Redigerer Aurlandsdalen (avsnitt)

=== Kraftutbygging og endring ===
[[Aurlandsvassdraget]] er utbygd til [[vannkraftverk|kraftproduksjon]] gjennom flere kraftverk. Utbyggingsplanene skapte strid på 1960-tallet og var den første store debatten om kraftutbygging i Norge. Store fallhøyder ga mulighet for mye og billig kraft samtidig som Aurlandsdalen var et populært turområde og ble ansett som verneverdig. Utbyggingen ble vedtatt i 1969.<ref>https://snl.no/Aurlandsdalen/utbyggingsstriden lest 9. juli 2015.</ref> Protestene førte trolig til mer skånsom utbygging enn opprinnelig planlagt, særlig når det gjelder veitrase (nåværede [[fylkesvei 50]]). Traseen var opprinnelig skissert ned hele dalen fra Geiteryggen til Vassbygdi, men ble til slutt lagt utenom den nedre dalen mellom Øvstebø og Vassbygdi (gjennom [[Nesbøtunnelen]], [[Berdalstunnelen]] og [[Stondalstunnelen]] til Låvisberget).<ref name="Selvik"/>

Verkene gir årsproduksjon på rundt 2000 GWh. Bak utbyggingen sto [[Oslo Lysverker]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposteninnsikt.no/kampen-om-dr-pene|tittel=Kampen om dråpene. {{!}} Aftenposten Innsikt|besøksdato=2024-05-23|fornavn=Laila|etternavn=Borge|fornavn2=frilansjournalist / I. samarbeid med Senter for undersøkende|etternavn2=journalistikk|verk=www.aftenposteninnsikt.no|sitat=Først på slutten av 1960-tallet søkte Oslo Lysverker (i dag E-CO Energi) om konsesjon for en omfattende utbygging som skulle sikre strøm til hovedstaden. ... Innbyggerne var stort sett svært positive til utbyggingen, som ville øke landets kraftproduksjon med bortimot 5 prosent, noe som tilsvarte rundt 2600 GWh i året. Aurland kommune gikk inn for at konsesjon skulle bli gitt så snart som mulig.  ... Utbyggingen fikk likevel store konsekvenser: Vannføringen i vassdraget er redusert, villreinen har tapt to trekkveier, sjøørretbestanden er vesentlig redusert, og laksebestanden er redusert, ifølge NVE og Miljødirektoratets nasjonale gjennomgang fra 2013.}}</ref> Reguleringen skulle bli en demonstrasjon på hvordan en kraftutbygging ''kunne'' foretas. Men de store vannfallene har stilnet. De biotopene som kontinuerlig ble overrislet av fosserøyken er blitt sterkt reduserte. Nede i de dype elvkløftene renner det lite vann. Terskler skulle sørge for at der var vannspeil i vassdragene, men dette er meget fjernt fra det buldrede inferno som tidligere fylte elvgjelene. 

Aurlandselvi regnes ikke lenger som en av Norges beste lakseelver. Man møter ikke lenger driftene med storfe, geiter og griser som skulle tilbringe sommeren på Østerbø og Stemberdalen. Kløvhestene, det faste trekket i landskapsbildet, som Jon Fimreite og Knut Sønnerheim m.fl. førte proviant til  Steinbergdalshytta og Østerbø med, er også historie. Aurlandsdalen er blitt som de fleste andre dalføre, preget av gjennomfart og fritid. Kun strekningen Nesbø - Vassbygdi er rimelig upåvirket, når en ser bort fra sterkt redusert vannføring i Aurlandselvi og riksveistykket mellom [[Berdalstunnelen ]] og [[Nesbøtunnelen]] som er synlig fra stien ved Heimrebø.