Redigerer Behandling av sinnslidelser gjennom tidene (avsnitt)

== 16. og 17. århundre ==
[[Renee Descartes]] introduserte [[dualisme]] som årsak til sinnslidelse.

Den [[Belgia|belgiske]] legen  [[Johann Baptist van Helmont]] anbefalte på [[1600-tallet]] å behandle sinnslidende med «vannkur», som bestod i at pasienten ble senket ned i vann. I [[1656]] kom et dekret i Frankrike som grunnla Allmenhospitalet (L'Hopital général) i Paris da alle institusjoner ble samlet under felles administrasjon. Allmenhospitalet var ikke noen medisinsk institusjon, men snarere et fengsel. På grunn av store sosiale problemer i Europa ble en stor del av befolkningen sperret inne. Det ble etablert [[arbeidshus]] der innsatte av alle kategorier måtte arbeide for maten enten for å tjene penger eller som ren sysselsetting.

Faguttrykket [[nevrologi]] ble etablert i det 17. århundre på grunnlag av [[Thomas Willis]]' arbeider. Ulike kategorier for mentale helsetilstander ble fremsatt av leger, og i [[1758]] introduserte [[William Battie]] studiet av mentale forstyrrelser som en medisinsk vitenskap. [[David Hume]] og [[David Hartley (filosof)|David Hartley]] bruker termen psykologi, og Hartley utviklet i Observations on Man (1749) den første konsekvente [[assosiasjonspsykologi]].

I renessansens Europa eskalerte forekomsten av [[heksejakt]]er og -henrettelser under [[renessansen]], selv om visse kretser tok avstand fra slike forfølgelser og straffer. Den [[sveits]]iske legen ''Paracelsus'' støttet seg på Hippokrates' forståelse av sinnslidelsenes årsak, og legen ''Johann Weyer'' hevdet at hekser egentlig var sinnslidende som trengte medisinsk hjelp.

I [[klassisismen]] ble sinnslidelser forbundet med klima, fuktighet og ustabilt vær.

I 1752 ble [[Pennsylvania Hospital]] i [[Philadelphia]] det første hospitalet i [[USA]] som åpnet for behandling av mennesker med sinnslidelser. I de første årene ble imidlertid pasientene lenket til veggen i kalde celler. På [[1780-tallet]] innførte den amerikanske legen [[Benjamin Rush]] sosiale forbedringer ved Pennsylvania Hospital, selv om han også foreskrev straff og bløding{{Klargjør}}.