Redigerer Asbjørn Sunde (avsnitt)

=== Spionasjedom ===
Sunde ble i 1954 dømt til åtte års [[fengsel]] for [[spionasje]] til fordel for [[Sovjetunionen]]. I retten ble det hevdet at politisk overbevisning ledet ham til å spionere for Sovjetunionen.<ref group="Note">«Det var politisk overbevisning som hadde ledet han til å spionere for Sovjet, kom det fram i retten.» Det presiseres ikke om det var Sunde som innrømmet dette, eller om det var andre som i retten hevdet at Sunde spionerte av politisk overbevisning.</ref>

Den medtiltalte bøssemakeren Erling Norby ble dømt til tre års fengsel.<ref>[[Odd Bergfald]]: ''KGB «Operasjon Norge».'' Hjemmenes forlag, Oslo, 1975, side 101. ISBN 82-7006-151-4</ref>

I januar 1958 sendte Sunde en søknad om benådning til [[Norges konge|Kongen]], grunnet sykdom og sterke smerter. Søknaden var støttet av fengselslegen, fengselsdirektøren samt fengselsstyret. Justisminister [[Jens Haugland]], etter tilråding fra POT og Riksadvokaten, hindret at brevet nådde frem til Kongen. Etter å ha sonet {{Brøk|2|3}} av straffen ble Sunde løslatt i juni 1959, femti år gammel.<ref name="FF">[http://www.forsvarsforening.no/site/images/stories/juni09/sak_6_revolusjonre.pdf Sven-Erik Grieg-Smith, bokomtale: «De revolusjonæres krig»] {{Wayback|url=http://www.forsvarsforening.no/site/images/stories/juni09/sak_6_revolusjonre.pdf |date=20141129064243 }} - bokanmeldelse av ''Menn i mørket''.</ref>

Historikeren [[Lars Borgersrud]], som tok sin doktorgrad om Sunde og Wollweberorganisasjonen (den senere Osvaldgruppen), hevder dommen skyldtes en «hysterisk stemning i Norge på denne tida. Personen Asbjørn Sunde passet inn som personifiseringen av det kommunistiske fiendebildet makthaverne ville skape. Han ville ikke blitt dømt hvis han hadde stilt for retten i dag, sa Borgersrud, som hevdet innholdet i saken mot Sunde i realiteten var fiktivt».<ref name="KK">[http://www.klassekampen.no/55957/article/item/null/sabotoerene-som-ble-glemt ''Sabotørene som ble glemt'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - intervju med Lars Borgersrud i forbindelse med nytrykket av Sundes selvbiografi. ''Klassekampen'' 1. april 2009.</ref> Videre uttalte Borgersrud om selve dommen at retten «mente å ha funnet det bevist at Sunde hadde overlevert hemmelige militære opplysninger til russerne. Det ble ikke bevist, men retten la likevel til grunn at det hadde skjedd».<ref name="KK" />

Borgersrud ble imøtegått av Sunde-biografen og journalisten [[Egil Ulateig]]. Ulateig hevdet i 2010 at dommen mot Sunde «i virkeligheten var [...] godt underbygd med solid spaningsarbeid».<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3592298.ece ''Ikke alle var helter''] – kronikk i Aftenposten 6. april 2010. I kronikken skriver Ulateig konsekvent tittelen på Sundes bok feil – ''Menn i mørke'' i stedet for ''Menn i mørket''.</ref>

[[Ørnulf Tofte]] deltok som ung politimann i etterforskningen av Sundes sak. Blant bevisene fra Toftes etterforskning, var et pengebevis hvor en større mengde penger ifølge dommen ble funnet innsydd i Sundes sofa.<ref>''Aftenposten'', september 2010.</ref>

I KGB-avhopperen [[Mitrokhin-arkivet|Mitrokhins dokumenter]] kommer det frem at Sunde skaffet KGB norske pass, samt «blanke og utfylte norske kirkebøker».<ref name="Dagbladet08082014">[http://www.dagbladet.no/2014/08/16/nyheter/mitrokhin/kgb/innenriks/spionasje/34817632/ Mitrokhin-arkivet: Ga norske kirkebøker og pass til KGB], ''Dagbladet'', 8. august 2014.</ref>

Sunde ble dømt for å ha overlevert Heimevernets beredskapslister til russerne. Aase Eugenie Andresen arbeidet hos Generalinspektøren for Heimevernet. Hun overleverte 15 pakker med papirer til Sunde.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= [[Egil Ulateig]]
| tittel=Raud krigar, raud spion
| sted=Oslo
| år=1989
| isbn= 82-521-3200-6
| side=234
}}</ref> Sunde erkjente å ha mottatt og lest dokumentene, men hevdet at de siden ble kastet. Mitrokhin-arkivet bekrefter at papirene ble overlevert.<ref name="Dagbladet08082014" />

Dokumentene fra etterforskningen er ikke frigitt av PST og journalister som har bedt om innsyn har fått avslag. Lars Borgersrud har tidligere fått innsyn i deler av materialet fra etterforskningen.<ref>Klassekampen 22. september 2014, s.4.</ref>