Redigerer Armensk (avsnitt)

== Utvikling ==
[[Fil:Manuscript arm 5-6AD.jpg|thumb|Et armensk manuskript fra rundt det femte eller sjette århundret.]]
[[Fil:The first Bible printed in the Armenian language.jpg|thumb|Den første trykte [[bibelen]] på armensk, fra mellom 1666 og 1668.]]
[[Gammelarmensk]] (armensk: grabar) er kjent fra tekster skrevet mellom det femte og det 12. århundret. Dette utviklet seg siden til [[mellomarmensk]], som er kjent fra tekster fra det 12. til det 18. århundret. Gammelarmensk fikk flere lånord fra mellomiransk, hovedsakelig [[partisk]],<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/602722|tittel=Hurro-Urartian Borrowings in Old Armenian|besøksdato=2016-11-17|dato=1985-01-01|fornavn=I. M.|etternavn=Diakonoff|side=597–603|verk=Journal of the American Oriental Society|doi=10.2307/602722}}</ref> men har også lånord fra [[gresk]],<ref name=":3" /> [[gammelsyrisk]],<ref name=":3" /> [[arabisk]],<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=iy9Lc79O4aAC&pg=PA95&lpg=PA95&dq=How+Did+New+Persian+and+Arabic+Words+Penetrate+the+Middle+Armenian+Vocabulary?+Remarks+on+the+Material+of+Kostandin+Erznkac'i's+Poetry&source=bl&ots=Sebrazz0pd&sig=tiDQeyXRQosr4m3GEUL7GZORkxY&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiUt7aRwq_QAhUBDCwKHbqFAmUQ6AEIHTAA#v=onepage&q=How%20Did%20New%20Persian%20and%20Arabic%20Words%20Penetrate%20the%20Middle%20Armenian%20Vocabulary?%20Remarks%20on%20the%20Material%20of%20Kostandin%20Erznkac'i's%20Poetry&f=false|tittel=New Approaches to Medieval Armenian Language and Literature|etternavn=Weitenberg|fornavn=Joseph Johannes Sicco|dato=1995-01-01|utgiver=Rodopi|isbn=9051838034|språk=en}}</ref> [[mongolsk]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/23656665|tittel=TANGSUX IN ARMENIA|besøksdato=2016-11-17|dato=1964-01-01|fornavn=E.|etternavn=SCHÜTZ|side=105–112|verk=Acta Orientalia Academiae Scientiarum Hungaricae}}</ref> [[persisk]],<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/The_Armenians.html?id=VeUUAQAAIAAJ&redir_esc=y|tittel=The Armenians: from kings and priests to merchants and commissars|etternavn=Panossian|fornavn=Razmik|dato=2006-01-01|utgiver=Hurst & Co.|isbn=9781850657880|språk=en}}</ref> i tillegg til [[urartisk]]. Et forsøk på å modernisere språket fra det ellevte til det 14. århundret resulterte i at to nye bokstaver ble lagt til i alfabetet («օ» og «ֆ»), som førte til at det armenske alfabetet dermed hadde 38 bokstaver.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=uvA-oV0alP8C&redir_esc=y|tittel=The Heritage of Armenian Literature: From the Oral Tradition to the Golden Age|etternavn=Ouzounian|fornavn=Nourhan|dato=2000-04-01|utgiver=Wayne State University Press|isbn=0814328156|språk=en}}</ref>

En av [[Georg av Narek]]s tekster, kalt ''Klagesangene'' (må ikke forveksles med [[Klagesangene|bibelteksten med samme navn]]), er et eksempler på litteratur skrevet på mellomarmensk. Georg av Narek innførte en ny litterær stil innen armensk, og som førte til at senere armenske tekster hadde høyere kvalitet og tok gjerne for seg sekulære tema. Denne tematiske endringen i hva som ble tatt for seg førte til at at ordforrådet ble utvidet med nye ord. Et dikt av [[Hovhannes Sargavak]] kalt «Et visdomsord», skrevet rundt det 11. århundret, var dedikert til en [[stær]], og legitimerte bruk av armensk til poesi om naturen, kjærlighet og skjønnhet, istedenfor bare religiøse tema, som dominerte tidligere bruk av armensk.<ref name="armenianlanguage">{{Kilde www|url=http://armenianlanguage.org/evolution/language_evolution.html|tittel=ARMENIAN LANGUAGE RESOURCES - Evolution of Armenian Language | besøksdato=2016-11-17|verk=armenianlanguage.org}}</ref> Gradvis reflekteres også befolkningens interesser i andre litterære verk skrevet på armensk. Blant annet tok Konsdantin Jerzinkatsi og flere andre for seg å kritisere kirken og andre sosiale problemer i det armenske hjemlandet.<ref name="armenianlanguage" /> Selv om disse forandringene reflekterte måten litteraturen ble skrevet, både i stil og syntaks, så undergikk ikke språket større endringer i den grunnleggende grammatikken eller morfologien. I denne perioden var også [[parallellisme]] et vanlig litterært virkemiddel når en forfatter skrev med dialekt.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=BFN6SuymI00C&redir_esc=y|tittel=Armenia in Pictures|etternavn=Waters|fornavn=Bella|dato=2008-09-01|utgiver=Twenty-First Century Books|isbn=9780822585763|språk=en}}</ref>

I det 19. århundret ble det armenske hjemlandet delt nok en gang. Denne gangen ble [[Øst-Armenia]] tatt over av [[det russiske imperiet]], mens [[Vest-Armenia]], som var to tredjedeler av det armenske hjemlandet, forble under [[Det osmanske riket|osmansk]] kontroll. Det uvennlige forholdet mellom det russiske og osmanske riket førte til at armensk utviklet seg i to forskjellige retninger. Gjennom det 19. århundret utviklet det seg to konsenttrasjoner av armenere innenfor disse rikene.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=A0uY_tuRcx8C&redir_esc=y|tittel=Cultivating Nationhood in Imperial Russia: The Periodical Press and the Formation of a Modern Armenian Identity|etternavn=Khachaturian|fornavn=Lisa|dato=2011-12-31|utgiver=Transaction Publishers|isbn=9781412813723|språk=en}}</ref> På grunn av forfølgelser flyttet mange armenere i Det osmanske riket til [[Konstantinopel]], mens den samme situasjonen utviklet seg i det russiske imperiet, bare i [[Tbilisi]]. Disse to byene ble hver sin pol for armensk kultur, og utviklet språket i hver sin retning.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=nQPpBQAAQBAJ|tittel=2014|etternavn=Berghaus|fornavn=Günter|dato=2014-05-21|utgiver=Walter de Gruyter GmbH & Co KG|isbn=9783110334104|språk=en}}</ref>

Introduksjonen av nye litterærformer og litterærstiler, i tillegg til nye ideer som spredte seg over Europa, påvirket språket i begge regionene. Dette førte til at moderne armensk, ''asjkharhabar'', trengte å bli hevet opp som et moderne og fullverdig skriftspråk, til sammenligning med [[gammelarmensk]] som hadde blitt arkaisk. Flere dialekter utviklet seg i de armenske regionene, som hadde mange forskjeller, men hadde også mange morfologiske og fonetiske likheter. Basert på dette skilles armensk stort sett i to større dialekter. Forskjellene mellom dialektene i muntlig form er ikke store.<ref>{{Kilde www|url=http://lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=55&menu=004|tittel=Profile of|besøksdato=2016-11-18|dato=1600-12-31|fornavn=UCLA Language Materials|etternavn=Project|språk=engelsk|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161118230818/http://lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=55&menu=004|arkivdato=2016-11-18|url-status=død}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=http://www.languagesgulper.com/eng/Armenian.html|tittel=Armenian|besøksdato=2016-11-18|verk=www.languagesgulper.com}}</ref>
* [[Vestarmensk]], som kom fra armenere som hadde flyttet til Konstantinopel.<ref name=":4" /> Disse snakket stort sett forskjellige dialekter før de flyttet dit, men en standard utviklet seg etter hvert i byen ut ifra de forskjellige likhetene i dialektene. Dette skapte et skriftspråk som generelt var lettere å lære enn gammelarmensk, som var tidligere brukt.
* [[Østarmensk]], som ble basert på [[Jerevan]]-dialekten,<ref name=":4" /> siden mange armenere konsentrert i Tbilisi flyttet fra Jerevan. På samme måte som med vestarmensk, var denne språkformen lettere å skrive og bruke enn det gammelarmensk var.

Bruk av dette nye skriftspråket ble fremmet av brukere av begge dialektene. Det ble vanligere med aviser skrevet på armensk, en utvikling av opplæring i armensk på skoler begynte også. Dette første til høyere lese- og skrivekyndighet i armensk, selv i tynt befolkede områder. Denne fremtreden av litterære verk skrevet på armensk legitimerte bruk av og eksistensen av armensk. Innen starten av det 20. århundret var bruk av moderne armensk som skriftspråk dominerende over gammelarmensk, som åpnet for muligheter til forenkling av grammatikken i språket, både i vest- og østarmensk. Med unntak av noen mindre morfologiske, fonetiske og grammatikkforskjeller, så er vest- og østarmensk ganske likt, som gjør det ganske lett for en som kan den ene dialekten å forstå den andre.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=BFN6SuymI00C|tittel=Armenia in Pictures|etternavn=Waters|fornavn=Bella|dato=2008-09-01|utgiver=Twenty-First Century Books|isbn=9780822585763|språk=en}}</ref>

Etter [[første verdenskrig]] ble eksistensen av disse to dialektene gjort klarere. [[Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk]] endte opp med å bruke østarmensk som sitt offisielle tale- og skriftspråk, mens diasporaen stort sett beholdt vestarmensk som sitt tale- og skriftspråk.

=== Moderne forandringer ===
[[Fil:Panneau près d'Ohanavan.JPG|thumb|Veiskilt skrevet på armensk.]]
De to moderne dialektene, vestarmensk (som gjerne ble skrevet av forfattere i Det osmanske riket) og østarmensk (som gjerne ble skrevet av forfattere i det russiske imperiet), mistet nesten alle sine lånord fra tyrkisk i løpet av det 20. århundret,<ref>{{kilde bok|fornavn=В. В.|etternavn=Акуленко|tittel=Интернациональные элементы в лексике и терминологии|forlag=Высшая школа|år=1980|side=163}}</ref> hovedsakelig etter folkemordet på [[armenerne]].