Redigerer Automatisk trafikkontroll (avsnitt)

== Effekt ==
Det finnes en rekke vitenskapelige undersøkeleser fra Norge og utlandet som viser fotoboksenes positive effekt på antall ulykker, og det er beregnet at det samlet gir reduksjon i ulykkene på 19%.<ref name="Trafikksikkerhetshåndboken">{{Kilde www
 |url=http://tsh.toi.no/index.html?23046
 |tittel=Automatisk fartskontroll
 |besøksdato=
 |forfatter=
 |utgiver= ''Trafikksikkerhetshåndboken'' - TØI
 |dato=
}}</ref>

===I Norge===
[[Fil:Strekningskontroll Dovreskogen.JPG|mini|Skilt som varsler gjennomsnittsmåling på [[E6]] Dovreskogen. [[:Fil:Norwegian-road-sign-556.1.svg|Skilt 556.1]] med [[:Fil:Norwegian-road-sign-804.0.svg|underskilt 804]] brukes ikke lenger for gjennomsnittsmåling. I stedet for brukes [[:Fil:Norwegian-road-sign-556.2.jpg|skilt 556.2]]. Skilt 556.1 uten underskilt brukes for å varsle fotoboks uten gjennomsnittsmåling.]]
[[Fil:Norwegian-road-sign-556.2.jpg|alt=|miniatyr|100x100pk|Skilt 556.2 Automatisk trafikkontrol - strekningsmåling]]
ATK ble for første gang introdusert i Norge for kontroll av fartsovertredelser på E18 gjennom Telemark i juni 1988.<ref name="Trafikksikkerhetshåndboken" /> I TØIs ''Trafikksikkerhetshåndboken'' fra 2000 finner man følgende beskrivelse av ATK:
{{sitat|Rent teknisk måles farten ved at kjøretøyet passerer to piezo-elektriske kabler som er frest ned i veibanen med nøyaktig tre meters avstand. 12 meter etter siste kabel passerer kjøretøyet en «fotolinje» - gjerne markert med en hvit stripe oppå asfalten (Datainstrument, udatert). Selve fotoboksen står på en metallstolpe i 18 meters avstand fra fotolinjen med fronten mot kjøretøyet i ca. 30 graders vinkel i forhold til kjørebanen. Boksen er utstyrt med to vinduer - ett for kameraet og ett for blitz. Avhengig av om boksen er utstyrt med kamera - og om kjøretøyet overskrider kriteriet for at farten er definert som en lovovertredelse - tas det i denne posisjonen bilde av kjøretøy og bilfører forfra. Overtredelseskriteriet kan variere. Stolpen med fotoboksen er fastmontert. Alle bokser er imidlertid ikke utstyrt med kamera. Kameraet flyttes rundt fra boks til boks. Dette avgjøres av politiet, og utføres av Statens vegvesen. Alle strekninger hvor automatisk trafikkontroll er installert, skal varsles med skilt.<ref name="Trafikksikkerhetshåndboken"/>}}

I Norge er det i 2010 360 ATK-anlegg.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.vegvesen.no/_attachment/192550/binary/374074
 |tittel=Streknings-ATK. Resultat av evaluering
 |besøksdato=2011-01-14
 |forfatter=Arild Ragnøy
 |utgiver=[[Statens vegvesen]]
 |dato=2011-01-03
 |format=PDF
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Registreringer i disse anleggene førte i første halvår i 2010 til 66&nbsp;162 forenklede forelegg og 1417 anmeldelser (og som følge av disse anmeldelsene ble 425 førerkort beslaglagt).<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.nrk.no/nyheter/1.7209386
 |tittel=Over 60.000 har fått fartsbøter i år
 |besøksdato=2011-01-14
 |forfatter=Yngve Tørrestad
 |utgiver=[[NRK]]
 |dato=2010-07-14
}}</ref> I 2017 var 271 ATK-anlegg for punktmåling i drift, i tillegg var det 37 anlegg for måling av gjennomsnittsfart over en strekning. I 2017 ble i alt 190 millioner passeringer med kjøretøy kontrollert for fart, og det ble i alt registrert {{formatnum:157000}} fartsovertredelser ved kontrollpunktene. Overtredelsene medførte forelegg på 242 millioner kroner, 4300 sjåfører ble anmeldt og 780 førerkort ble beslaglagt. [[Rælingstunnelen]] på [[riksvei 159]] hadde flest registrerte overtredelser (6969) og [[europavei 18]] ved Hovet i Porsgrunn medførte største samlet bøtlegging med omkring 14,4 millioner kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dette er fotoboksene som tar flest råkjørere|avis=motor.no|url=https://www.motor.no/artikler/disse-fotoboksene-tar-flest-rakjorere/|besøksdato=2018-04-03|etternavn=|fornavn=|dato=02.04.2018|side=|språk=nb-NO|sitat=|arkiv-dato=2018-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180403234754/https://www.motor.no/artikler/disse-fotoboksene-tar-flest-rakjorere/|url-status=død}}</ref>

[[Transportøkonomisk institutt]] (TØI) viste i en rapport at for 14 strekninger med gjennomsnittsmåling ble antall ulykker med personskade redusert med 12 til 22 %, mens antall drepte eller hardt skadde ble redusert med 49 til 54 %. TØI konkluderte med at gjennomsnittsmåling har minst like stor effekt i tunnel som på vei i dagen. Rapporten konkluderte også med at punktmåling har effekt på farten.<ref>''Våre veger'', nr 5, 2015.</ref>