Redigerer Auschwitzprosessen i Frankfurt (avsnitt)

== Pressedekning ==
Prosessene var gjenstand for stor oppmerksomhet i Vest-Tyskland, og ble uvanlig bredt og detaljert dekket av ledende tyske aviser. Den detaljerte gjengivelsen av grusomhetene i avisene gjorde det mulig for allmenheten å distansere seg fra gjerningsmennene. [[Martin Walser]] mente at det viktigste ikke var prosessenes strafferettslige resultat, men opplysningen (tysk: ''Aufklärung'') av en befolkning som ellers ikke ville erkjent det som var skjedd. Fordi folk som [[Reinhard Heydrich|Heydrich]], [[Heinrich Himmler|Himmler]] eller direktørene i IG Farben ikke satt på tiltalebenken, ville historien vært glemt straks avisen fokuserte på andre hendelser.<ref name="Pendas2000" /> 

I 1965 uttrykte 57 % ar de var motstandere av ytterligere rettsprosesser mot nazister (spørsmålet i undersøkelsen gjaldt ikke Auschwitz konkret), i 1958 var tallet 34 %. Motstand mot flere rettssaker var begrunnet i at det skadet Tysklands omdømme internasjonalt, at det var sløsing med ressurser, eller at det var bedre å slutte med det. Motstand mot prosessene kan også skyldes ubehaget når den jevne tysker følte seg moralsk medskyldig. Samtidig pågikk det i Tyskland en bred debatt om foreldelsesfrist for forbrytelser begått i nazitiden.<ref name="Pendas2000" /> 

Devin Pendas skriver at Frankfurt-prosessen til en viss grad tjente en [[pedagog]]isk hensikt overfor vesttyskere når de ble gjort kjent med holocaust. Ifølge Pendas var tysk lovs fokus på overgrep og [[tortur]] utført av enkeltpersoner til hinder for en bred offentlig erkjennelse av det systematiske [[Folkemord|folkemordet]].<ref name="Pendas" />