Redigerer Arno Schickedanz (avsnitt)

== Nasjonalsosialisme ==

=== Stabsleder i det utenrikspolitiske kontoret ===
Etter at Rosenberg ble utnevnt til leder av det [[Utenrikspolitikk|utenrikspolitiske]] kontoret til [[NSDAP]] den 1. april 1933, fikk Schickedanz den høye posisjonen som stabsleder i dette kontoret. Denne posisjonen beholdt Schickedanz til oppløsningen av APA våren 1943.<ref name="Klee533" /> I oppbygningsfasen av APA var Schickedanz viktigere for Rosenberg enn [[Thilo von Trotha]].<ref name="Piper291">Ernst Piper: ''Alfred Rosenberg''. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 291.</ref> Schickedanz ledet to av de seks hovedkontorene, nemlig personalavdelingen og hovedavdeling V «Østproblemet».<ref name="Piper291" /> Ernst Piper skrev i 2005: «Dermed var han dels ansvarlig for personalpolitikken, noe som sikret ham en sentral innflytelse på utviklingen, dels for Østområdet, som først var av underordnet betydning for APA’s arbeid, men som på lang sikt naturligvis tilbød den avgjørende perspektiv for den [[Rasisme|rasistiske ekspansjonismen]].»<ref name="Piper291" /> Fram til høsten 1933 ledet Schickedanz også det for APA svært betydningsfulle referatet [[Øst-Europa]]. Etterpå ble ledelsen av referatet, som dannet en egen hovedavdeling, overtatt av Georg Leibbrandt.<ref name="Piper291" />

Den 26. desember 1934 uttrykte Rosenberg interesse for en forbindelse med [[Carol II av Romania|kong Karl II av Romania]], og ønsket å bruke Schickedanz til å etablere denne forbindelsen. Rosenberg skrev den dagen i sin dagbok: «Julen nærmer seg, jeg må sende [[Lecca]] med noen trøstende ord tilbake til [[București|Bucuresti]] etter nesten 3 ukers opphold. Håper vi kan ta opp de avbrutte trådene igjen i januar. Rumens tilknytning til Tyskland er virkelig verdt all innsats. Schickedanz må her snakke privat med kongen for å forberede en vennskapsavtale, med ‘vår’ sending er alt mulig.»<ref>Hans-Günther Seraphim: ''Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs''. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956, S. 61 f. (Anpassung des Zitats an die ref. dt. Rechtschr.)</ref>

Den 15. juni 1939 sendte Schickedanz i sin posisjon som leder av Østkontoret i APA en utredning om østeuropeiske spørsmål til lederen av Reichskanzlei, [[Hans Heinrich Lammers]].<ref name="Piper436">Ernst Piper: ''Alfred Rosenberg''. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 436. (Quelle: IMG Dok. PS-1365, wiedergegeben in: Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs, 1956, S. 141 ff.)</ref> På bakgrunn av ideologien om Germaniseringen i APA argumenterte han mot Hitler-Stalin-pakten, fordi den ville begrense mulighetene for utvidelse av «tysk livsrom». <ref name="Piper436" /> Her ble det allerede, som senere også i [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete|østministeriet]], alltid argumentert på samme linje.[22] For det sies i rapporten at, spesielt med tanke på [[Ukraina|ukrainere]] og [[Belarus’ historie|hviterussere]], skulle fremtidig utforming av østområdet omfatte «politisk-psykologisk bearbeiding av befolkningen i disse områdene for både å lette de rent militære aksjonene og for en eventuell videre bruk av enkelte nasjonaliteter i tysk interesse.»<ref name="Piper436" /> Her ble ideen om at Tyskland skulle alliere seg med ikke-russiske folkeslag innenfor og utenfor [[Sovjetunionen]] mot [[Russland]] formulert av Schickedanz for første gang.<ref name="Piper436" /> Enda samme år søkte Schickedanz på det utenrikspolitiske referatet i [[Rikskanselliet|Reichskanzlei]], men søknaden hans ble avslått.<ref>Ernst Piper: ''Alfred Rosenberg''. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 290. (Quelle: Dieter Rebentisch: ''Führerstaat und Verwaltung im Zweiten Weltkrieg''. Stuttgart 1989, S. 317 Anm. 92.)</ref> Og Rosenberg noterte den 25. august 1939 i sin dagbok: «Jeg har en følelse av at denne Moskva-pakten vil komme til å hevne seg på nasjonalsosialismen en dag. […] Hvordan kan vi fortsatt snakke om redning og utforming av Europa når vi må be Europas ødelegger om hjelp?»<ref>Hans-Günther Seraphim: ''Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs''. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956, S. 92 f.</ref>

Senest i september 1939 hadde forbindelsen mellom APA og London blitt svekket. Rosenberg skrev den 24. september 1939: «I går kom nå kortet fra den britiske rådgiveren i det engelske luftfartsministeriet fra [[Montreux]]. Han ber om at Schickedanz skal komme. Han har altså holdt sitt ord, en – tynn – tråd til London holder fortsatt. I morgen vil jeg informere føreren og Göring. Jeg er spent på hva herrene fra London forventer som en eventuell fredsbase.»<ref>Hans-Günther Seraphim: ''Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs''. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956, S. 98.</ref>

I april 1940 klarte Rosenberg å få Schickedanz som forbindelsesmann mellom APA og Reichskanzlei. Den 13. april 1940 skrev han i sin dagbok: «Siden [[Norge under andre verdenskrig|R[eichs]kommissariat Norwegen]] er tilknyttet R[eichs]kanzlei, hadde Schickedanz møter med Lammers, som utnevnte ham som den ansvarlige for R[eichs]kanzlei. Nå går all korrespondanse med Norge (inkludert [[Auswärtiges Amt|AA]]) gjennom ham.»<ref>Hans-Günther Seraphim: ''Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs''. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956, S. 130.</ref>

=== Stabsleder i østministeriet ===
Etter at [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]] (RMfdbO) ble opprettet i 1941, tok Schickedanz i tillegg posisjonen som stabsleder<ref>Karl Drechsler u.&nbsp;a.: ''Deutschland im zweiten Weltkrieg''. Bd. 2: Vom Überfall auf die Sowjetunion bis zur sowjetischen Gegenoffensive bei Stalingrad, Berlin 1975, S. 339; Manfred Weißbecker: ''Alfred Rosenberg''. »Die antisemitische Bewegung war nur eine Schutzmaßnahme…«, in: [[Kurt Pätzold]] / Manfred Weißbecker (Hrsg.): ''Stufen zum Galgen''. Lebenswege vor den Nürnberger Urteilen, Leipzig 1999, S. 174.</ref> i hovedavdeling II for øst- og personalspørsmål.<ref name="Heilmann173" /> Opprinnelig var Schickedanz utpekt av Rosenberg som «Reichskommissar» for Reichskommissariat Ukraine.<ref name="Piper290" /> Imidlertid fremgår det av en notat fra Rosenberg at han til slutt valgte [[Erich Koch]] for Ukraina.<ref>''Der Prozess gegen die Hauptkriegsverbrecher vor dem Internationalen Militärgerichtshof Nürnberg 14. November 1945 – 1. Oktober 1946'', Bd. XI, München / Zürich 1984. S. 603.</ref> Schickedanz fikk i stedet stillingen som «Reichskommissar» eller øverste «sivilforvalter» for [[Reichskommissariat Kaukasus|Reichskommissariat Kaukasien]] med sete i [[Tbilisi|Tiflis]]. Dette Reichskommissariat forble imidlertid, under den delvise okkupasjonen av Kaukasus-området av [[Armégruppe syd|Hæresgruppe Sør]], utelukkende under militær administrasjon, og Schickedanz fikk dermed ikke muligheten til å tre inn politisk. Den relevante «misjonen» fra Schickedanz og diplomaten [[Otto Bräutigam]] mislyktes.<ref name="Heilmann173" />

Den 2. april 1941, rett før [[Operasjon Barbarossa|Wehrmachts angrep]] på [[Sovjetunionen]], utarbeidet Schickedanz et notat hvor han skrev at «en militær handling fra vår side snart vil føre til en militær kollaps av Sovjetunionen».<ref name="Piper510f">Zitiert in: Ernst Piper: ''Alfred Rosenberg''. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 510. (Quelle: IMG Bd. XXVI, S. 547ff.; Dok. PS-1017.)</ref> Han skrev også i dette notatet at «det moskovittiske Russland skal etableres som et utskillelsesområde for uønskede befolkningselementer i større grad» og at «den bolsjevikisk-jødiske statsadministrasjonen» måtte elimineres gjennom «total utslettelse».<ref name="Piper510f" /> Temaene i hans skrift omfattet også [[Hviterussland]], som var «det nest største jødereservatet i Sovjetunionen», samt de baltiske statene, hvor både store deler av «intelligentsiaen» og «rase-mindreverdige» måtte deporteres slik at «de rase-tilpassede» kunne [[Assimilering|assimilere]] seg.<ref name="Piper510f" />

I 1942 ble Schickedanz, i tillegg til sine oppgaver i APA og RMfdbO, også «Reichsamtleiter» i «Amt des Generalgouverneurs Krakau», som var [[Hans Frank|Hans Franks]] kontor.<ref name="Heilmann173" /> I 1943 var Schickedanz Rosenbergs ønskekandidat for å etterfølge generalkommissar [[Wilhelm Kube]] i «[[Reichskommissariat Ostland|Hviterussland]]». Søknaden hans ble imidlertid avvist på grunn av motstand fra SS-gruppefører Curt von Gottberg.<ref name="Zellhuber64" />

=== Stabsleder i okkuperte Norge ===
Mellom 1943 og 1944 var han stabsleder ved Reichskommissar for de okkuperte områdene i Norge,<ref name="Heilmann173" /> [[Josef Terboven]].

Mot slutten av april 1945 trakk Arno Schickedanz seg fra sitt ansvar ved å begå selvmord.<ref name="Heilmann173" /> Ifølge Rosenberg hadde Schickedanz, som han i denne sammenhengen beskrev som sin «venn» og «barndomskamerat», i den angitte måneden skutt sin kvinne, sin åtte år gamle datter og seg selv i Berlin.<ref>Alfred Rosenberg: ''Letzte Aufzeichnungen'', Göttingen 1955, S. 307. [http://d-nb.info/575891793 DNB] (Bitte beachten, dass diese Schrift von seinem ehemaligen Mitarbeiter Hans-Günther Seraphim, Bruder von [[Peter-Heinz Seraphim]], publiziert wurde. Dieser hatte partiell Passagen gestrichen, wie z.&nbsp;B. ein Vergleich mit diesem Buch zeigt: Serge Lang / Ernst von Schenck: ''Portrait eines Menschheitsverbrechers'', St. Gallen 1947, [http://d-nb.info/452703379 DNB])</ref>