Redigerer Atmosfærisk sirkulasjon (avsnitt)

== Sonale sirkulasjonsmønster ==

Selv om Hadley-, Ferrel- og Polarcellen spiller en stor rolle i den globale varmetransporten, er de ikke alene om dette. Forskjeller i [[temperatur]] driver også flere sonale sirkulasjonar.

Meridional sirkulasjon kommer av at solinnstrålingen er størst per areal der sola står i senit, og minker med høyere [[breddegrad]]er, og er minst ved polene. Sonal sirkulasjon kommer av at vann har høyere spesifikk varmekapasitet enn land, og derfor tar til seg og frigir varme mye senere enn landområder gjør. Til og med på mikroskala er dette synlig, noe vi kan se på [[solgangsbris]]en der overflaten på land blir varmet opp raskere enn havoverflaten om dagen, og fører til stigende luftbevegelser og lavtrykk over land. Dette fører så til at luft strømmer inn fra havet for å fylle igjen lavtrykket. Om natten når landområder blir avkjølt raskere enn havoverflaten skjer det motsatte med luft som strømmer ut i havet.

På større skala får en ikke lenger daglige variasjoner, men årstidsbaserte variasjoner eller variasjoner på enda lengre tidsskala. Varmluft stiger over kontinentene nær ekvator og over det vestlige [[Stillehavet]], og strømmer østover eller vestover når den luften når tropopausen. Luften synker ned ([[subsidens]]) når den kommer over [[Atlanterhavet]], [[Det indiske hav]] og det østlige Stillehavet.

Cellen over Stillehavet spiller en særlig viktig rolle i været på Jorden. Denne cellen oppstår som følge av forskjellig overflatetemperatur mellom de vestlige og østlige delene av Stillehavet. Normalt sett er overflaten i vest varm, mens overflaten i øst er kaldere. Prosessen starter med kraftig konveksjon over [[ekvator]] i Øst-[[Asia]] og kald luft som synker ned utenfor vestkysten av [[Sør-Amerika]]. Dette skaper et vindmønster som skyver vann vestover med opphopning i det vestlige Stillehavet. Vannivået vest i Stillehavet er omtrent 60 cm høyere enn i det østlige Stillehavet på grunn av denne effekten.

Stillehavscellen er så viktig at den har fått navnet Walkersirkulajon etter [[Sir Gilbert Walker]], som lette etter en årsak til at den årlige [[monsun]]vinden i [[India]] av og til ikke inntraff. Han fant aldri ut av årsaken, men han oppdaget at det er en sammenheng mellom periodiske trykkvariasjoner i Det indiske hav og Stillehavet, som han kalte «[[El Niño|den sørlige oscillasjonen]]»

Med flere års mellomrom slutter dette sirkulasjonsmønsteret å oppføre seg som «normalt», og vintrene blir uvanlig varme eller uvanlig kalde.

===El Niño - Den sørlige oscillasjonen===
:''Se hovedartikkel: [[El Niño]]''

Walkercellen er nøkkelen til å forstå El Niño-fenomenet (eller mer nøyaktig ''ENSO'' eller ''El Niño – Sørlig Oscillasjon'').

Dersom [[konveksjon]]en over det vestlige Stillehavet av en eller annen grunn minker (man er usikker på årsaken til at dette skjer) oppstår det en [[dominoeffekt]]. Først blir den vestlige vinden i høyden svekket. Dette fører til at den kalde, synkende luften i østlige deler forsvinner, og dermed forsvinner også den østlige vinden ved overflaten.

Dette får to konsekvenser. I det østlige Stillehavet vil det varme opphopede vannet strømme tilbake til øst fordi den østlige vinden ikke lenger presser det vestover. Dette og den påfølgende effekten av den sørlige oscillasjonen fører til uvanlige temperatur- og nedbørsforhold i Nord- og Sør-Amerika, Australia og Sørøst-Afrika, og forstyrrer havstrømmer.

Samtidig vil det dannes kraftig vestavind i høyden over Atlanterhavet, som vanligvis ville blitt blokkert av Walkersirkulasjonen. Denne vinden ødelegger strukturen til potensielle [[tropisk syklon|tropiske orkaner]], og tallet på tropiske systemer som kan nå full styrke blir mye mindre enn vanlig.

Det motsatte av en El Niño-episode er kjent som [[La Niña]]. I dette tilfellet blir de konvektive cellene over det vestlige Stillehavet forsterket, noe som fører til kaldere vintre enn normalt i Nord-Amerika, og økt syklon- og tyfonaktivitet i Sørøst-Asia og Øst-[[Australia]]. Dette fører til økt oppvelling av kaldt vann fra havdypet og mer intens oppstigning av luft nær overflaten i nærheten av Sør-Amerika. Dette kan føre til [[tørke]] i Sør-Amerika, mens fiskere her kan nyte godt av økt fiskebestand som følge av mer næringsrikt vann i havet.

Den nøytrale delen av syklusen – under «normale» forhold – har humoristisk sett blitt kalla «La Nada».

<small>[[Fil:orbitalsunrise.jpg|Solen stiger gjennom en konvektiv sky]]<br />Soloppgang sett gjennom en tropisk tordensky</small>

{{Klimaendringer og global oppvarming}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klimatologi]]
[[Kategori:Atmosfærisk dynamikk]]