Redigerer Bølgelaster (avsnitt)

== Effekter av samvirke mellom bølger ==
Dersom en har to eller flere bølger samtidig, vil de påvirke hverandre på flere måter. Lastene er normalt mindre enn bølgelastene ved bølgeperioden, men opptrer de ved [[resonans]]-perioder kan de gi betydelig respons.

=== Langsomt varierende laster ===
Differansene i bølgefrekvensene mellom enkeltbølgene i en sjøtilstand gir langsomt varierende laster. Samvirke mellom to bølgekomponenter gir en last som virker ved differansen av enkeltbølgenes bølgefrekvenser, og slår derfor inn på konstruksjoner med høye egenperioder som forankrede skip og plattformer. De medfører at skip og plattformer beveger seg sakte fram og tilbake i bølgeretningen. Lastene er normalt proporsjonale med kvadratet av bølgehøyden.

Forutsetningen for analysene (''[[diffraksjon]]steori'') er at:<ref>Patel Minoo H og Joel A Witz: Compliant offshore structures, Oxford, 1991.</ref> 
* Tverrsnittet er lite i forhold til bølgelengden. 
* Bølgehøyden er liten i forhold til bølgelengden. En vil da ikke få særlig virveldannelse. Draglastene vil være små og potensialstrømninger beskriver virkeligheten. Det er ett unntak for rullebevegelsene av skip. 
* Bevegelsene av fartøyet er små. 
* Fartøybevegelsene er lineære og harmoniske, og er forårsaket av summen av innkommende lineære [[sinusbølge]]r med liten amplitude.
* Vannstrømningen i bølgen er ikke-[[viskøs]] og uten rotasjon. Da kan væskebevegelsen beskrives med bidragene fra innkommende bølge, spredning og radiasjon. 
Analysene gir en rekke numeriske utfordringer.

I sjøtilstander med store bølger (som i [[bruddgrensetilstand]]ene med [[hundreårsbølge]]r) vil flere av forutsetningene for analysene ikke alltid kunne tilfredsstilles. En kan få draglaster (viskøse laster) og økt dempning. De viskøs lastene er proporsjonale med bølgehøyden i tredje potens. De største utfordringene er ofte knyttet til å bestemme lasten, effekten av havstømmer og dempningen. Det beste er å gjøre [[Skalamodell|modellforsøk]], som en bruker til å skalere nøkkelparametre i analysene.

=== Springing ===
Springing oppstår fra ikke-lineære, andre ordens bølgelaster og er på et vis analog til bølgedrift. Imidlertid er springing knyttet til summen av bølgefrekvenser mellom bølger. Samvirke mellom to bølgekomponenter gir en last som virker ved summen av enkeltbølgenes bølgefrekvenser. I prinsippet er det en uendelig mengde kombinasjoner av bølger som i sum kan gi en gitt frekvens som svarer til en egenperiode. Springing bidrar i hovedsak til [[utmatting]]slaster.

=== Ringing ===
Ringing oppstår fra høyere ordens bølger og er som springing knyttet til summen av bølgefrekvenser. Samvirke mellom flere bølgekomponenter gir en last som virker ved summen av enkeltbølgenes bølgefrekvenser. Ringing ved regulære bølger opptrer ikke ved egenperioden, men nær egenperioden. For irregulære bølger opptrer ringing ved egenperiodene typisk i [[hiv (rotasjon)|hiv]], [[stamping (rotasjon)|stamping]] og [[rulling]]. Lasten er svært avhengig av formen på bølgene, der høye krappe bølger gir stor last. Ringing er beskrevet å være "transient", og har mer form av impulslaster – plutselig(e) slag på konstruksjonen som dempes ut over noen sykler. Det er likevel ikke noen impulslast siden den bygges opp over noen få sykler. Lasten virker som en slamminglast, men det er ikke noen sjokkbølger forårsaket av luft som i sjokkbølger. Ringing er proporsjonal med bølgehøyden i andre og tredje potens og kontrolleres i [[bruddgrensetilstand]]en.