Redigerer Artemis-programmet (avsnitt)

== Ferder ==
[[Fil:Artemis Phase 1.jpg|miniatyr|Oversikt over Artemis-programmet]]
Artemis-ferdene består av både bemannede og ubemannede ferder. Oppskytningene skal foregå fra [[John F. Kennedy Space Center|Kennedy Space Center]] i [[Florida]], og [[bærerakett]]en er nyutviklede SLS ([[Space Launch System]]). SLS er sammensatt av et hovedtrinn med fire RS-25 rakettmotorer samt to 5-segmenters faststoff-raketter for ekstra skyvekraft under oppskyting.

Hovedtrinnet skal løfte nyttelasten til [[lav jordbane]]. Andretrinnet for de første ferdene er ''interim cryogenic propulsion stage'' (ICPS) med én RL10 [[rakettmotor]]. Andretrinnet skal gi nyttelasten den nødvendige hastighetsøkningen for først å komme i høy jordbane, og så gi den nødvendige hastighetsøkningen for å [[Unnslipningshastighet|unnslippe]] Jordens gravitasjonsfelt (Trans Lunar Injection - TLI). Deretter blir andretrinnet og Orion separert. Begge fortsetter mot månen, men andretrinnet vil følge en annen bane enn Orion.<ref>[https://www.nasa.gov/exploration/systems/sls/fs/ICPS.html NASA: Space Launch System Interim Cryogenic Propulsion Stage (ICPS) (sist oppdatert 18. november 2021)] Besøkt 17. september 2022</ref> Både hovedtrinnet og andretrinnet bruker en blanding av flytende [[hydrogen]] og flytende [[oksygen]] som drivstoff. På bemannede romferder er det romkapselen [[Orion (romfartøy)|Orion]] som fraktes opp. Hverken bæreraketten, faststoffrakettene eller andretrinnet vil bli gjenbrukt. Orion-kapselen vil ha samme tilbakevendingsmetode som Apollo-ferdene; nedbremsing med varmeskjold, fallskjermer og landing i havet (splashdown).

Nyttelasten som kan fraktes opp til TLI (hastigheten nødvendig for å komme til månen) varierer avhengig av om ferden er bemannet eller ikke, samt om det er snakk om SLS-oppgraderinger til block 1B eller block 2-versjoner av bæreraketten.

=== Artemis I ===
:''Utdypende artikkel: [[Artemis 1|Artemis I]]
[[Fil:Artemis I map October 2021.jpg|miniatyr|Ferdplanen til Artemis I]]
Artemis I (også kalt Artemis 1) var en ubemannet ferd som hadde som formål å teste de ulike systemene og komponentene i bæreraketten [[Space Launch System|SLS]] og romfartøyet Orion. 

Første og andre oppskytingsforsøk (29. august og 3. september 2022) ble avbrutt på grunn av tekniske problemer. På tredje forsøk ble Artemis I skutt opp fra oppskytingsplattform 39B ved NASAs [[John F. Kennedy Space Center|Kennedy Space Center]] i [[Florida]] 16. november 2022, kl. 07:47. norsk tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/11/16/world/artemis-1-launch-nasa-scn/index.html|tittel=Artemis I mission takes flight in historic leap forward for NASA's moon program|besøksdato=2022-11-16|dato=2022-11-16|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=CNN}}</ref> Det ubemannede romfartøyet forlot jordbane og reiste mot månen der det bremset ned og gikk inn i en avlang [[retrograd]] månebane. Orion gjorde én runde rundt månen før det akselererte (med hjelp fra månens gravitasjon) og returnerte til Jorden igjen 11. desember 2022. Landingen var i [[Stillehavet]] (splashdown) nær Californias kyst. Ferden varte i 25 døgn og 10 timer. Totalt tilbakelagt distanse under ferden var omkring 2,1 millioner kilometer.<ref>[https://www.nasa.gov/specials/artemis-i-press-kit/ NASA: Artemis I Press Kit] Besøkt 3. september 2022</ref>

En ekstra nyttelast på Artemis I var ti [[kubesatellitt]]er som ble fraktet inne i overgangsringen mellom andretrinnet (ICPS) og Orion-kapselen.<ref>[https://www.space.com/nasa-artemis-1-moon-mission-cubesats Space.com: Artemis 1 cubesats: The 10 tiny satellites hitching a NASA ride to the moon (publisert 23. august 2022)] Besøkt 17. september 2022</ref> Disse skal foreta vitenskapelige målinger, og ble frigjort på forskjellige tidspunkter under ferden mot månen. De har svært forskjellige oppgaver; én (NEA Scout) skal forsøke å bruke [[solseil]] for å komme nær asteroider (som passerer nært Jorden), noen skal ende opp i en heliosentrisk bane (rundt Solen), noen skal gå i månebane, og noen skal kræsjlande på månen. Kube-satellitter er billige fordi de er små og lette, men de kan foreta verdifulle vitenskapelige undersøkelser av for eksempel forekomster av vann-is i kratere på månen. Én av kube-satelittene (BioSentinel) skal gjøre biologiske eksperimenter i rommet.<ref>[https://spaceflightnow.com/2022/08/23/cubesats-on-artemis-1-to-pursue-bold-missions-in-deep-space/ Spaceflight Now: CubeSats on Artemis 1 to pursue bold missions in deep space, if they overcome battery concerns - av Stephen Clark (publisert 23. august 2022)] Besøkt 17. september 2022</ref>

=== Artemis II ===
[[Fil:Artemis 2 map october 2021.jpg|miniatyr|Ferdplanen til Artemis II (per oktober 2022)]]
Artemis II blir den første bemannede ferden i Artemis-programmet. Før de fire [[romfarer]]ne forlater høy jordbane og farer mot månen, skal romfartøyets manuelle manøvreringsinnretninger testes. Det øvre rakettrinnet (som er oppbrukt på dette stadiet av ferden) skal brukes som testmål når romkapselen blir manøvrert manuelt. Disse testene skal skaffe erfaringer og data med og om manøvreringssystemene. Slike tester lar seg vanskelig gjøre på bakken, men er viktige når fremtidige ferder skal foreta sammenkobling i bane. Etter at testen er gjennomført, blir kontrollen av romfartøyet overtatt av bakkekontrollen. Fra nå av er romfarerne passasjerer, men skal sjekke og overvåke alle systemer. Hovedmotoren på romfartøyet blir startet, og romkapselen akselereres til over [[unnslipningshastighet]] og setter kurs mot månen. Orion-kapselen skal gjøre en passering av månen, men skal ikke inn i månebane. Returen til jorden vil foregå uten bruk av rakettmotor, og vil ta omkring fire døgn. Hele ferden er forventet å vare i 10 døgn. Romfarerne i Artemis II-ferden vil reise lenger unna Jorden enn noen andre før dem. Ferden skal etter planen gjennomføres tidligst i 2025.
====Besetning====
3. april 2023 offentliggjorde NASA besetningen på Artemis II-ferden. Den skal ifølge planen bestå av de amerikanske astronautene Christina Koch, Victor Glover og Reid Wiseman, samt Jeremy Hansen fra [[Canada]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.washingtonpost.com/technology/2023/04/03/artemis-astronauts-named-nasa/
| tittel=NASA names crew for first human moon mission since Apollo
| dato=2023-04-03
| besøksdato=2023-04-05
| forfatter=Christian Davenport
| utgiver=''[[The Washington Post]]''
| språk=en
}}</ref>

=== Artemis III ===
[[Fil:Artemis III Mission profile 2025.jpg|miniatyr|Ferdplanen til Artemis III]]
Artemis III blir en bemannet ferd med fire romfarere, og skal etter planen foreta en bemannet månelanding ved månens sydpol. Sammenkobling og frakobling av Orion-kapselen og månelandingsfartøyet skal skje i månebane. I motsetning til Apollo-ferdene har ikke Artemis III med seg månelandingsfartøyet; dette er sendt opp i forveien og venter i månebane. Månelandingsfartøyet (HLS - Human Landing System) skal bygges av kommersielle selskaper under NASAs overoppsyn. Kontrakten for byggingen av månelandingsfartøyet for Artemis III ble i april 2021 tildelt [[SpaceX]].<ref>[https://www.nasa.gov/press-release/as-artemis-moves-forward-nasa-picks-spacex-to-land-next-americans-on-moon NASA: NASA Picks SpaceX to Land Next Americans on Moon (publisert 16. april 2021)] Besøkt 12. september 2022</ref> Planen er at to av romfarerne skal lande på månen - den ene skal være den første kvinnen på månen. Den internasjonale romstasjonen ''[[Gateway (romstasjon)|Gateway]]'' som skal gå i en [[ellipse|elliptisk]] bane rundt månen, vil ikke være ferdig til Artemis III-ferden, men den skal ha en viktig støttefunksjon for fremtidige Artemis-ferder (og eventuelle ferder til [[Mars (planet)|Mars]]).<ref name=Gateway>[https://www.nasa.gov/gateway/overview NASA: Gateway] Besøkt 17. september 2022</ref> Månelandingsfartøyet skal frakte to romfarere ned på månen og opp igjen mens romfartøyet Orion går i en svært avlang [[polarbane]] rundt månen (kalt Near-Rectilinear Halo Orbit - forkortet NRHO). Artemis III-ferden skal etter planen gjennomføres i løpet av 2025, og vil ventelig vare i 7 døgn.

=== Artemis IV ===
[[Fil:Artemis IV Mission profile as of April 2022.jpg|miniatyr|Foreløpig ferdplan (fra oktober 2022) for Artemis IV]]
Artemis IV-ferden skulle (i henhold til opprinnelige planer i april 2022) ikke foreta noen månelanding, men frakte en modul og deler til romstasjonen ''Gateway'' som skal gå i månebane. En grunn til at Artemis IV ikke skulle foreta månelanding, var at NASA på dette tidspunktet ikke hadde noe eget månelandingsfartøy tilgjengelig (Lunar Exploration Transportation Services - forkortet LETS er bare på prosjektstadiet per oktober 2022).<ref name=SN1>[https://spacenews.com/nasa-foresees-gap-in-lunar-landings-after-artemis-3/ SpaceNews: NASA foresees gap in lunar landings after Artemis 3 - av Jeff Foust (publisert 20. januar 2022)] Besøkt 17. september 2022</ref> I en pressemelding 15. november 2022 kunngjorde NASA at SpaceX var tildelt kontrakt-opsjonen for et andre (og oppgradert) Starship HLS månelandingsfartøy for Artemis IV-ferden. Dette innebærer at en bemannet månelanding nå er en del av planene for ferden.<ref name=ArtemisIV>[https://www.nasa.gov/press-release/nasa-awards-spacex-second-contract-option-for-artemis-moon-landing-0 NASA: NASA Awards SpaceX Second Contract Option for Artemis Moon Landing (publisert 15. november 2022)] Besøkt 15. desember 2022</ref> Bæreraketten skal være SLS block 1B - en oppgradert versjon av SLS der andretrinnet ''Exploration Upper Stage'' erstatter ''Interim Cryogenic Propulsion Stage'' (ICPS). Denne oppgraderte versjonen øker nyttelastkapasiteten til høy jordbane (og TLI - Trans Lunar Injection) fra 27 til 38 tonn sammenlignet med SLS block 1. Den oppskytningsklare ekvipasjen vil være over 111 meter høy - drøyt 12 meter høyere enn SLS block 1-versjonen. Blant delene er den europeiske boligmodulen I-Hab bygd av Thales Alenia på oppdrag fra ESA.<ref>[https://www.esa.int/ESA_Multimedia/Images/2022/06/Frame_for_Artemis_IV ESA: Frame for Artemis IV] Besøkt 12. september 2022</ref> Etter at I-HAB er koblet på den halvferdige romstasjonen, overføres romfarerne dit og setter den i drift. To av besetningen tar seg inn i Starship HLS (som er sendt opp i forveien), og starter nedstigningen til måneoverflaten.

Artemis IV-ferden er planlagt gjennomført i 2027.<ref name=ArtemisIV />

=== Artemis V ===
Artemis V vil bli den femte ferden i Artemis-programmet. NASA hadde per 2022 ikke fastsatt noen dato for oppskytingen, men hadde tidligere kunngjort at én ferd i året var realitisk, slik at en eventuell Artemis V-ferd starter tidligst i 2027. Ferden skal være bemannet, og i tillegg til månelanding skal den frakte med seg Canadarm3 og ESPRIT, ESAs modul for drivstoffylling og kommunikasjon - til romstasjonen ''Gateway''. Artemis V skal bli den første månelandingen som skjer med utgangspunkt i ''Gateway''.<ref name=SN1/> I mai 2023 kunngjorde NASA at selskapet [[Blue Origin]] hadde fått i oppdrag å bygge månelandingsfartøyet for Artemis V-ferden.<ref>[https://www.nasa.gov/press-release/nasa-selects-blue-origin-as-second-artemis-lunar-lander-provider NASA: NASA Selects Blue Origin as Second Artemis Lunar Lander Provider ''(RELEASE 23-056, publisert 19. mai 2023)''] Besøkt 24. juli 2023</ref>