Redigerer Auguste Beernaert (avsnitt)

===Senere virke===
Han trakk seg tilbake til advokatvirksomheten, men forble som medlem av det katolske parti i parlamentet. Beernaert var en utmerket taler og politisk taktiker. Etter at han gikk av i 1894, ble han president i deputertkammeret fra 1895 til 1900.

Beernaert representerte [[Belgia]] i [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907]]. Han var også sterkt involvert i [[Den faste voldgiftsdomstolen]] i [[Haag]], der han satt som president i perioder. For arbeidet sitt her vant han sammen med [[Paul-Henri-Benjamin d'Estournelles de Constant]] [[Nobels fredspris]] i 1909. 

Han var den drivende kraft bak arbeidet med å forene og harmonisere internasjonal maritim lovgivning. En rekke konvensjoner som dreide seg om kollisdjoner og assistanse til sjøs utviklet i 1910 ble på kort tid undertegnet av mange nasjoner.

Blant flere høytstående verv stod Beernaert som formann i [[International Law Association]] og han var æresmedlem av [[Folkerettsinstituttet]].

I 1911 ble han innen rammene for  Voldgiftsdomstolen valgt til den kommisjon som behandlet [[Vinayak Damodar Savarkar|Savarkarsaken]]. Året etter døde han av lungebetennelse under et opphold i Sveits.