Redigerer Artenes opprinnelse (avsnitt)

==Bokens idéhistoriske betydning==
Utgivelsen av ''Artenes opprinnelse'' markerer en av de største [[idéhistorie|idéhistoriske]] omveltningene i moderne tid (eller kanskje overhodet).
Selv om Darwin utsatte drøftelsen av evolusjonens implikasjoner for vår egen art til en senere publikasjon (''[[The Descent of Man]]'' i [[1871]]), var det også åpenbart at menneskets selvskrevne plass som «[[kronen på skaperverket]]» ikke lenger kunne opprettholdes.
Dette kolliderte ikke bare med spesifikt [[kristendom|kristne]] forestillinger, men også med mange oppfatninger som det hadde hersket enighet om minst siden [[Platon]].

De mest banebrytende endringene i verdensbildet var disse:
* Boken slo beina vekk under [[essensialisme]]n, som hadde vært det rådende [[metafysikk|metafysiske]] verdensbildet i over 2000 år: Arter er ikke uforanderlige essenser, men evolverende enheter; og [[organisme]]r er unike [[individ]]er, ikke «blåkopier» av en essens.
* Likeså fikk forestillingen om et [[determinisme|deterministisk]] univers sin første alvorlige demper: Evolusjon er en [[stokastisitet|stokastisk]] prosess og var ikke forenlig med det [[materialisme|materialistiske]] verdensbildet, som hadde vært enerådende i vitenskapen siden [[Galileo Galilei|Galilei]] og [[Isaac Newton|Newton]].
* Tilværelsen har verken mål (''[[teleologi]]'') eller mening, men er et resultat av en kombinasjon av [[slump]] og [[naturlov]]er.
* Det fins ikke noen fremskritt i naturen &ndash; naturen er i konstant endring som innebærer både forbedringer og forverringer, både økende og synkende kompleksitet.
* [[Naturens trinnstige]] er ikke mer enn menneskelig ønsketenkning. Mennesket er ikke «kronen på skaperverket», men en tilfeldig art som tilfeldigvis og forbigående er jordens mest intelligente.
* Tingenes orden er ikke villet, og derfor verken ''god'' eller ''[[moral]]sk''. «Godhet» er en menneskeskapt målestokk, som ikke har noen korresponderende størrelse i naturen. (Naturen er selvfølgelig heller ikke ond eller ''umoralsk'' &ndash;&nbsp;som enkelte vulgærtolkninger av darwinismen suggererer&nbsp;&ndash; men ''amoralsk'', dvs. verdifri.)
* I naturen forekommer mer [[Konkurranse (biologi)|konkurranse]] og mindre samarbeid enn antatt. «[[Kampen for tilværelsen]]» tar ikke hensyn til de svake.
* «Hvorfor»-spørsmål kan besvares på en helt ny måte. Før kunne man gi [[proksimat forklaring|proksimate]] og [[finalisme|finalistiske forklaringer]] på spørsmål som for eksempel «hvorfor kan vi se?» («Fordi [[øye]]t fokuserer [[lys]]et på [[netthinne]]n,» respektive «fordi det er Guds hensikt at vi ser skaperverket.») Nå ble den finalistiske forklaringen avløst av en [[ultimat forklaring]]. («Fordi [[organisme]]r som kunne se, overlevde bedre i en av [[stamart|stamformene]] våre enn organismer som ikke kunne se.»)