Redigerer Avogadros konstant (avsnitt)

===Brownske bevegelser===
[[Albert Einstein]] ga i [[1905]] som en av de aller første en fullgod forklaring på [[Brownsk bevegelse]] av makroskopiske sukkerpartikler i en [[løsning (kjemi)|løsning]].<ref> A. Einstein, ''Über die von der molekularkinetischen Theorie der Wärme geforderte Bewegung von in ruhenden Flüssigkeiten suspendierten Teilchen'', Ann. der Physik, '''17''', 549 (1905).</ref> Han kunne i dette arbeidet vise at [[diffusjon|diffusjonskonstanten]] for disse partiklene kunne skrives som 

: <math> D = {k_BT\over 6\pi\eta a} </math>

ved temperatur ''T''. Her er ''&eta;'' den dynamiske [[viskositet|viskositetskoeffessienten]] for løsningen og ''a'' radien til de makroskopiske partiklene. Ved å måle ''D'' fra den Brownske bevegelsen kan man så bestemme [[Boltzmanns konstant]] ''k<sub>B</sub>'' da de andre størrelsene i relasjonen til Einstein er kjent. På den måten fant han ''N<sub>A</sub>'' = 2,1&times;10<sup>&thinsp;23</sup>/mol. Året etter fant han en litt mer nøyaktig verdi.<ref> A. Einstein, ''Eine neue Bestimmung der Moleküldimensionen'', Ann. der Physik '''19''', 289 (1906).</ref> Men i [[1911]] oppdaget han at han hadde gjort en feil og at den forbedrede verdien skulle være 6,6&times;10<sup>&thinsp;23</sup>/mol.<ref> A. Einstein, ''Erratum zu dem Papier von 1906'', Ann. der Physik '''34''', 591–592 (1911).</ref>

Omtrent på samme tid ble tilsvarende målinger gjort av den franske fysiker [[Jean Baptiste Perrin]] ved å studere løsninger med et pigment som kalles "gamboge" og hvordan disse fordelte seg i tyngdefeltet.<ref> J. Perrin, ''Mouvement brownien et réalité moléculaire'', Annales de Chimie et de Physique. 8e Série (18), 1–114 (1909.</ref> Bruk av Einsteins formel for diffusjonskoeffisienten ''D'' gjorde det da mulig å finne verdien 7,05&times;10<sup>&thinsp;23</sup>/mol for Avogadros konstant. I de følgende årene fant han litt mer nøyaktige verdier. 

Disse undersøkelsene av [[Brownsk bevegelse]] resulterte i at [[Jean Baptiste Perrin|Perrin]] i [[1926]] mottok [[Nobelprisen i fysikk]].<ref> J. Perrin, [http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1926/press.html Nobel-foredrag], Stockholm (1926).</ref> Han hadde da i [[1909]] foreslått at man skulle erstatte bruken av [[Loschmidts konstant]] med det som han foreslo å kalle Avogadros konstant. Loschmidt var da for lengst død.

I våre dager kan [[Brownsk bevegelse]] av monodisperse plastikkuler med kjent radius i en vannløsning følges med videokamera. Hvis man måler midlere forflytning ''&Delta;x'' i korte tidsintervall som f.eks. ''&Delta;t'' = 0,1 sekund, kan man så bestemme en midlere verdi av {{nowrap|''(&Delta;x)<sup>2</sup>/2&Delta;t''}}. Fra Einsteins teori skal dette være lik [[diffusjon]]skoeffisienten ''D'' som igjen kan en verdi for Avogadros konstant.