Redigerer Asbjørn Halvorsen (avsnitt)

===Landslagstrener for Bronselaget===
[[Fil:Bronselaget_1936.jpg|mini|'''Bronselaget'''<br /><br />'''Bak fra venstre:''' Brustad, Isaksen, Kvammen, Ulleberg, Holmberg, Martinsen, Frantzen, Juve. '''Foran fra venstre:''' Eriksen, Johansen, Holmsen. Lagets trener var Asbjørn Halvorsen]]

Nå hadde Halvorsen fått større oppgaver. Etter å ha begynt som baneinspektør i forbundet i 1934 ble han i 1935 ansatt som generalsekretær og landslagstrener. Etter et sviende nederlag mot Sverige i september uttalte Halvorsen at med rett fornyelse og vekt på hardere fysisk trening skulle man ikke se mørkt på deltakelsen i [[Sommer-OL 1936|Berlin-OL]] året etter. Historiene er mange om hvordan Halvorsen tross sine harde ord kunne være empatisk og «se» den enkelte spiller. [[Jørgen Juve]] mente Halvorsen hadde dyp forståelse for det norske lynne, og at vi ikke så lett innordner oss systemer. Selv om Halvorsen var vant til tysk lynne, forsto han at i Norge måtte individualisme og frihet kombineres med system, slik at ikke det siste tok helt overhånd. Det ble en begredelig vårsesong for landslaget i 1936, og det ble stilt spørsmål ved om det ble for mye systemer og for lite frihet for den enkelte spiller. Norge spilte seg likevel greit fram til OL-kvartfinale foran {{formatnum:55000}} hjemmefans i Berlin. [[Adolf Hitler]] hadde møtt opp for se sine ariske gutter – det ble tatt rasehensyn i laguttaket – slå lilleputtlandet fra nord. Hitler hadde aldri sett en fotballkamp i sitt liv, og skulle aldri komme til å se noen flere. Det hele endte nemlig med 2-0-seier til Norge (laget ble senere kjent som [[Bronselaget]]) og den totale ydmykelse for tyskerne. Den tyske landslagssjef Otto Nerz fikk sparken.

Som landslagssjef vektla Halvorsen å bygge det beste laget, ikke nødvendigvis de 11 beste individuelle spillerne. Eksempelvis tok han ut Magnar Isaksen som indreløper, selv om mange mente andre indreløpere var bedre. Halvorsen vektla at Arne Brustad og Isaksen kjente hverandre så godt fra klubblaget Lyn. Brustad ble norsk toppscorer i OL med 5 mål, mens Isaksen scoret begge målene mot Tyskland, uttaket ble aldri mer kritisert. Semifinalen mot Italia endte med 1-2 etter ekstraomganger, mens Arne Brustad avgjorde til 3-2 mot Polen i bronsefinalen. Seks minutter før slutt, foran {{formatnum:90000}} tilskuere på Olympiastadion. 

Etter seier over Irland i kvaliken skulle Norge to år senere for første gang delta i [[VM i fotball 1938|fotball-VM]] &ndash; Norges første og eneste deltagelse i et VM-sluttspill før 1994. Men i VM ble det rett ut i første kamp: Nok et 1-2-tap etter ekstraomganger mot Italia, denne gang etter skandaløs dømming. Italia vant både OL i 1936 og VM i 1938, og i begge mesterskap var Norge laget som var nærmest å slå dem. Som landslagssjef stilte Halvorsen også krav til opptreden og nøkternhet, eksempelvis med alkohol. Også den delen av landslagssamlingene som ikke gikk med til fotball hadde Halvorsen stram regi på. Han hadde meninger om kosthold og fellesaktiviteter. Halvorsen hadde innført et toppidrettsregime – 50 år før Olympiatoppen og dagens begreper som «24-timersutøveren».