Redigerer Balansert strøm (avsnitt)

==Syklostrofisk strøm==
Noen småskala rotasjonsfenomener kan skildres syklostrofisk. Syklostrofisk balanse kan man få i systemer som [[tornado]]er, [[Støvvirvel|støvvirvler]] og [[skypumpe]]r. 
===Utledning===
For å få syklostrofisk balanse tar man bort leddene for friksjon (<math> -K V \frac{}{}</math>), coriolis (<math> - f V \frac{}{}</math>) og tangentiell trykkgradient (<math> - {\partial \phi}/{\partial s}\frac{}{}</math>). Bevegelsesligningen blir da redusert til:

<math>0 =  - \frac{V^2}{R} - \frac{\partial \phi}{\partial n}</math>,

som gir

<math> V = \sqrt{ - R \frac{\partial \phi}{\partial n}}</math>.
===Bruk===
Siden syklostrofisk strøm ignorerer corioliseffekten, er den avgrenset til bruk på lave breddegrader eller på liten skala. Syklostrofisk strøm eller balanse blir ofte brukt til å studere småskala, kraftige virvler, som støvvirvler, tornadoer og skypumper. Rennó and Buestein<ref>N.O.D. Rennó & H.B. Bluestein: ''A Simple Theory for Waterspouts'', 2001. Journal of the Atmospheric Sciences, bind 58, nr 8, side 927&ndash;932.</ref> brukte den syklostrofiske fartsligningen som grunnlag for en teori om skypumper. Winn, Hunyady og Aulich<ref>W.P. Winn, S.J. Hunyady & G.D. Aulich: ''Pressure at the ground in a large tornado'', 1999. Journal of Geophysical Research, bind 104, nr D18, side 22,067&ndash;22,082.</ref> brukte den syklostrofiske tilnærmelsen for å regne ut den maksimale vinden til store tornadoer som passerer nær [[Allison (Texas)|Allison]] i juni 1995.