ulike «forsterkningsskjemaer» har på frekvens av operant atferd hos rotter og duer. Han hadde betydelig suksess i å trene dyr til å vise uventede responser, til ekstremt høye frekvenser av atferd og demonstrerte mange empiriske sammenhenger på atferdsnivå. Dette ga hans innfallsvinkel troverdighet.

===Språk===

Etterhvert som Skinner konsentrerte seg mer om de filosofiske grunnleggende prinsipper for atferdsvitenskap, vendte også hans oppmerksomhet seg mer mot språk. Hans bok ''[[Verbal Behavior]]'' (1957) definerte et vokabular og en teori for funksjonell analyse av verbal atferd.

Selv om den fikk en hard (men omstridt) kritikk av [[Noam Chomsky]], har Skinners teorier om verbal atferd blitt anvendt med stor suksess på flere områder, inkludert behandling av barn med [[autisme]]. Som en [[lingvistikk|lingvistisk]] teori har imidlertid Skinners idéer hatt svært begrenset innflytelse.

Det viktige for analyse av menneskets atferd var ikke så mye [[språktilegnelse]], som interaksjonen mellom språk og observerbar atferd. I et essay publisert i boken ''Contingencies of Reinforcement'' (1969) klargjorde Skinner innfallsvinkelen at mennesker kan konstruere [[lingvistikk|lingvistiske]] stimuli som videre kan oppnå kontroll over atferd på samme måte som eksterne stimuli kan. Muligheten for en slik «instrukskontroll» (regelstyring) av atferd betyr at forsterkningskontingenser ikke alltid vil lede til de samme effekter hos mennesker som de pålitelig gjør hos dyr. Fokuset hos atferdsanalytikere skiftet dermed til å forsøke å forstå interaksjonen mellom «instrukskontroll» og «kontingenskontroll», og også å forstå den atferdsprosessen som bestemmer hvilke regler som dannes og hvilken kontroll de oppnår over atferd. Viktige personer i dette arbeidet har vært '''A. Charles Catania''', '''C. Fergus Lowe''' og '''Steven C. Hayes'''.