Redigerer
Baldwin av Exeter
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== I kong Henriks tjeneste == I 1188 kalte kong Henrik II av England en tiendedel for å støtte et nytt korstog, [[Tredje korstog|det tredje]], etter at [[Jerusalem]] var blitt tatt av [[Saladin]] i [[1187]]. Tiendedelen ble proklamert i kongens franske besittelser i 1184 (i [[fransk]]e nedtegnelser kalt for «Dime» i betydningen 1/10). Tiendedelen ble senere tilskrevet [[Rikard I av England]] som ble kjent for hans iver etter å skaffe midler for å finansiere korstoget, blant annet hans bemerkning om å selge [[London]] til høyeste bud, skjønt det beløp som ble samlet inn, rundt 1 denarius for hver voksen, ble langt distansert av tvungne bidrag fra de [[Jøder|jødiske]] «servi camerae» i England. Det ble populært kjent som «[[Saladin-tiendedelen]]» og var den mest omfattende skatt noensinne samlet inn i England fram til da.<ref name="Powell89">Powell: ''The House of Lords in the Middle Ages'', side 89</ref> På grunn av det faktum at det var en tiende og ikke en verdslig skatt, ble den samlet inn av bispesetene enn av [[shire]]ne, og Baldwin ble spesielt anklaget for dens strenghet. Han tilbrakte det meste av [[1188]] i [[Wales]] hvor han prekte om korstoget, fulgt av krønikeskriveren [[Gerald av Wales]]<ref name="Poole296">Poole: ''Domesday Book to Magna Carta'', side 296</ref>, skjønt fra februar til mai var Baldwin i [[Normandie]] sammen med kongen, foruten også Baldwins rådgiver [[Peter av Blois]].<ref name="Southern209">Southern: "Peter of Blois" ''Studies in Medieval History'', side 209</ref> [[Image:Angevindominionsfrommedandmodhismyers1905.jpg|thumb|right|Et kart fra 1905 som viser utstrekningen av Henrik IIs rike; det såkalte Angevin-riket.]] Baldwin var sammen med Henrik II før hans død, uten hell tok han del i forhandlingene med [[Rikard Løvehjerte]] som hadde gjort opprør mot kongen.<ref name="RichardI97">Gillingham: ''Richard I'', side 97</ref> Etter at Henrik II var død søkte Rikard og fikk syndsforlatelse for å være sin far ulydig fra både Baldwin som [[Walter de Coutances]], erkebiskop av [[Rouen]].<ref name="RichardI104">Gillingham: ''Richard I'', side 104</ref> Baldwin kronet Rikard ved [[Westminster Abbey]] den [[13. september]] [[1189]]. Det var den første engelske kroningen hvor en detaljert beskrivelse av hendelsen er blitt bevart.<ref name="RichardI107">Gillingham: ''Richard I'', side 107</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon