Redigerer Artemis 1 (avsnitt)

== Sekundær nyttelast ==
[[Fil:Orion Stage Adapter (OSA) Secondary Payload Cubesat (KSC-20210805-PH-CSH01 0009).jpg|miniatyr|De ti kubesatellittene på plass i adapter-ringen]]
[[Fil:Artemis I OSA Secondary Payload Load - NEA Scout and LunarIC (KSC-20210713-PH-CSH01 0078).jpg|miniatyr|Kubesatellitten Lunar IceCube klargjøres for installasjon i adapter-ringen]]
Romfartøyet Orion er naturlig nok ferdens primære nyttelast. I tillegg skal Artemis I bringe med seg 10 vitenskapelige kubesatellitter (små sonder på størrelse med [[mikrobølgeovn]]er) som skal frigjøres på ulike tidspunkt under ferden. Under oppskytingen og frem til de blir frigjort, ligger kubesatellittene i adapter-ringen mellom bærerakettens andretrinn (Interim Cryogenic Propulsion Stage ICPS) og romfartøyet Orion. Noen av dem er relatert til Artemis-programmet og månen, mens andre har helt andre formål.

'''Lunar IceCube:''' Utviklet av [[Morehead State University]], [[Kentucky]] i samarbeid med NASAs [[Goddard Space Flight Center]] og Busek (motorleverandør). Den veier omtrent 14 kilogram, og skal gå i bane rundt månen. Instrumentene ombord skal lete etter spor av vann-is på - og under måneoverflaten ved hjelp av et bredbåndet infrarødt [[spektrometer]]. Lunar IceCube har en [[ionemotor]] for bane-korreksjoner, og ett omløp rundt månen skal ta omtrent 7 timer.

'''NEA Scout:''' NEA ('''N'''ear '''E'''arth '''A'''steroid) Scout er utviklet av NASA’s [[Marshall Space Flight Center]]. Den skal ved hjelp av et 86 kvadratmeters [[solseil]] foreta en to års reise mot en [[Jordnære objekt|jordnær]] [[asteroide]]. Sonden skal foreta en forbiflyvning av asteroiden i en avstand på mellom 100 og 120 kilometer. NEA Scouts kamera (CMOS-brikke på 20 megapixels) skal ta bilder under forbiflyvningen.<ref>[https://www.nasa.gov/content/nea-scout NASA: NEA Scout] Besøkt 30. oktober 2022</ref>

'''BioSentinel:''' Utviklet av NASAs [[Ames Research Center]], skal undersøke hvordan levende organismer blir påvirket av stråling i rommet. Eksperimentet bruker en gjærsopp som reparerer skader i sitt [[DNA]] på en lignende måte som hos mennesker. Gjærsoppen ligger i dvale inntil BioSentinel har forlatt Jordens beskyttende [[magnetosfære]]. Resultatene kan gi bedre forståelse av skader som følge av langvarig strålingseksponering, og også hvordan romfarere kan beskyttes mot slik stråling.

'''LunaH-Map:''' Lunar Polar Hydrogen Mapper-sonden er utviklet av [[Arizona State University]], og skal kartlegge hydrogenforekomster på og i nærheten av måneoverflaten. Sonden skal gå i en svært elliptisk bane, og vil på sitt nærmeste være mellom 5 og ti kilometer over måneoverflaten. Det er forventet at den skal gjøre 141 kretsløp rundt månen i løpet av 60 døgn. Regionen som skal undersøkes er [[Shackleton (krater)|Shakleton-krateret]] nær månens sydpol.

'''ArgoMoon:''' Sonden er utviklet av italienske ArgoTec i samarbeid den italienske romfartsorganisasjonen [[Agenzia Spaziale Italiana|ASI]] og ESA. Argomoon skal observere og ta bilder av andretrinnet når Orion-romfartøyet og de andre kubesatellittene sendes ut. Bildene kan gi viktig informasjon om funksjonaliteten til SLS og Orion. Etter foto-jobben skal sondens små fremdriftsmotorer bringe den inn i en elliptisk bane rundt Jorden og gradvis nærmere og nærmere månen. ArgoMoon skal fortsette å ta bilder av både Jorden og månen.

'''CuSP:''' Sonden er utviklet av Southwest Research i samarbeid med NASA. CuSP ('''Cu'''beSat to study '''S'''olar '''P'''articles) skal gå i bane rundt Solen ([[heliosentrisk bane]]) og foreta målinger av det som populært blir kalt ''rom-vær''. Sonden har tre måleinstrumenter; to for henholdsvis lav-energi og høy-energi partikkelstråling, og et [[magnetometer]] som skal måle retningen og styrken på Solens magnetfelt.

'''LunIR:''' Sonden (tidligere kalt SkyFire) er bygd av [[Lockheed Martin]]. Den skal foreta en forbiflyvning av månen og gjøre detaljerte observasjoner av måneoverflaten ved hjelp av sitt infrarøde kamera.

'''Team Miles:''' Sonden ble valgt ut blant andre forslag i NASAs konkurranse ''Deep Space Derby'' som er en del-konkurranse av ''CubeQuest Challenge''. Den er utviklet av ''Fluid & Reason LLC'' og skal ved hjelp av sin elektriske plasma-motor sendes 60 millioner kilometer fra Jorden i retning Mars. 

'''EQUULEUS:''' Sonden er utviklet av [[universitetet i Tokyo]] i samarbeid med den japanske romfartsorganisasjonen [[JAXA]]. Den skal gå i en bane mellom Jorden og månen, og skal foreta målinger av stråling i rommet samt bilder av de indre regionene av jordens magnetosfære ([[plasmasfære]]n).

'''OMOTENASHI:''' OMOTENASHI (omtrentlig ''Gjestfrihet'' på japansk) er utviklet av universitetet i Tokyo sammen med Japans romfartsorganisasjon JAXA. Dette er den eneste av kubesatellittene som skal foreta en landing på månen. Ombord har den med seg en mini-månelander med en masse på omtrent 1 kilogram. Månelander-sonden skal skytes ut fra kubesatellitten, og treffe måneoverflaten med en hastighet på 30 meter i sekundet. For å beskytte månelanderen under sammenstøtet, har den kollisjonsputer rundt seg. På måneoverflaten skal den måle stråling og undersøke overflatematerialets fysiske egenskaper.