Redigerer Arendal Smelteverk (avsnitt)

== Forurensning ==
Smelteverket var Norges største [[svovel]]kilde, og var med å bidro med 10% med svovelforurensing til Norges sterkest svovelrammede område, samt hadde massive utslipp av støv og miljøgifter. Fabrikken drev uten rensing av utslipp i en årrekke, helt opp mot slutten rett før smelteovnene ble stengt og utslippene stanset i 2005. Normalt utslipp av svovel lå på 2&nbsp;300 tonn i året. Smelteverket slapp ut i tillegg 410&nbsp;000 tonn [[Karbondioksid|CO2]]-ekvivalenter og 30&nbsp;000 tonn giftig [[Karbonmonoksid|CO]]-gass.

Strømforbruket ved smelteverket var på 1 TWh/år (en milliard kilowattimer), noe som var dengang 1 % av Norges el-produksjon, tilsvarende 1,5 [[Alta kraftverk]].

Det ble undersøkt om sykdommen [[silikose]] forekom blant arbeiderne for første gang i 1938. 32 kiselstøveksponerte arbeidere ble røntgenundersøkt ved [[Sørlandet sykehus Arendal|Arendal sykehus]], uten at sykdommen ble påvist. Allmennpraktiker Andreas Samuelsen (1907–1973), som vokste opp på Saltrød og bodde senere på Eydehavn, mente derimot at det måtte forekomme silikose hos arbeiderne i bedriften. Han fant det første tilfellet i 1940, senere fant han fler. Det ble foretatt nye undersøkelser ved sykehuset i Arendal i 1941 av overlege Ziesler ved røntgenavdelingen og overlege Johan Kloster, og det ble rapportert hele 19 tilfeller til [[Arbeidstilsynet]], fire i stadium I-II, tre i stadium II, to i stadium II-III og ti i stadium III. Alt materiale ble oversendt professor Torleif Dale ved [[Rikshospitalet]]s røntgenavdeling, som fant tilsammen 50 tilfeller, 18 fra 1938-undersøkelsen og 42 fra 1941-undersøkelsen. Av disse var 11 langtkomne og tre med mulig silikotuberkulose.<ref>[http://tidsskriftet.no/article/1397462 Tidsskrift for Den norske legeforening – Da silikose ble påvist ved Arendal Smelteverk]</ref>