Redigerer Baskisk (avsnitt)

== Språkets historie ==
Baskisk har blitt talt nord og sør for Pyreneene, samt i nordlige Spania, siden før begynnelsen av vår tidsregning. Det var det eneste språket som overlevde latiniseringsprosessen i Spania. Baskisk har blitt konstant påvirka av indoeuropeiske språk helt siden det kom i kontakt med latin. Det er mulig at latin i begynnelsen var et slags [[lingua franca]] eller [[pidginspråk]] i Baskerland, som bare ble brukt i de sektorene hvor det var nødvendig. Mange latinske ord kom inn i baskisk, særlig ord som hadde med handel, varer, verktøy og matvarer å gjøre. Eksempler på dette er ''merke'' «billig» < lat. ''merce'', ''karrika'' «gate» < lat. ''carricare'', ''mailu'' «hammer» < lat. ''malleu'' og ''kipula'' «løk» < lat. ''cepulla''.

Etter romertiden økte språkets områder sørvest til [[Rioja Alta]]. De østlige baskiske dialektene (aquitansk) ble tidlig «ofre» for de romanske språkene. I [[middelalderen]] ble baskisk truet av de kulturelle romanske språkene (for eksempel [[navarrisk]] og [[oksitansk]]). I sør tapte baskisk territorium for spansk fra det [[10. århundre]], men det har i dag omtrent samme geografiske utstrekning som det hadde fra det [[16. århundre]] og videre.

=== Skriftlig overlevering ===
Latinske innskrifter fra Sørvest-Frankrike viser latinske inskripsjoner av navn med baskisk bakgrunn og gudenavn (''Leherenno deo'' «den første gud»). Nyere inskripsjoner fra det [[4. århundre]] har blitt funnet i provinsen Alava. Blant de viktigste tekstene i baskisk språkhistorie er de berømte [[Glosas Emilianenses]]. De er datert til rundt år 1000, og inneholder både trespråklige (latin, romansk og baskisk), og tospråklige (latin og baskisk) ordlister. Ser man bort fra et manuskript skrevet av Fray Juan de Zumárraga i [[Mexico]] i [[1537]], er ''Linguæ Vasconum Primitæ'', som ble utgitt i [[1545]], den første litterære teksten på baskisk. Den ble skrevet av en prest fra nedre Navarra, Jean (d') Etxepare (Echepare), og inneholder folkediktning. Denne boka var starten på en sammenhengende, men ikke spesielt omfangsrik, serie av utgivelser, som for det meste inneholdt religiøse tekster.

I perioden 1887&ndash;1936 gjennomførte den såkalte baskiske gjenoppvekkelses- eller renessansebevegelsen (''Euskal pizkundea'') de første konkrete stegene mot en standardisering av baskisk med grunnlag i de sentrale dialektene i Gipuzkoa.

=== Borgerkrig og Franco-tid ===
Under [[den spanske borgerkrig]]en hadde baskisk en kort stund fra 1935&ndash;36 offisiell status i spansk Baskerland. Under [[Francisco Franco]]s styre fra 1939 til 1975 var bruken av baskisk helt forbudt, noe som førte til et drastisk fall i antall brukere. Fra 1965 ble det løsnet på disse kravene, og man kunne ha skoler hvor undervisningsspråket var baskisk (''ikastolak''), og baskiskkurs for voksne. Slike institusjoner, som raskt spredde seg over hele Baskerland, gjorde behovet for et baskisk skriftspråk større.

=== Standardisering, offisielt regionalspråk ===
Etableringen av en felles baskisk [[rettskriving|ortografi]], ''Euskara Batua'', ble påbegynt av [[Koldo Mitxelena]] fra 1968; denne er per [[2006]] ikke helt fullført. [[Demokratisering]]a av Spania fra og med 1975, og [[konstitusjon|grunnloven]] fra 1978, som gjorde baskisk til et offisielt språk i regionene ''Viscaya'' (Bizkaia), ''Guipúzcoa'' (Gipuzkoa), ''Álava'' (Araba) og deler av ''Navarra'' (Nafarroa), ga gode kår for en videreutvikling og stabilisering av det baskiske språket i Spania.

Disse forbedrede politiske betingelsene, sammen med det sterke festet baskisk har i den baskiske befolkninga, og baskernes sterke etniske og lingvistiske bevissthet, bidrar til at det er rimelig å anta at baskisk har gode muligheter til å bli opprettholdt som et levende språk, selv om det har under en million brukere.