Redigerer Ballade (avsnitt)

=== Norden ===
[[Fil:Hjertebogen.jpg|thumb|''Hjertebogen'' oppbevart ved ''[[Det Kongelige Bibliotek]] i [[København]].]]

:Se spesialartikkel: [[Middelalderballade]]
Det nordiske balladeområdet omfatter Danmark, Sverige med det svenskspråklige Finland, Norge, Island og Færøyene. Ingen steder har balladen vært så populær som i Norden; herfra kjenner en ca. 700 ulike balladetyper med opptil mange hundre varianter av hver enkelt type. Danmark utgjør det rikeste delen av tradisjonsområdet med 540 ballader, Norge har 220 og Sverige 250. Mange viser finnes i ulike varianter i flere nordiske land.

[[Fil:Faroe stamp 390 the ballad of the harp.jpg|right|thumb|[[Frimerke]] med motivet ''[[De to søstre]]'', en ballade utbredt i hele Norden og på De britiske øyer.]]

Utpå 1500-tallet våknet en [[antikvarisk verdi|antikvarisk interesse]] hos [[adel]] og overklasse, ikke minst for gammel diktning på [[morsmål]]et. Dette gjaldt også [[Christian 3.]]s [[hoff]] i [[København]], og i årene 1553-55 ble ''Hjerteboken'' skrevet,<ref>[https://cst.dk/dighumlab/duds/DFK/Dorthe/html/Hjertebogen.htm Ballade i ''Hjerteboken]</ref> den eldste håndskrevne viseboken som er bevart med nordiske ballader. Navnet skyldes at den ble klippet slik at den danner et hjerte når den åpnes. Alle de 83 tekstene er kjærlighetsballader, og alle, unntatt én, er skrevet med samme håndskrift.<ref>[https://web.archive.org/web/20130907033357/http://wayback.kb.dk:8080/wayback-1.4.2/wayback/20100107153228/http://www2.kb.dk/elib/mss/treasures/mss/thott_1510.htm ''Hjerteboken'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> Slike visebøker kom på moten, og utover 1500- og 1600-tallet ble det skrevet mange i Norden, blant annet av adelsdamen Vibeke Bild<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/30ballader/innledning Vibeke Bild, ''bokselskap.no]</ref> (1597–1650) som vokste opp i [[Agder]], der slektninger av henne som Predbjørn Bild (1589—1602)<ref>[https://no.wikisource.org/wiki/Om_Peder_Clauss%C3%B8n_Friis_og_hans_Skrifter/2 «Predbjørn Bild», ''Wikisource]</ref> holdt [[Lister len]]. Det er liten tvil om at Vibeke hadde fått en norsk Ivar Elison-vise i hende, og hun oversatte de norske kjempevisene til et norsk-preget dansk og utbroderte dem til episke «romanviser». Vibeke Bilds tekst, «Iver Jarlens Søn», ble trykt i ''[[Danmarks gamle Folkeviser]]''.<!--<ref>Umulig å verifisere denne utgivelsen - Braadland, Fornavn? (årstall?): ''Balladesongarar og balladeinnsamling på 1800-talet'', forlag? (s. 93-94)</ref> -->

På 1580-tallet fylte [[Anders Sørensen Vedel]] fire håndskrifter med folkeviser han hadde samlet. I 1591 utga han ''Et Hundrede udvalde danske Viser'', som han delvis hadde restaurert og dermed gjort mer lesbare, men også minsket deres vitenskapelige verdi. Innsamlingsarbeidet foregikk stort sett blant bønder, og alt på 1600-tallet ble det klart at tradisjonen var sterkt svekket. I Sverige anbefalte [[Gustav II Adolf]] en landsomfattende innsamling av fortidsminner, inkludert ballader. Interessen avtok på 1700-tallet, men våknet til live igjen med [[romantikken]]. Nå kom folkevisen til heder og ære, og så sent som rundt 1950 kunne [[Sveriges radio]] gjøre opptak. Rikeste funnsteder var svenskspråklige deler av Finland. I Norge pågikk systematiske opptegnelser på 1840-tallet, med rikeste funn i Telemark.<ref>[[Lennart Breitholtz]]: «Den yngre middelalder i Norge», ''Epoker og diktere'' bind 1 (s. 204-05), Gyldendal, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref> 

En viktig samling av håndskrevne folkeviser skriver seg fra Margrethe Lange som trolig eide den fra 1583 til sin død i 1622. Den gikk videre Brahe-familien via hennes ektemann, Knud Brahe. Hans etterkommer [[Karen Brahe]] (1657-1736) fikk den imidlertid fra sin morfars søster, boksamleren Anne Gøye (1609-81). Den ugifte Karen Brahe stiftet i 1716 et adelig frøkenkloster i [[Odense]], der hun tenkte seg at åtte ugifte adelsdamer skulle bo og studere. Her fantes flere viktige folkevisehåndskrifter, og samlingen er det eneste privatbiblioteket fra den tid som er bevart for ettertiden, i dag oppbevart ved landsarkivet i Odense.<ref>Pedersen, Vibeke A.: [https://dansklitteraturshistorie.lex.dk/Folkevisernes_kilder «Folkevisernes kilder»], ''Dansk litteraturs historie''.</ref> 

Den svenske balladeforskeren [[Bengt R. Jonsson]] har påpekt at nordiske hoffkretser fra 1100-tallet hadde en uttalt orientering mot fransk kultur. Han mener balladen kom til Norden mot slutten av 1100-tallet fra det [[normannisk]]e hoffet i England. Den nordiske balladen utviklet seg rundt år 1300 av svenske og norske diktere ved det norske hoffet. Jonssons balladeteori faller sammen med tanker [[Knut Liestøl]] framsatte i sin [[doktoravhandling]] ''Norske trollviser og norrøne sogor'' fra 1915. Balladestrofer, omkvedslinjer og [[veggmaleri]]er tyder på at det ble danset til balladene, ikke minst langdansen på Færøyene. Samtidig ser det ut til at balladen allerede fra tidlig tid ble formidlet som rein fortellertradisjonen, slik balladen utenfor Færøyene stort sett er overlevert opp til i dag.

====Kjempeviser====
Et norsk bidrag til balladene, trolig oppstått på 1300-tallet, er kjempevisen som skiller seg fra riddervisen ved en mer folkelig stil; ridderens dyster er her rene [[slagsmål]], og tonen kan være burlesk. I kjempevisen er motstanderen ofte et [[troll]] eller dumme [[jotne|riser]], slik som i [[eventyr]]ene. «Holger Danske og Burmann» finnes både i en fornem dansk adelsversjon og i en folkelig-burlesk svensk versjon. Kjempevisen henter også motiver fra [[eddakvede]] og [[fornaldersaga]]er, noe som fikk tidlige folkeminnesamlere til å regne kjempevisene som svært gamle; og derfor er den første balladen som presenteres i ''Danmarks gamle Folkeviser'', visen «Tord af Hafsgaard», egentlig [[Trymskvadet]] omskrevet til visetekst, den eneste gudemyten som er gjenfortalt i en ballade.<ref>Lennart Breitholtz: «Den yngre middelalder i Norge», ''Epoker og diktere'' bind 1 (s. 208-09)</ref> 

I Danmark kalles folkeviser om [[norrøn mytologi|norrøne guder]] og helter for ''kæmpeviser''.<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=k%C3%A6mpevise «kæmpevise», ''Danske ordbog]</ref>