Redigerer Arnhem-operasjonen (avsnitt)

=== Planen ===
Handlingsplanen besto av to operasjoner:

* ''Marked'': luftbårne styrker til generalløytnant [[Lewis H. Brereton]]s første allierte luftbårne hær for å beslaglegge broer og annet terreng, under taktisk kommando av 1. luftbårne korps under generalløytnant [[Frederick Browning]], og
* ''Garden'': bakkestyrker fra den andre hæren for å bevege seg nordover ledet av XXX-korps under generalløytnant Brian Horrocks.<ref> Ellis & Warhurst (2004), s. 29.</ref>

==== «Marked» ====
[[Fil:Infantry moving up past a knocked-out German 88mm gun.jpg|thumb|Infantriet til 50. (Northumbrian) divisjon beveger seg opp forbi en utslått tysk 88 mm kanon nær 'Joe's Bridge' over Meuse-Escaut-kanalen i Belgia, 16. september 1944.]]

«Market» ville benytte fire av de seks divisjonene til den første allierte luftbårne hæren. Den amerikanske 101. luftbårne divisjon, under generalmajor [[Maxwell D. Taylor]], ville landsette på to steder like nord for XXX-korps for å ta broene nord for [[Eindhoven]] ved Son og Veghel. [[82. luftbårne divisjon]], under brigadegeneral James M. Gavin, ville slippe nordøst for dem for å ta broene ved [[Grave (Noord-Brabant)|Grave]] og [[Nijmegen]] og den britiske 1. luftbårne divisjon, under generalmajor Roy Urquhart, med den polske 1. uavhengige fallskjermbrigade, under generalmajor Stanisław Sosabowski, ville slippe i den ytterste nordenden av ruten, og erobre veibroen ved Arnhem og jernbanebroen ved [[Oosterbeek]]. Den 52. (Lowland) infanteridivisjonen ville bli fløyet til den erobrede Deelen flybase.<ref name="Bennett_29">Bennett (2008), s. 29.</ref>

Den første allierte luftbårne hæren ble opprettet 16. august som et resultat av britiske forespørsler om et koordinert hovedkvarter for luftbårne operasjoner, et konsept godkjent av general Eisenhower 20. juni. Britene hadde sterkt antydet at en britisk offiser – særskilt Browning – ble utnevnt til dens sjef. Browning på sin side bestemte seg for å ta med seg hele staben på operasjonen for å etablere felthovedkvarteret hans ved å bruke de sårt tiltrengte 32 [[militære glidefly]]ene av typen [[Airspeed Horsa]] for administrativt personell, og seks glidefly av typen [[Waco CG-4A]] for personell fra det amerikanske [[sambandspersonell]]et. Ettersom hoveddelen av både tropper og fly var amerikanske, ble Brereton, en offiser fra [[United States Army Air Forces|US Army Air Forces]], utnevnt av Eisenhower 16. juli og utnevnt av Hovedkvarteret for de allierte styrkene i Europa ([[Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force|SHAEF]]) den 2. august. Brereton hadde ingen erfaring med luftbårne operasjoner, men hadde omfattende kommandoerfaring på luftvåpennivå i flere oppdrag, sist som sjef for Ninth Air Force, noe som ga ham praktisk kunnskap om operasjonene til transportenheten IX Troop Carrier Command.<ref> Warren (1956), s. 81.</ref>

Market kom til å bli den største luftbårne operasjonen i historien, og levere over 34 600 mann fra de 101., 82. og 1. luftbårne divisjoner og samt den polske brigaden. 14 589 tropper ble landet med glidefly og 20 011 med fallskjerm. Glideflyene brakte også inn 1 736 kjøretøy og 263 artillerikanoner. 3342 tonn ammunisjon og andre forsyninger som ble brakt både med glidefly og sluppet ned i fallskjerm.<ref> Warren (1956), s. 226–227.</ref>

For å frakte inn 36 bataljoner med luftbårent infanteri og deres støttetropper til det europeiske fastlandet, hadde den første allierte luftbårne hæren under sin operasjonelle kontroll de 14 gruppene av IX Troop Carrier Command,<ref> Warren (1956), s. 82 (operativ kontroll av IXTCC til First Airborne Army) og s. 97 (størrelse og sammensetning av troppefraktenheter).</ref><ref>Warren (1956), s. 83. Etter 25. august ble IX TCC fjernet fra Ninth Air Force og plassert direkte under U.S. Strategic Air Forces.</ref> og etter 11. september de 16 skvadronene på 38 Group RAF (en organisasjon av konverterte bombefly som ga støtte til motstandsgrupper) og en transportformasjon, 46 Group.<ref>Warren (1956), s. 112.</ref>

Den kombinerte styrken hadde 1 438 fraktfly av type [[Douglas C-47 Skytrain]] (1 274 amerikanske og 164 britiske) og 321 konverterte britiske bombefly. Den allierte styrken med [[militære glidefly|glidefly]] var blitt gjenoppbygd etter Normandie inntil den 16. september utgjorde 2 160 [[CG-4A Waco]], 916 [[Airspeed Horsa]] (812 britiske og 104 amerikanske) og 64 store lasteglidefly av typen [[General Aircraft Hamilcar]]. USA hadde bare 2060 glideflypiloter tilgjengelig, slik at ingen av glideflyene hadde en annenpilot, men fraktet isteden en ekstra passasjer.<ref> Warren (1956), s. 98.</ref>

Ettersom Douglas C-47 fungerte som fraktfly for fallskjermjegerne og for slepe glidefly, kunne denne massive styrken likevel bare levere 60 prosent av bakkestyrkene i ett løft. Denne begrensningen var årsaken til beslutningen om å dele opp frakten av tropper i de påfølgende dagene. Nitti prosent av de amerikanske fraktflyene den første dagen ville slippe fallskjermtropper, med samme andel som tauing av glidefly den andre dagen (RAFs fraktfly ble nesten utelukkende brukt til glideflyoperasjoner).<ref> Warren (1956), s. 227, Tabell III. 655 av de 700 planlagte RAF-flygningen på de to første dagene slepte glidefly, og RAF droppet bare totalt 186 tropper med fallskjerm</ref> Brereton avviste å ha to luftbroer den første dagen, selv om dette hadde blitt oppnådd under [[Operasjon Dragoon]], om enn med litt mer dagslys (45 minutter) og mot ubetydelig motstand.<ref>D'Este (2002), s. 614, 616.</ref>

17. september var på en «mørk måne», det vil si den siste synlige halvmånen til en avtagende måne (se [[måneformørkelse]])<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/dark%20of%20the%20moon «dark of the moon»], ''Merriam-Webster Dictionary''</ref><ref>Hocken, Vigdis (udatert): [https://www.timeanddate.no/astronomi/maanen/maanefasene «Månefasene»], ''Timeanddate.no''</ref> og i dagene etter den gikk [[nymåne]]n ned før det ble mørkt. Alliert luftbåren doktrine forbød store operasjoner i fravær av alt lys, og av den grunn måtte operasjonen utføres i dagslys. Risikoen for avskjæring av [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] ble vurdert som liten, gitt den knusende overlegenheten til allierte jagerfly, men det var bekymringer for det økende antallet luftvernskyts i Nederland, spesielt rundt Arnhem. Breretons erfaring med taktiske luftoperasjoner bedømte at angripe stillinger med luftvernskyts ville være tilstrekkelig for at flyfrakt av tropper kunne utføres uten uoverkommelige tap. Invasjonen av Sør-Frankrike hadde vist at storskala luftbårne operasjoner i dagslys var gjennomførbare.<ref> Warren (1956), s. 90.</ref> Operasjoner i dagslys, i motsetning til de på [[Sicilia]] og Normandie, ville kunne navigere langt mer nøyaktig og benytte langt mindre tid i påfølgende bølger med fly, og således tredoble antallet tropper som kunne leveres per time. Tiden som kreves for å sette sammen luftbårne enheter på nedslippsområde etter landing vil reduseres med to tredjedeler.<ref> Warren (1956), s. 154.</ref>

Transportfly måtte slepe glidefly og slippe ned fallskjermsoldater, oppgaver som ikke kunne utføres samtidig. Selv om hver divisjonssjef ba om to slipp den første dagen, planla Breretons stab bare ett løft basert på behovet for å forberede seg til det første fallskjermslippet ved å bombardere tyske posisjoner med luftvernskyts i en halv dag og en værmelding om ettermiddagen den 16. september (som snart viste seg feil) at området ville ha klare værforhold i fire dager, og dermed gjorde det mulig med et slipp av fallskjermsoldater.<ref>Warren (1956), s. 100.</ref>

Etter en uke ble forberedelsene erklært ferdige. Planleggingen og treningen for de luftbårne fallskjermjegere på Sicilia og Normandie hadde tatt måneder. En historiker fra [[United States Air Force|det amerikanske luftvåpenet]] bemerket at «Market» var den eneste store luftbårne operasjonen i krigen der luftvåpenet «ikke hadde noe treningsprogram, ingen repetisjoner, nesten ingen øvelser og et... lavt nivå av taktisk trening.»<ref>Warren (1956), s. 99.</ref>

Gavin var i tvil om planen. I dagboken sin skrev han: «Det ser veldig røft ut. Hvis jeg kommer meg gjennom denne vil jeg være veldig heldig.» Han var også svært kritisk til Browning, og skrev at han «... utvilsomt mangler standpunkt, innflytelse og dømmekraft som kommer fra en skikkelig troppeopplevelse ... staben hans var overfladisk ... Hvorfor famler de britiske enhetene avsted ... blir mer og mer tydelig. ...mangler kunnskapen, de kommer aldri ned i skitten og lærer på den harde måten.»<ref name="Hastings_36">Hastings (2005), s. 36.</ref>

==== «Garden» ====
Garden besto hovedsakelig av XXX-korps og ble opprinnelig ledet av den britiske panserdivisjonen Guards Armored Division, med 43. Wessex og 50. Northumbrian infanteridivisjon i reserve. De var forventet å ankomme sørenden av 101. luftbårne divisjons område på den første dagen, den 82. på den andre dagen og 1. på den fjerde dagen senest. De luftbårne divisjonene ville deretter slutte seg til XXX-korps i utbruddet fra Arnhem-brohode.<ref name="Bennett_29"/>

Fire dager var lang tid for en luftbåren styrke å kjempe uten støtte. Likevel, før Operasjon Market Garden startet, synes det som om den allierte overkommandoen oppfattet at den tyske motstanden hadde brutt sammen. De fleste av den tyske femtende armé i området så ut til å flykte fra kanadierne, og de var kjent for å ikke ha noen ''Panzertruppe'' (stridsvogner). Det ble antatt at XXX-korps ville møte begrenset motstand på sin veg opp Rijksweg 69 og få stridsvogner. I mellomtiden ville de tyske forsvarerne være spredt ut over 100 km for å prøve å begrense lommene med luftbårne styrker, fra [[Annen armé (Storbritannia)|annen armé]] i sør til Arnhem i nord.<ref> Hibbert (2003), s. 56.</ref>