Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

=== Spesialoperasjonene Stösser og Greif ===
{{Utdypende artikkel|operasjon Stösser|operasjon Greif}}

Operasjon Stösser var opprinnelig blitt planlagt for morgentimene den 16. desember, men måtte utsettes på grunn av dårlig vær og drivstoffmangel. Det neste tidspunktet var kl. 03.00 den 17. desember, og droppstedet var 11&nbsp;km nord for Malmedy. Målet var veikrysset «Baraque Michel», og [[oberst]] Friedrich von der Heydte skulle ta det og holde det i omtrent 24 timer før 12. SS Panserdivisjon ''Hitlerjugend'' skulle avløse dem.

Det dårlige været gjorde at de 1&nbsp;300 fallskjermsoldatene ble spredt over et stort område, og før klokken tolv på dagen hadde bare 300 klart å samle seg. von der Heydte oppga da planene om å ta veikrysset og ga ordre om å drive [[geriljakrig|geriljaaktivitet]] i området. På grunn av at de var så spredt fikk de allierte inn rapporter om fallskjermstyrker rundt i hele Ardenner-området og brukte mye energi på å sikre sine bakre områder.

For Operasjon Greif gikk det bedre: Oberstløytnant [[Otto Skorzeny]] klarte å få sin engelsktalende bataljon inn blant allierte styrker. Selv om de ikke klarte å ta brua over Maas, klarte de å spre usikkerhet og frykt i et omfang mye større enn avdelingens størrelse skulle tilsi. Til og med general Patton var bekymret og beskrev situasjonen som svært alvorlig 17. desember.

Kontrollposter ble satt opp over alt i de bakre linjer. Dette forsinket forflytningen av soldater og materiell. Militærpolitiet spurte ut soldater om alt mulig de mente enhver amerikaner burde vite, alt fra navnet på [[Mikke Mus]]' kjæreste, [[baseball]]-statistikker og hovedstaden i delstaten [[Illinois]]. Det siste spørsmålet fikk general [[Omar Bradley]], og selv om generalen visste det riktige svaret &mdash; [[Springfield (Illinois)|Springfield]] &mdash; så visste ikke soldaten som spurte ham det, da han trodde det var [[Chicago]]. Resultatet ble at generalen ble holdt i arrest en kort stund.<ref>Liddel Hart 1971, s. 594–595</ref>

Den økte sikkerheten gjorde livet vanskeligere også for de tyske infiltratørene, og flere av dem ble tatt til fange. Under avhør oppga de at de hadde blitt sendt for å drepe general Eisenhower, med det resultatet at generalen nærmest ble holdt i husarrest.<ref name="Liddel_Hart_1971_595–596"/> På grunn av at de ble tatt til fange i allierte uniformer, ble de senere skutt. Dette var i tråd med vanlig praksis på alle sider på den tiden.