Redigerer Bahram VI Chobin av Persia (avsnitt)

== Herskertiden ==
[[Image:Coin of Bahram Chobin, Susa mint.jpg|thumb|Mynt fra Bahram Chobin, Susa]]
Bahram forsøkte å forankre sin sak i den [[Zoroastrisme|zoroastristiske]] apokalypsetroen på at ved slutten av [[Zarathustra]]s årtusen oppstår det kaos og krig mot heftalittene og romerne, og en frelser ville stå fram. Faktisk hadde sasanidene blandet sammen Zarathustras epoke med selevkidenes og dermed plassert Bahram ved slutten av Zarathustras årtusen. Han ble derfor feiret som den lovede frelseren Kay Bahram Varjavand.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}} Bahram ville gjenopprette arsakidenes imperium og preget mynter med sitt eget opphøyede vesen og det zoroastriske ildalteret på baksiden. Mange av adelsmennene og prestene fortsatt imidlertid å støtte den mer uerfarne og mindre dominerende Khosrau II.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}}

Khosrau II prøvde å alliere seg med den østromerske keiser [[Maurikios]] og han dro til den romerske provinsen [[Syria (provins)|Syria]] og appellerte til sasanidene om å innstille motstanden mot bysantinerne.{{Sfn|Lieu 2002|s. 172}} Khosrau ba også Maurikios om hjelp til å gjenvinne den sasanidiske tronen, noe han faktisk fikk mot å avstå herredømmet over flere persiske byer. Sasanidene ble også pålagt å holde seg unna områder i [[Kongedømmet Iberia]] og i [[Armenia]] hvor bysantinerne gjenvant kontrollen.{{Sfn|Howard-Johnston 2010}}
[[Fil:The battle between kusrau parvis and Bhram Chubineh.jpg|thumb|Illustrasjon av kampene mellom Bahram Chobin og Khosrau II.]]

I 591 beveget Khosrau seg til [[Viranşehir]] og forberedte seg på å invadere Bahrams områder i [[Mesopotamia]], mens Vistahm og Vinduyih organiserte en hær i Adurbadagan under oppsyn av en bysantinsk kommandant (Johannes Mystakon) som også bygde opp en styrke i Armenia. Khosrau mente nå at han var sterk nok til å gå mot Mesopotamia og inntok blant annet byen [[Nusaybin|Nisibis]].{{Sfn|Howard-Johnston 2010}}. Bahrams kommandant Zatsparham ble drept, og en annen leder, Bryzacius ble tatt til fange i [[Mosul]]. Han fikk nese og ører skåret av og ble sendt til Khosrau hvor han ble drept.{{Sfn|Martindale 1992|s. 251}}{{Sfn|Rawlinson 2004|s. 509}} Khosrau og den bysantinske general Narses trengte seg videre inn på Bahrams område, inntok byene Dara og Mardin hvor Khosrau ble utropt til konge.{{Sfn|Lieu 2002|s. 173}} Kort tid etter dette sendte Khosrau også en styrke som inntok Ktesifon.{{Sfn|Lieu 2002|s. 174}}
[[File:Roman-Persian Frontier in Late Antiquity.svg|left|thumb|280px|Kart over den romersk-sasanidiske grensen I senantikken, inkludert grensen som ble etablert etter Khosraus seier over Bahram I 591.]]

Samtidig invaderte en styrke på 8 000 iranere under ledelse av Vistahm og Vinduyih, sammen med 12 000 armenere, byen Adurbadagan.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}} Bahram forsøkte å vinne den armenske hærlederen Musheg II over på sin side ved å love armenerne partnerskap i den nye partiske dynastiet, men Mushegh avviste tilbudet.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 129}}