Redigerer Babylonia (avsnitt)

==== Nedgang ====
Sørlige Mesopotamia hadde ingen naturlige grenser som kunne forsvares, noe som gjorde landet sårbart for angrep. Etter Hammurabis død begynte imperiet hans raskt å gå i oppløsning. Under hans etterfølger [[Samsu-iluna]] (1749–1712 f.Kr.) gikk området helt sør i Mesopotamia tapt for en innfødt akkadisk-talende konge ved navn Ilum-ma-ili som forviste de amorittiskestyrte babylonerne. Det sørlige landet ble det innfødte «Sjølandsdynastiet», bestående av en rekke gåtefulle høvdinger som er kjent fra kun lakoniske referanser i kongelister.<ref>Boivin, Odette (2016): [https://tspace.library.utoronto.ca/handle/1807/92651 ''The First Dynasty of the Sealand in History and Tradition''] Studies in ancient Near Eastern records</ref> Dette landet forble uavhengig av Babylon i de neste 272 årene.<ref name="Roux">Roux, Georges ([1964] 1992): [https://uruk-warka.dk/mathematics/Ancient-Iraq.pdf ''Ancient Iraq''] (PDF), Penguin Books Ltd, ISBN 9780140125238</ref>

Både babylonerne og deres amorittiske herskere ble fordrevet fra Assyria og til nord av en assyrisk-akkadisk guvernør ved navn Puzur-Sin ca. 1740 f.Kr., som betraktet kong Mut-Ashkur som både en fremmed amoritt og en tidligere lakei av Babylon. Etter seks år med borgerkrig i Assyria tok en innfødt konge ved navn Adasi makten ca. 1735 f.Kr., og fortsatte ved å tilegne seg tidligere babylonsk og amoritisk territorium i sentrale Mesopotamia, det samme gjorde hans etterfølger Bel-bani.<ref>Veenhof, K.R. (2008): ''Mesopotamia: The Old Assyrian Period''. Vandenhoeck & Ruprecht; s. 24.</ref>

Amorittenes styre overlevde i et Babylon som var sterkt redusert, Samshu-ilunas etterfølger Abi-Eshuh gjorde et forgjeves forsøk på å gjenerobre området til «Sjølandsdynastiet» for Babylon, men møtte nederlag i kamp mot en kong Damqi-ilishu II. Ved slutten av hans regjeringstid hadde Babylonia krympet til den lille og relativt svake nasjonen den hadde vært i begynnelsen, selv om selve byen var langt større og overdådig enn den lille byen den hadde vært før Hammurabis framvekst.

Abi-Eshuh ble fulgt av Ammi-Ditana og deretter Ammi-Saduqa, som begge var i en for svak posisjon til å gjøre noe forsøk på å gjenvinne de mange territoriene som ble tapt etter Hammurabis død, og nøyde seg med fredelige byggeprosjekter i selve Babylon.

Samsu-Ditana skulle være den siste amorittiske herskeren over Babylon. Tidlig i hans regjeringstid kom han under press fra kassittene, et folk med opprinnelse i fjellene i det som i dag er nordvest i Iran. Babylon ble deretter angrepet av [[hettittene]] fra Anatolia i 1595 f.Kr. Shamshu-Ditana ble styrtet etter «plyndringen av Babylon» av den hettittiske kongen [[Mursili I]] som hadde rykket fram langs [[Eufrat]]. Under plyndringen tok de, antagelig svært ydmykende, med seg statuen av Babylons øverste gud, [[Marduk]], fra tempelet Esagila.<ref name="livius"/> Hetittene ble ikke værende lenge, men de ødeleggelsene de hadde gjort førte til slutt i stand til at deres kassittiske allierte fikk kontroll over Babylon.<ref> Bryce, Trevor (2005): [https://www.academia.edu/5018455/Bryce_The_Kingdom_Of_The_Hittites ''The Kingdom of the Hittites''], New Edition, Oxford University Press; s. 99.</ref>