Redigerer Bajkalsjøen (avsnitt)

== Flora og fauna ==
Bajkalsjøen er rik på biologisk mangfold. Den er habitat for mer enn 1&nbsp;085 arter av planter og 1&nbsp;550 dyrearter basert på nåværende kunnskap, men de faktiske tallene for begge gruppene antas å være betydelig høyere. Om lag 1000 arter av både planter og dyr er endemiske.<ref name="BR">{{Kilde www|url=http://baikal.ru/en/baikal/faqs/baikal_info_nature.html|tittel=Baikal|besøksdato=2017-06-20|verk=baikal.ru}}</ref>

=== Vannflora ===
Mer enn 85 arter av neddykkede [[makrofytt]]er har blitt registrert, inkludert plantegrupper som [[hornblader]], [[Myriophyllum|tusenblad]], [[Potamogeton|tjønnaks]] og ''[[Sparganium]]''. Den [[invaderende art]]en [[vasspest]] ble introdusert til sjøen på 1950-tallet. I stedet for karplanter domineres vannfloraen ofte av grønne alger, spesielt ''[[Draparnaldioides]]'', ''[[Tetraspora]]'' og ''[[Ulothrix]]'' i vann grunnere enn 20 meter. ''[[Aegagrophila]]'', [[grønndusker]] og ''[[Draparnaldioides]]'' kan forekomme dypere enn 30 meter. Bortsett fra ''Ulothrix'', er det endemiske arter i alle disse familiene av grønne alger. Mer enn 400 arter av [[kiselalger]], både [[bentisk sone|bentiske]] og [[plankton]]iske, finnes i sjøen, og omtrent halvparten er endemiske; det er imidlertid betydelige taksonomiske usikkerheter for denne gruppen.

=== Pattedyr ===
[[Fil:Nerpa.jpg|thumb|Den endemiske Bajkalselen.]]
[[Bajkalsel]]en  (''Pusa sibirica'') er den eneste selarten i verden som kun lever i ferskvann, og den finnes i hele Bajkalsjøen. Den utgjør en av kun tre ferskvannspopulasjoner av sel i verden; de andre to (i [[Saimen]] og [[Ladoga]]) er underarter av [[ringsel]], som også forekommer i havet.

Et bredt spekter av landpattedyr finnes i habitatene rundt innsjøen, som [[brunbjørn]], [[ulv]], [[rødrev]], [[sobel]], [[røyskatt]], [[elg]], [[Cervus canadensis sibiricus|altajwapiti]], [[rein]], [[sibirsk rådyr]], [[moskushjort]], [[villsvin]], [[ekorn]], [[sibirstripeekorn]], [[murmeldyr]], [[Lemmini|lemen]] og [[hare]]. Frem til den tidlige middelalderen var [[visent]]en (eller europeisk bison) tilstede ved sjøen på det største av sin utbredelse.

=== Fisk ===
[[Fil:Thymallus baikalensis, Baikal-Museum, Listvyanka, Irkutsk Oblast, Russia - 20080405.jpg|thumb|Svart bajkalharr, ''Thymallus baicalensis'', er en av to endemiske [[thymallus|harr]]arter i vannområdet.]]
Det er 52 innfødte fiskearter i sjøbassenget, av disse er 27 endemiske.<ref name="BR"/> Gruppene [[Abyssocottidae]] (dypvannsulker), [[Comephoridae]] ([[bajkalulker]]) og [[Cottocomephoridae]] (ulkefisker) er helt stedegne for sjøen. Alle disse er en del av [[Cottoidea]] (underarter av [[ulkefisker]]) og er vanligvis mindre enn 20&nbsp;cm lange. Av spesiell interesse er de to artene av bajkalulker (''Comephorus baicalensis'' og ''C. dybowskii''). Disse langfinnede, gjennomsiktige fiskene lever vanligvis i åpent vann ved dybder på 100–500 m, men forekommer både grunnere og mye dypere. Sammen med visse ''abyssocottidaer'' er de de dypeste levende ferskvannsfiskene i verden, og forekommer nær bunnen av sjøen. Bajkalulkene er det primære byttet til bajkalselen og representerer den største fiskebiomassen i sjøen. Utover medlemmer av ''Cottoidea'' er det få endemiske fiskearter i sjøbassenget.

Den viktigste lokale arten for fiskeriet er [[bajkalomul]] (''Coregonus migratorius''), en endemisk [[sik]]art. Den blir fanget, røkt, og så solgt på markeder rundt innsjøen. Også en annen endemisk sikart lever i sjøen, ''[[Coregonus baicalensis]]''. Svart bajkalharr (''[[Thymallus baicalensis]]''), hvit bajkalharr (''[[Thymallus brevipinnis]]''), og bajkalstør (''[[Acipenser baerii baicalensis]]'') er andre viktige arter med kommersiell verdi. De er også endemiske arter.

=== Fugler ===
Bajkalsjøen tilbyr et mangfold av habitater for [[vannfugler]]. Ved innsjøen finnes høye klipper, svaberg, rullesteinstrender, sandstrender, deltaer, bekker, elver, marskland, myrer, sivskoger og taiga. Det finnes til og med [[saltsjø]]er på øya Olkhon og på et platå ved innsjøen.<ref name="JM">{{Kilde www|url=http://orientalbirdclub.org/wp-content/uploads/2012/10/Mlikovsky-Baikal.pdf|tittel=Waterbirds of Lake Baikal, eastern Siberia, Russia|besøksdato=2017-06-22|forfattere=Jiří Mlíkovský|dato=2009|sider=13-14|forlag=|sitat=}}</ref>

Klippene rundt sjøen har mindre betydning for vannfugler, og tilbyr egnede hekkeplasser for bare tre arter: [[storskarv]], [[siland]] og [[gulbeingråmåke]]. Steinkysten tjener også som hvilested for [[måker]] og [[strandsnipe]]r. Rullesteinstrendene finnes spesielt på sørøst-kysten og frekventeres ofte av migrerende [[vadefugler]]. Sandstrender er ikke så vanlig i Bajkalsjøen, men de finnes ved [[elvedelta]]er og blir besøkt av forskjellige vadefugler, hovedsakelig [[calidris|snipefugler]], [[charadrius|loer]] og [[rovterne]]. Saltsjøene i området blir vanligvis unngått av andre vannfugler, men [[rustand]]en hekker her. [[Harlekinand]] og [[fjellbekkasin]] trives ved bekker. De store elvene blir generelt lite brukt av vannfugler i sommerhalvåret, men innsjøens utløp i Angara, som vanligvis ikke fryser helt om vinteren, gjør det mulig for enkelte arter av ender å overvintre; spesielt gjelder dette [[kvinand]] og [[laksand]]. Marskland og myrer blir brukt som hekkesteder for ulike arter av [[ender]], vadefugler, måker og [[terner]]. Sivskoger forekommer lokalt i større elvedeltaer, og er habitat for [[sothøne]] og noen andearter. I de høye grantrærne på taigaen rundt innsjøen kan [[lappfiskand]] og kvinand hekke i huller i trærne.<ref name="JM"/>

=== Virvelløse dyr ===
Bajkalsjøen er vert for en rik fauna av virvelløse dyr. ''[[Epischura baikalensis]]'' er endemisk for innsjøen og er den dominerende [[dyreplankton]]arten; den utgjør 80 til 90% av total biomasse.

Blant de mest varierte virvelløse gruppene er [[amfipoder]], [[ferskvannssnegler]], [[leddormer]] og [[flimmerormer]]:

==== Amfipoder ====
[[Fil:Ice-fishing on Baikal 6.jpg|thumb|En stor ''Acanthogammarus'' amfipode, fanget i isfiske på sjøen.]]
Mer enn 350 arter og underarter av amfipoder er endemiske for sjøen. De er svært varierte i økologi og utseende, fra ''[[Macrohectopus]]'' til de relativt store dypvannslevende ''[[Abyssogammarus]]'' og ''[[Garjajewia]]'', den lille planteeteren ''[[Micruropus]]'' og den parasittiske ''[[Pachyschesis]]'' (parasittisk på andre amfipoder). «Gigantismen» hos noen av bajkal-amfipodene, som har blitt sammenlignet med det som kan ses hos amfipoder i Antarktis, har blitt forklart på grunn av det høye nivået av oppløst oksygen i sjøen. Blant «gigantene» er flere arter av ''[[Acanthogammarus]]'' som finnes på både grunt vann og store dybder. Disse iøynefallende og vanlige amfipodene er i hovedsak kjøttetere (eter også [[detritus]]), og kan nå en kroppslengde på opptil 7&nbsp;cm.

==== Snegler og muslinger ====
Siden 2006 er det kjent nesten 150 arter ferskvannssnegler i Bajkalsjøen, inkludert 117 endemiske arter fra undergruppene [[Baicaliinae]] (del av [[Amnicolidae]]) og [[Benedictiinae]] (del av [[Lithoglyphidae]]) og gruppene [[skivesnegler]] og [[fjærgjellesnegler]]. Alle de endemiske artene er registrert mellom 20 og 30 meters dyp, men de fleste lever hovedsakelig på grunnere vann. Om lag 30 ferskvannssneglearter kan sees dypere enn 100 m, som representerer den omtrentlige grensen for [[eufotisk|sollyssonen]], men bare 10 er virkelige dypvannsarter. Generelt er bajkalsneglene tynne og små. To av de vanligste artene er ''Benedictia baicalensis'' og ''Megalovalvata baicalensis''. Artsmangfoldet av [[muslinger]] er lavere med mer enn 30 arter; omtrent halvparten av disse, alle i gruppene Euglesidae, [[kulemuslinger]] (Sphaerium) og [[ertemuslinger]] (Pisidium), er endemiske (den eneste andre gruppen i sjøen er [[dammuslingfamilien|Unionidae]] med en enkelt ikke-endemisk art). De endemiske muslingene finnes hovedsakelig på grunt vann, kun få arter på dypt vann.

==== Leddormer, rundormer og flatormer ====
Med nesten 200 beskrevne arter, inkludert mer enn 160 endemiske, er Bajkalsjøen sentrum for et mangfold av akvatiske ferskvanns-[[fåbørstemakker]]. Et mindre antall andre ferskvanns[[leddormer]] er kjent: 13 arter av [[igler]] (Hirudinea) og 4 [[flerbørstemarker]]. Flere hundre arter av [[rundormer]] er kjent fra innsjøen, men en stor andel av disse er ikke beskrevet. Det er mer enn 140 endemiske arter av [[flatormer]] (Plathelminthes) i Bajkalsjøen, hvor de forekommer på et bredt spekter av bunntyper. De fleste av flatormene er rovdyr. De opptrer ofte svært tallrike i grunne farvann, der de vanligvis er mindre enn 2&nbsp;cm lange, men i de dypere delene av sjøen kan den største, ''Baikaloplana Valida'', nå opp til 30&nbsp;cm når den er utstrakt.

==== Svamper ====
Minst 18 arter av [[svamper]] forekommer i sjøen, inkludert 14 arter fra den endemiske familien [[Lubomirskiidae]] (de resterende er fra den ikke-endemiske familien [[Spongillidae]]). I de kystnære områdene av Bajkalsjøen er den største bentiske biomassen svamper. ''Lubomirskia baicalensis'', ''Baikalospongia bacillifera'' og ''B. intermedia'' er uvanlig store til å være ferskvannssvamp og kan bli 1 m eller mer store. Disse tre er også de vanligste svampene i sjøen. Mens ''Baikalospongia'' vanligvis har skorpe- eller teppelignende strukturer, har ''L. baicalensis'' ofte forgreningsstrukturer, og i områder hvor den er vanlig kan den danne «undervannsskoger». De fleste svampene i sjøen er vanligvis grønne når de er levende på grunn av [[symbiose|symbiotiske]] [[grønnalger]] ([[zooklorella]]), men kan også være brune eller gulaktige.